Hytte:

Renate falt pladask for minihytta

Familien fra Sauda fant drømmehytta 420 meter over havet. Her har de et fjellvann å bade i, utedo i naustet og 24 kvadratmeter å bo på.

MINIHYTTE: Dette rommet er nesten hele hytta, minus sove- og kjøkkenkroken ved inngangsdøra. Sittebenkene kan bli til seng, oppe på hemsen er det plass til to. Renate har dekket bordet til hyttefrokost. Foto: Irene Jacobsen
MINIHYTTE: Dette rommet er nesten hele hytta, minus sove- og kjøkkenkroken ved inngangsdøra. Sittebenkene kan bli til seng, oppe på hemsen er det plass til to. Renate har dekket bordet til hyttefrokost. Foto: Irene Jacobsen Vis mer
Publisert

Hytta ligger på Tjelmen, en 15 minutters biltur fra hjemmet deres i Sauda. Tjelmen er et gammelt stølsområde, som tatt ut av en norgesreklame.

420 meter over fjorden ligger det, med utsikt mot Nystølsnibba og med Tempereidnuten til høyre. En elv snirkler og snor seg mellom svaberg med lyng og fjellbjørk. Et lite fjellvann, der fire geiter beiter på den store odden, glinser speilblankt i septembersola.

Midt i denne idyllen ligger Navarhaugen, det som en gang var stølshuset til Engjagarden. Nå er stedet hyttedrømmen til familien Rokås. Det gamle stølsområdet teller 18 hytter, de aller fleste er gamle og bitte små. Hyttenaboen til familien Rokås, Aslaug Tangeraas, ga i 2018 ut ei bok om hyttene på Tjelmen. Hun tok for seg hver eneste en og fortalte historien bak, og sånn har også dagens eiere fått et lite innblikk i livet som en gang ble levd i Saudafjellene.

Om Navarhaugen fortelles det at stølshuset brant ned i 1923 og ble bygd opp igjen sju år senere av «utvald furu med kjerneved som er rik på kvae. Det inneheld grove spikrar som sit så fast at ein ikkje kan dra dei ut.»

Falt pladask

For Renate Helle Rokås (45) var møtet med den lille hytta kjærlighet ved første blikk.

– Vi dro og kikket på den før visningen, på en dag med strålende sol. Både ungene og jeg falt pladask. Brede trengte litt mer tid, han tenkte vel mer på alt arbeidet, sier hun og ler.

Hun og Brede Rokås (47) eier hytta som brant ned i 1923 og deretter ble bygd opp igjen i 1930.

Hytter i dette området går som regel i arv, og de føler seg heldige som fikk muligheten til å kjøpe denne perlen. Sommerstid kjører de helt opp, parkerer bilen og går fem minutter fra parkeringsplassen til hytta. Vinterstid er det ingen som brøyter veien, da må de enten spenne på seg felleski og gå i 40 minutter, eller få en av grunneierne til å kjøre opp folk og pikkpakk med ATV.

– Vi ender oftest opp med den siste løsningen, vi kan overhodet ikke pakke lett, ler hun.

EFFEKTIVT: Og sånn ser kjøkkenet ut; lite og kompakt. Som alle de andre hyttene på Tjelmen har de også vann i en kran utenfor hytteveggen. Foto: Irene Jacobsen
EFFEKTIVT: Og sånn ser kjøkkenet ut; lite og kompakt. Som alle de andre hyttene på Tjelmen har de også vann i en kran utenfor hytteveggen. Foto: Irene Jacobsen Vis mer

Smarte løsninger

Den svartmalte hytta er ikke mer enn 24 kvadratmeter. Kjøkkenet er rett innenfor døra, det utgjør kanskje så mye som to kvadratmeter av totalarealet. Bak kjøkkenveggen ligger en sovekrok, den gamle køyesengen er byttet ut med en 1.40 seng, og hevet fra gulvet slik at det er ekstra oppbevaring under.

Her skjules også et enkelt Biltema-toalett, det brukes på vinterstid hvis det er veldig kaldt på utedoen.

Midt i døråpningen, som ikke har noen dør fordi plassen er så liten, henger det fester til en flyttbar stige som brukes for å klatre opp på sovehemsen over kjøkkenet. I stua er det høyt under taket, her er vedovn og en stor plassbygd sittebenk med mye god lagringsplass. Ei hyttebok ligger klar til å få nye minner mellom permene.

– Hytta er et deilig sted å være. Jeg får en god følelse når jeg kommer hit, stedet har en egen ro. Rett utenfor døra finnes et flott turterreng, men noen ganger er det godt bare å være her og gjøre ingenting. Eller bare sitte inne og lese, hekle, eller se på Netflix. Og fordi det er så kort vei, hender det gjerne at jeg tar turen opp alene en dag, bare for å slappe av, forteller Renate.

Med to voksne, to tenåringer og en hund på 24 kvadratmeter gjelder det å bo praktisk og smart, å lage plass til alt en trenger, uten at det blir overmøblert. Den plassbygde sittebenken skjuler derfor mer enn du tror.

Den er bygd av Ikea-kjøkkenskap, og siden seksjonene er smalere enn benken, er det ekstra lagring innerst mot veggen. Hver skuff har sitt tema; spill, kjøkkenutstyr, badetøy/ekstratøy, verktøy og mat. I det ekstra hulrommet inn mot veggen er det plass til batteriene til solcellepanelet. Regulatoren har også fått plass på veggen i det ene skapet. Der er den lett tilgjengelig, men samtidig ikke synlig.

VARMEKILDE: Fra sittebenken i stua ser det sånn ut – døra går ut til kjøkken og sovekrok. Den nye vedovnen brukes til oppvarming, solcellepanelet gir akkurat nok strøm til lampene og å lade telefoner. Veden har fått plass i eplekasser fra Europris. Foto: Irene Jacobsen
VARMEKILDE: Fra sittebenken i stua ser det sånn ut – døra går ut til kjøkken og sovekrok. Den nye vedovnen brukes til oppvarming, solcellepanelet gir akkurat nok strøm til lampene og å lade telefoner. Veden har fått plass i eplekasser fra Europris. Foto: Irene Jacobsen Vis mer

Familiens kokk

Tidligere besto kjøkkenet av en enkel skuffeseksjon med en liten gasskomfyr, og en hylle på endeveggen. Kjøleskap fantes ikke. Ved å ommøblere slik at alt er plassert på langs, har de fått plass til både kjøleskap, utslagsvask med skuffer under og en gasskomfyr. På hyllen over kjøkkenbenken er det plass til gjenstander som brukes ofte.

– Kjøkkenet egner seg fortsatt best for en person om gangen, men heldigvis liker Brede å lage mat, smiler hun.

Både spisebordet og Jær-stolene fulgte med da de kjøpte hytta. De har satt inn ny vedovn, og byttet ut alle solcellelampene med nye lamper som har fått 12-voltsbatterier.

– Det går helt fint å ha et hytteliv på få kvadratmeter både vår, sommer og høst. Men når det blir kaldt og vått ute, er det ikke like praktisk å komme rett inn på kjøkkenet med klær og sko. Og det blir fort litt kaos når skiklær, votter og luer skal tørke på vinteren. Så ja, vi drømmer nok om å bygge på litt for å gjøre hytta mer brukervennlig hele året. Samtidig ønsker vi ikke å ødelegge sjarmen ved hytta, så det må gjøres på riktig måte om vi skal gå i gang.

NAUST PÅ FJELLET: trestien er laget av gamle materialer som lå i naustet da de overtok eiendommen. Veiskiltene har Renate laget av en gammel sengebunn. Foto: Irene Jacobsen
NAUST PÅ FJELLET: trestien er laget av gamle materialer som lå i naustet da de overtok eiendommen. Veiskiltene har Renate laget av en gammel sengebunn. Foto: Irene Jacobsen Vis mer

Gjør det selv

For Renate og Brede har hytta helt siden starten vært et stort gjør-det-selv-prosjekt. Hun tar seg stort sett av interiør og maling, mens Brede er flink til snekring og praktiske løsninger, de to er en god kombinasjon. Stuen, som allerede var malt i ulike nyanser, ble malt hvit, mens sittebenken ble malt svart for å skape mer kontrast i rommet.

De skulle gjerne beholdt trefargen på gulvet, men det var tre ulike typer gulvbord, så da ble det malt grått for å skape helhet. Hun har vært i Ølen på et garveri for å kjøpe skinnreimer og laget egne hemper i stedet for skuffehåndtak, har sydd rullegardiner, heklet eggevarmere til frokostbordet, oppheng til kjøkkenrull og makramé til stua – og ute har hun minst like mange DIY-prosjekter på gang.

Fjellvannet ligger et steinkast fra hytteveggen. Som eneste hytte på Tjelmen har de også et naust på eiendommen sin, det inneholder bod og utedo. Og utenfor, brygge med plass til både langbord, stoler og bålpanne.

Renate har planer om å tømme naustboden og gjøre den om til en etterlengtet utestue, det kommer godt med når hytte-arealet er så lite. Men enn så lenge nyter de milde kvelder utendørs under lyslenkene. Hun har støpt to hesjestaurer i hver sin bøtte med betong for å ha noe å henge dem i. Nå står det en i hver ende av bordet og er stødige stativer for både lys og blomsterpynt.

Skiftet farge

Over den våteste delen av myra har Brede laget en tresti spikret sammen av gamle materialer som lå her fra før. Sommeren 2020 gikk både hytta og naustet fra å være røde til å bli svarte. Renate liker at byggene glir mer naturlig inn i terrenget, selv om den røde fargen også var koselig.

– Jeg har alltid mange ideer og tanker om nye prosjekter og ting som kan gjøres på hytta, men samtidig har jeg ingen problemer med å slå meg til ro og nyte det vi har fått gjort.

Et nytt hyttefelt eller en leilighet midt i skitrekket har aldri fristet. Det var noe som dette de lette etter, og til slutt fant. Smått, ja, men spekket med historie og sjarm. Helt fram til 1940-tallet ble det stølt på Tjelmen.

– På 50-tallet oppfordret fabrikken i Sauda sine ansatte til å tilbringe mer tid i fjellet, og faktisk ga de tilskudd til dem som ville bygge seg hytte. Noen av hyttene her på Tjelmen ble bygd nettopp på den tiden. Og jammen gjør fjellufta oss fortsatt godt, sier Renate.

Oppdag mer mote, livsstil og historier fra virkeligheten på KK.no

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer