TAKKNEMLIGHET: – Forskning har vist at når du er takknemlig, produserer du lykkehormoner i stedet for stresshormoner, sier Rikke Østergaard. Foto: Stine Heilmann
TAKKNEMLIGHET: – Forskning har vist at når du er takknemlig, produserer du lykkehormoner i stedet for stresshormoner, sier Rikke Østergaard. Foto: Stine Heilmann Vis mer

Takknemlighet:

Rikke fryktet at hun var kreftsyk: - Jeg brukte takknemlighet som metode for å komme meg gjennom dagen

Da Rikke Østergaard gikk og ventet på svar om hun var kreftsyk eller ikke, begynte hun å leve minutt for minutt i takknemlighet.

Å være takknemlig er en følelse vi kjenner altfor sjelden på. Det mener sosiologen Rikke Østergaard. Slik var det også for henne da hun ble rammet av to store sorger etter hverandre. Da ble takknemligheten en redning.

Først mistet Rikke lillebroren sin. Et par måneder senere ble hun selv syk, og i flere uker kunne ikke legene si om det var kreft eller ikke.

– Hvis jeg ikke hadde jobbet med å flytte fokuset fra redsel til takknemlighet, er jeg ikke sikker på at jeg hadde kommet meg gjennom det, skriver hun i dag i sin bok «Tak!», som handler om storheten i det lille ordet.

– Da jeg fikk vite at jeg kanskje hadde kreft, ble jeg svært urolig. Men jeg visste at hvis jeg ga etter for uroen, ville jeg bli fullstendig forstyrret, og jeg ville blitt en dårlig mamma for mine barn – uansett om svaret var positivt eller negativt. Dessuten visste jeg at uro bryter ned immunforsvaret. Så da la jeg alt jeg hadde foran meg til side og begynte å leve ett minutt om gangen. Jeg tenkte: «Hvis dette er mine siste dager på jorden, hva har jeg å være takknemlig for?» Og jeg begynte aktivt å verdsette alt rundt meg – framfor alt mine barn og mine venner, forklarer Rikke Østergaard.

Det betydde ikke at bekymringene forsvant, men at andre følelser ble forsterket.

– Hver gang en bekymring dukket opp, fokuserte jeg på hva jeg hadde å være takknemlig for i nået. Jeg kikket på gresset og himmelen, og jeg tenkte på det gode livet jeg hadde hatt og hadde. Og det førte til at jeg faktisk følte meg lykkelig i den perioden, samtidig som jeg var vanvittig redd.

LES OGSÅ: Une slet med angst - naturen ble medisinen

Takknemlighet = lykke

Etter noen uker fikk Rikke Østergaard vite at hun var frisk. Det var ikke kreft hun led av.

– Det var jo som å vinne en milliard! Likevel gikk det ikke mange dager før jeg følte meg litt smådeprimert. Jeg begynte å irritere meg over uvesentligheter igjen, som hvorfor ikke tallerkenene ble satt inn i oppvaskmaskinen. Og jeg kom på at det var fordi jeg hadde sluttet å være så intenst takknemlig. Derfor begynte hun å bruke denne teknikken igjen.

Og i dag har Rikke Østergaard, som er utdannet sosiolog, skrevet en bok om betydningen av å si «takk» og kjenne takknemlighet.

– For meg ligger det en samhørighet i ordet takk. Det knytter oss til tingene og menneskene vi har rundt oss, sier hun. I boken har Rikke samlet en rekke forskningsresultater om hvilke effekter takknemlighet kan gi, for eksempel i forhold til stress.

– Når vi er stresset, produserer vi adrenalin og kortisol. Og kortisolen trigger et sentrum i hjernen som gjør at vi får flere og flere negative tanker. Det er en naturlig forsvarsmekanisme som i årtusener har hjulpet oss å overleve. Men i dag er det mer sannsynlig at det som stresser oss, er en irriterende e-post enn en bjørn som angriper. Og da er ikke dette stresset formålstjenlig.

Det er da takknemligheten kan komme inn i bildet:

– Forskning har vist at når du er takknemlig, produserer du lykkehormoner i stedet for stresshormoner – og produksjonen av kortisol blir avbrutt. Det vil si, du kan fortsatt være stresset, men de negative tankene stopper opp. Dessuten er takknemligheten, ifølge Rikke, også nyttig hvis det er noe du gjerne vil ha mer av i livet ditt. Og det er ikke snakk om noe hokuspokus.

– Det er jo slik at hvis du smiler til andre, så smiler de tilbake. Og hvis du for eksempel ikke har jobb og er bekymret over det, så utstråler du noe, mens du utstråler noe helt annet om du er tilfreds med det du har. Og ettersom de aller fleste liker å omgås andre som er takknemlige og tiltrekkes av glade, sprudlende personer, er det mest sannsynlig at den takknemlige personen klarer seg best i jobbintervjuer, sier hun.

LES OGSÅ: Tvillingbrødrene Vetle og Emil fikk kreft

Materiell takknemlighet

Rikke tror også at takknemlighet faktisk kan lede til bedre økonomi.

– Jeg mener ikke at pengene plutselig kommer dalende fra himmelen når du er takknemlig for det du har. Men om du fokuserer på, og verdsetter det du har, vil du komme til at du ikke savner så mye som du kanskje trodde, sier hun, og gir et par konkrete eksempler fra sitt eget liv der takknemligheten har bidratt til å bringe inn mer penger.

– Tidligere var det slik hos oss at vi tenkte på hva vi hadde lyst til å spise, og så gikk vi og handlet det. Men med takknemlighet overfor det vi allerede har, har vi flyttet oppmerksomheten til det som allerede finnes i kjøleskapet og hva vi kan lage av det. Vi har ikke gjort det for å spare penger, men det fører likevel til det.

- Takknemligheten har også forandret hvordan jeg forholder meg til ting. Jeg elsker klær, men nå har jeg en regel om at jeg skal kvitte meg med ett plagg før jeg skaffer meg et nytt. Og hvis jeg egentlig liker det plagget jeg har, så bør jeg jo i stedet bruke det – og da trenger jeg ikke kjøpe det nye. Sånn sett får jeg også mer penger til overs.

Men hvordan kan vi egentlig være så utakknemlige at vi rett og slett må øve oss på å verdsette det vi har? En forklaring er at vi helt enkelt ikke er skapt for å være takknemlige. Vi er skapt for å overleve.

– Vi reagerer som urmennesker, og de ville ikke klart seg lenge hvis de hadde sittet i en hytte og vært fornøyd. De måtte ut og skaffe mat. Men nå er vi kommet så langt i utviklingen at vi ikke trenger å grabbe til oss. Vi trenger ikke å være i overlevelsesmodus, sier Rikke Østergaard. I boken beskriver hun også hvorfor mange av oss aldri blir tilfreds:

– Når vi har fått det vi drømmer om, blir vi vant til det, høyner våre forventninger og begynner å drømme om noe enda større.

Tre ting hver kveld

Ifølge psykolog Leon Festinger er vi bare takknemlige i det øyeblikket vi får det vi har lengtet etter, for vi er blitt bortskjemte over så lang tid at vi tar velstanden for gitt. For å unngå å havne i den tilstanden der vi hele tiden vil ha mer – og ikke er fornøyd med det vi får – mener Rikke Østergaard at vi er nødt til aktivt å øve oss på takknemlighet. Og man kan med fordel begynne med å takke seg selv.

– Mange av dem jeg jobber sammen med, har vanskelig for å være takknemlig overfor seg selv. Spesielt kvinner er lite flinke til å føle seg fornøyd med alt de utretter. Selv om de har utført 30 oppgaver på jobben, handlet, laget mat og tatt en klesvask, synes de ofte at de burde gjort 20 ting til. Så vi burde bli flinkere til å bli fornøyd over alt det vi har gjort og skryte av oss selv hver gang vi har huket av en oppgave.

En annen velkjent «føle seg bra-teknikk» er å avslutte hver dag med å konkretisere hva du er takknemlig for i ditt liv. Det gjør Rikke Østergaard.

– Jeg har gjort det til en vane at jeg før jeg sovner, tenker jeg på tre ting som jeg er takknemlig for fra dagen som har gått, sier hun, og påpeker at det helst skal være noe nytt hver kveld. Da er det mer sannsynlig at det framkaller den sanne og gode følelsen av takknemlighet.

Sist, men ikke minst, handler takknemlighet om å huske å takke hverandre. Både dem vi elsker og bussjåføren, butikkpersonalet eller legen, som alle hjelper oss på ulike måter.

Som Rikke Østergaard sier:

– Mange av dem kan synes at de ikke trenger å bli takket, for de «gjør jo bare jobben sin». Og ja, det er sant, men jeg er glad for det likevel.

LES OGSÅ: For tre år siden fikk Hedda diagnosen svulst på hjernen.

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: