Flemming Møldrup (50) er gift med Rikke Møldrup Rasmussen (49) (f.h.), men han deler leilighet med sin venninne og kollega Nicoline Olesen (48) og sin datter Yoko (12). Rikke bor sammen med sin datter Molly (16). Hun har også sønnen Gilbert (22). FOTO: Robin Skjoldborg
Flemming Møldrup (50) er gift med Rikke Møldrup Rasmussen (49) (f.h.), men han deler leilighet med sin venninne og kollega Nicoline Olesen (48) og sin datter Yoko (12). Rikke bor sammen med sin datter Molly (16). Hun har også sønnen Gilbert (22). FOTO: Robin Skjoldborg Vis mer

Forhold:

Rikkes ektemann bor med en annen kvinne

I fjor giftet Rikke og Flemming seg. Kort tid etterpå sa han at han ville flytte sammen med Nicoline. Det syntes Rikke var en god idé, og her forklarer hun hvorfor.

Publisert

Flemming og jeg har kjent hverandre i flere år. Vi har alltid hatt dyp respekt og sympati for hverandre, men det var først i januar i fjor at vi begynte å date. Og så ble vi gift den 5. juli. Men vi valgte ikke å flytte sammen.

Da vi ble kjærester, bodde Flemming i Holbæk, men han bestemte seg nylig for å flytte tilbake til København for å være nærmere datteren sin, Yoko, og på grunn av vårt kjærlighetsforhold. Han flyttet sammen med sin venninne og forretningspartner Nicoline, som han også hadde bodd sammen med før han flyttet til Holbæk.

Mitt og Flemmings forhold startet et annet sted enn de andre forholdene jeg har vært i. Jeg har hatt andre kjærlighetseventyr bak meg og har bagasje, og det har gjort at jeg kunne se at den tradisjonelle veien ikke var den eneste. Etter at jeg ble skilt fra mine barns far, flyttet jeg sammen med en annen kjæreste, men det tok også slutt.

– Det er nesten som om omverdenen har større utfordringer med måten vi lever på enn det vi selv har, sier Nicoline Olesen, som sitter til venstre i sofaen her, og som deler leilighet med Rikkes ektemann Flemming. FOTO: Robin Skjoldborg
– Det er nesten som om omverdenen har større utfordringer med måten vi lever på enn det vi selv har, sier Nicoline Olesen, som sitter til venstre i sofaen her, og som deler leilighet med Rikkes ektemann Flemming. FOTO: Robin Skjoldborg Vis mer

Bare fordi man selv er en del av et kjærlighetseventyr, er det jo ikke nødvendigvis slik at ens barn opplever det på samme måte. De er kanskje helt andre steder. For eksempel hadde ikke min datter kommet over min og hennes fars skilsmisse da jeg flyttet sammen med min tidligere kjæreste. Det at vi endte med å gå fra hverandre, lærte meg at kjærlighet ikke overvinner alt.

Det er for eksempel ikke sikkert at kjærligheten overlever hele pakken med dine og mine barn. Så det at Flemming og jeg lever som vi gjør, er fordi vi vil ta vare på kjærligheten. Jeg er kommet til den erkjennelsen at man er nødt til å ta seg selv alvorlig og lære av sine erfaringer. Så samtidig som vi har valgt bort noe ved ikke å bo sammen, har vi fått noe nytt. Vi vil gjerne at kjærligheten skal vare, og det er ikke sikkert at den ville ha gjort det hvis vi hadde flyttet sammen. Man kan si at den måten vi lever på, er kjærlighetsversjon 3.0.

I korte øyeblikk kan vi gjerne snakke om å bo sammen, men vi har ikke økonomi til en ordning hvor det ville fungere, derfor ville det endt med et kompromiss, der vi måtte bo i en litt for liten leilighet med min tenåringsdatter og Flemmings datter på tolv år. Og det er jo ikke bare dem som vil være der. Våre venner, barnas venner og kommende kjærester være der. Det skal overnattes og så videre.

Det ville være to familier med barn i forskjellige aldre som skal helt ulike ting og som er i forskjellige stadier og har ulike behov. Og det er jeg blitt oppmerksom på med alderen, at selv om man forelsker seg, så er det noen barn i bagasjen, og dem må man ta hensyn til. Jeg har også hatt barn dobbelt så lenge som Flemming, så min rolle som oppvartende forelder for mine barn, er snart over. Selv om barn er fantastiske, så er jeg et sted hvor jeg har begynt å synes at det er deilig å tenke på et liv hvor man får en annen foreldrerolle og tid til å fordype seg i andre ting.

Man har et ansvar for å passe på de små menneskene man har satt til verden. Jeg kjenner kvinner som etter at de er blitt skilt, sier at de aldri skal ha en mann igjen, men jeg synes ikke man skal si nei til kjærligheten. Jeg vil gjerne være sammen med et annet menneske og vise mine barn hva kjærlighet er.

Selv om Flemming og jeg valgte ikke å flytte sammen, giftet vi oss. Det var viktig for oss å binde en sløyfe om kjærligheten og vise at vi passer på hverandre. Å vise hverandre at vi har valgt hverandre, også selv om vi har valgt bort dager med hverandre. Før jeg ble gift, visste jeg ikke hvor stor betydning det ville ha for mitt sjeleliv å bli gift, men det har det hatt. Jeg vet at det er han og jeg. Det med å si ja og gifte oss betyr at det er en helt annen tidshorisont. Det høres kanskje merkelig ut at vi giftet oss så raskt. Men det er jo det kjærligheten kan. Den får en til å lette på lokket, og hvis man ikke tør følge med og slippe den fri når den er der, så gir den jo ikke mening i dette livet. Det er viktig at vi tør elske og lytte til oss selv.

Det er ingen sjalusi mellom Nicoline og meg. Vi er venninner og har kjent hverandre i mange år, og vi trener og isbader sammen. Sammen med min andre venninne og forretningspartner, Stine, var Nicoline også den eneste som var til stede da Flemming og jeg giftet oss. Hun er en gave i vårt liv, og hun er også en gave for mine barn.

– Det er flere som har vært gift i mange år som sier: «Å, det høres fint ut», forteller Rikke, som selv synes det har vært deilig å få røske litt opp i sitt indre konservative jeg. FOTO: Robin Skjoldborg
– Det er flere som har vært gift i mange år som sier: «Å, det høres fint ut», forteller Rikke, som selv synes det har vært deilig å få røske litt opp i sitt indre konservative jeg. FOTO: Robin Skjoldborg Vis mer

Selv om man sier at kjernefamilien er i oppløsning, så ligger det dypt i oss at det er sånn vi skal forenes. Det er mange som synes at den måten vi lever på, er underlig. Men når man begynner å fortelle dem om det og hvordan det fungerer, ser jo de fleste at det er skikkelig bra – for eksempel det med at man gleder seg til å møtes. Det er flere som har vært gift i mange år, som sier: «Å, det høres fint ut.»

Flemming og jeg bor 350 meter fra hverandre. I praksis er det slik at vi er mye sammen når Yoko er hos moren sin. Og når Flemming har Yoko, kommer de på besøk til oss. De kommer og spiser, og vi drar kanskje på kino, og så drar de hjem til seg selv etterpå. Eller min datter og jeg drar over til Flemming og Nicoline og spiser. På den måten har vi fått skapt noen rammer som alle liker. Samtidig har vi også erkjent at vi har behov for å være alene, og det tar disse rammene hensyn til.

Tidligere har jeg nok vært av den oppfatningen at er man sammen, så skal man også være sammen, men nå har jeg flere forhold bak meg og har også levd fem år alene, noe som har gjort at jeg har skapt noen andre rammer for livet mitt. Og det å oppleve at det kan fungere på denne måten, er virkelig et privilegium. Den usikkerheten over ikke å leve tradisjonelt har jeg ikke lenger, og det har vært deilig å få røske litt opp i mitt indre konservative jeg.

Fordi vi lever hver for oss, har vi også planer på hver vår kant. Så når vi for eksempel blir invitert til fest, kan det være at Flemming ikke kan, og så dukker jeg bare opp alene. Når jeg sitter alene ved bordenden, kan mitt romantiske hjerte briste litt. Flemming og jeg er sammen i hjertet og i sjelen, men ikke alltid sammen om det praktiske. Men jeg er vant til å ta beslutninger og gjøre mange ting selv.

Drømmen vår er å flytte sammen når barna har flyttet hjemmefra. Gjerne nært ved sjøen. Med noen surfebrett, morgenkaffe, samtaler om livet og tid til langsomhet sammen. Mye sammen!

Flemmings datter Yoko (t.v.) og Rikkes datter Molly er blitt gode venner. FOTO: Robin Skjoldborg
Flemmings datter Yoko (t.v.) og Rikkes datter Molly er blitt gode venner. FOTO: Robin Skjoldborg Vis mer

Dette sier Flemming

– Det at vi bor slik, gjør at vi slipper å streve med de problemene som følger med det å sette sammen en ny familie. Rikke har en datter på 16 som bor hjemme, og jeg har Yoko på 12, og de er begge søte og herlige, men de skal også definere seg selv som mennesker, og det kan bety diskusjoner, konflikter og dører som smelles igjen. Og det er befriende at vi ikke skal diskutere dette. På den måten passer vi på relasjonen, samtidig som vi også tar vare på familien vår. De blir ikke tvunget sammen, men blir langsomt tilpasset hverandre. Og slik det er nå, liker barna våre hverandre godt. Yoko spør ofte om vi ikke skal ringe til Rikke og Molly, fordi hun savner dem.

Rikke og jeg har både tid til hverandre og tid til oss alle sammen. Sånn sett er det en vidunderlig konstellasjon. Samtidig har vi også tid til å gjøre ting hver for oss. Rikke vil gjerne meditere og gjøre yoga, og jeg vil gjerne surfe og skrive. Det ville vi selvfølgelig kunne gjort hvis vi bodde sammen også, men det er litt mer energi i det når man er alene. Samtidig savner vi også hverandre, og det er bra – det er nesten som mennesker som faster.

Nicoline er en av mine beste venner, og vi har bodd sammen i flere omganger og er svært glad for det. Jeg har ingen faste forestillinger om hvordan ting bør være – verken i mitt arbeidsliv, kjærlighetsliv eller i måten jeg bor på. Jeg har ingen normer, men synes at det er viktig at vi gjør det som gjør oss glade. Og akkurat nå er det dette. Men det er ingen tvil om at Rikke og jeg skal flytte sammen på et tidspunkt.

Dette sier Nicoline

– Flemming og jeg har kjent hverandre i 20 år. Vi har bodd sammen i flere omganger, og han er en av mine beste venner. Jeg har ikke barn selv, men er gudmor til Flemmings datter, Yoko, så vi er en slags familie.

Rikke er venninnen min, og vi var venninner før hun og Flemming møtte hverandre. Og det at hun nå kommer hjem til oss, er bare utrolig koselig. Det er en utvidelse av familien min og ikke noen utfordring. Samtidig er jeg også så heldig at Rikkes datter Molly er kommet mer inn i livet mitt etter at Rikke og Flemming giftet seg. Jeg vokste opp i kollektiv og liker å ha folk rundt meg.

Jeg mener at man kan være mer åpen overfor at familiekonstellasjoner kan være forskjellige. Det er nesten som om omverdenen har større utfordringer med måten vi lever på enn det vi selv har. Mange er veldig konforme når det kommer til hvordan man skal bo eller være i et forhold. Og jeg tror de ville gjøre seg en stor tjeneste ved å være mer nysgjerrig på om de egentlig bor og lever som de egentlig vil.

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer