Rita Bakkens døgn (52) hadde tilsynelatende mer enn 24 timer, som hun rullerte mellom barn, mann, jobb, trening – og av og til litt mat og søvn. I 15 år drev familien Løvlia skistue i Nordmarka, der Rita hadde 15-18 timers arbeidsdag sju dager i uka. Kun om sommeren kunne hun ta fri i helgene.
– Det var en livsstil, og vi trivdes med å jobbe sammen, sier Rita.
Barna Betine (21) og Brage (16) var små, og mannen Vidar hadde også nok å gjøre. Men det er Rita som er familiens organisator og baker, det var full rulle hele tiden.
Treningsmotivator Yngvar Andersen fikk tusenvis opp fra sofaen. Så ble han selv utbrent
Et slør foran øynene
De valgte å avslutte på Løvlia i august 2016 og flyttet til Jevnaker. De siste fem årene på Løvlia drev Rita også bakeri i Hønefoss. Etter hvert ble det to bakerier og en undertøysforretning.
– Jeg kan ikke huske at jeg ikke var svimmel og følte jeg hadde slør foran øynene, sier Rita.
– Sånn hadde det vært de siste 15 årene, og jeg regnet med at det bare var slik jeg var.
Men i september 2018 smalt det. Rita var på jobb, da hun fikk intense smerter i tinningene og delvis mistet synet. Hun var kvalm og klarte nesten ikke å stå oppreist, og hennes medarbeider ble redd.
Rita ringte til legevakten på Ringerike sykehus, men fikk beskjed om å ringe til fastlegen. Der kom hun ikke gjennom. Rita har beholdt fastlegen sin i Bærum, fra den tiden hun bodde der.
– Dagen etter bare kimset jeg av episoden, og ble med Betine på intervalltrening på rulleski. Jeg var ikke sliten i kroppen, og uansett hvor mye jeg har hatt å gjøre, har jeg alltid tatt meg tid til trening.
Rita ser i etterkant at avkoplingen hun fikk med jevnlig trening nettopp var nøkkelen til at hun klarte å reise seg igjen etter at hun møtte veggen. Uten treningen tror hun utfallet kunne blitt mer dramatisk.
Jocelyn ble utbrent i 20-årene: - Jeg gikk på autopilot
Mistenkte hjerneslag
Da Rita fortsatt hadde uutholdelige smerter i tinningene etter en uke, bestilte hun hastetime hos fastlegen i Bærum. Da gikk alt plutselig kjapt. Hun bommet på en del tester, som for eksempel å ha kontroll på tunga, og legen mente hun kunne ha hatt et hjerneslag.
Via Bærum sykehus gikk turen til Lillehammer sykehus, der en rekke tester og prøver blir tatt. Mannen var sjåfør.
– Jeg ble tatt utrolig godt vare på av de flinke legene og pleierne på sykehuset. Og det ble frem og tilbake mellom hjemmet og nevrologisk på Lillehammer og Gjøvik hele den høsten, sier Rita.
– Men jeg turte ikke å sykemelde meg. Jeg hadde nettopp ansatt en konditor som akkurat hadde blitt pappa, så hvis jeg også ble borte fra jobb, ville begge bakeriene gå konk. Dermed jobbet jeg hver dag, når jeg ikke var på sykehuset.
Det måtte jo gå galt
I januar 2019 begynte Rita å få «black outs». Hun hadde mange episoder der hun blant annet la ut på løpetur, men ikke husket hva hun hadde gjort. Da hun kom til seg selv i mørket i skogen, skjønte hun ikke hvor hun var.
En gang ble hun så redd da hun «våknet», at hun ikke klarte å snakke på flere timer etter at hun kom hjem. Mann og barn ble livredde, og det var først da hun så redselen som lyste i øynene deres, at Rita forsto at dette ikke gikk lenger.
– Jeg måtte si fra hvor jeg skulle og hvor lenge jeg ble borte. Ja, til og med når jeg bare var ute med søpla, ville familien vite det, sier Rita.
– Nå skjønner jeg dem veldig godt.
– Det jævligste jeg har gjort!
– Jeg følte meg så skamfull da jeg bestemte meg for å redde mitt eget liv og legge ned bedriftene. Å gå inn på Tinghuset og begjære oppbud er det jævligste og vanskeligste jeg noen gang har gjort. Jeg følte meg rett og slett udugelig. Hva med alle mine ansatte, som ikke lenger hadde en jobb å gå til?
Rita tenker to år tilbake. Da hun var nedlesset i gjeld og hodet var som en fullstappet harddisk. Det måtte bli krasj. Men Rita glemmer aldri det gode rådet hun fikk, og som hun følger:
– Se fremover! Det du har gjort, får du allikevel ikke gjort noe med.
Hun søkte råd og hjelp hos flere, og er svært takknemlig for støtten hun fikk, både fra fagfolk og ikke minst fra Vidar, Betine og Brage. Hun satte av til de gode samtalene, og innså at hun sjelden hadde tatt seg tid til bare å være kone og mamma.
Mental trening
Avgjørende for Rita var også dette - at hun begynte med mental trening.
– Jeg hører mange myter om mental trening og mange tror at de som bruker mental trener er psykisk svake eller har store problemer, sier Astrid Lauritzen, mental trener hos dinmentaltrener.no.
– Det stemmer ikke. Mange bruker mental trener for å få lære mentale ferdighetene slik at de klarer å stå i krevende situasjoner over tid og kanskje også ha glede av den prosessen mens den står på.
Rita hadde samtaler med en mental trener, som jobber etter samme prinsipp som Astrid Lauritzen. Hun fikk hjelp til å sette tingene i perspektiv. Og det var godt å høre at andre hadde hatt det på samme måte, og blitt friske.
Rita hadde aldri tidligere tenkt over hvordan hun egentlig hadde det, og fikk nå satt ord på følelsene. Hun sier selv at både mental og fysisk trening var helt nødvendig for å komme på rett kjøl igjen.
Lauritzen forteller at mental trening handler om en systematisk og kontinuerlig trening av de mentale ferdighetene, som gjør at vi får utnyttet ressursene våre på best mulig måte. Dette gjør at vi sannsynligvis vil prestere bedre over tid, bli bedre kjent med oss selv og vi blir gode på å få en god balanse i det vi holder på med.
Motivasjon, selvtillit, fokus/konsentrasjon, målsetning, spenningsregulering, indre dialog, visualisering og konkurranseforberedelser er eksempler på mentale ferdigheter som er viktig å jobbe aktivt med.
– Notisblokken reddet livet mitt!
Det første legen ba Rita om, var å kjøpe en notisbok. Der skulle hun lagre alle opplysninger og avtaler, ikke i hodet. Det var uvant, men det funket, og den blå boka ble etter hvert uunnværlig. Hun har også blitt vant til å bruke mobilen som notatblokk.
– Selv om jeg elsker permer og papirer, lagret jeg alt i hodet. Jeg kan fremdeles fortelle bak hvilket skilleark i hvilken perm vi kan finne et bestemt papir fra Løvlia-perioden. Og når jeg til og med lagret slike uvesentlige detaljer, ble det for mye.
– Jeg følte at jeg mistet meg selv, som om jeg hadde lagt meg ned i en kiste, låst og ikke kunne finne nøkkelen, sier Rita.
– Jeg som er så utadvendt, orket ikke å snakke med folk. Det var litt sånn som når barn leker gjemsel: «Bare jeg lukker øynene, så ser de meg ikke. Jeg kan bare stå her.» Logikken var helt borte, jeg ble deprimert og lei meg over å se meg selv «forsvinne».
Rita skjønte at sykmelding var nødvendig.
Blir trygg på hvem man ønsker å være
Astrid Lauritzen forteller at en mental trener jobber mye med å kartlegge det som forstyrrer klienten i hverdagen. Sammen finner de løsninger på hvordan dette kan løses, slik at klienten kan legge dette bak seg og komme videre.
– Erfaringen min er at dette kan brukes på mange områder i livet og av alle typer mennesker. Jeg har jobbet med flere som har «møtt veggen», og som har hatt stor effekt av mental trening, sier Lauritzen.
– Felles for disse personene er at de ikke har hatt en god balanse i livet, og at dette har ført til mye stress og bekymringer. De har hatt mange overbevisninger om hvordan livet burde leves og ikke tenkt så mye på hvordan de ønsker å leve livet. I tillegg har de ofte hatt mange forstyrrelser som har ført til mye stress, stor arbeidsmengde og lite søvn over tid.
Lauritzen forklarer at det å bruke mindfulness, verdicoaching og mental trening i slike situasjoner vil bidra til at du får endret fokus og blir bedre på å kommunisere med deg selv. De aller fleste opplever også å få økt energi og de blir mye tryggere på hvem de er og hvem de ønsker å være.
Oppskriften virker
Rita er nå tilbake i jobb, ikke som eier, men som ansatt i en bedrift. Hun stortrives som daglig leder for Bakeriet og Norgesglasshuset på Hadeland Glassverk. Hun har lagt den tunge tiden bak seg, og vil aldri tilbake dit hun var. Nå er hun frisk, og får tid til akkurat det hun vil, uten å stresse seg syk.
– Jeg har lært å endre tenkemåte. Jeg gjør en oppgave med det samme. Prioriter. Jeg lever her og nå, og utsetter ikke dagens planer på grunn av været eller noe annet. Rita lever etter prinsippet:
– Hvorfor utsette til i morgen det jeg kan gjøre i dag?
– Alt jeg planlegger blir gjennomført, men planene blir ikke lenger lagret i hodet mitt, ler Rita og peker på notisboka, som fremdeles er gull verdt.
Hun slipper å utsette ting, og får mer ro og struktur i hverdagen. Rita er overrasket over hvor mye hun får gjort, når hun gjør én ting av gangen.
– Jeg som trodde jeg var så effektiv, fordi jeg var rå på multitasking, ler hun.
Rita synes det aller beste er at de har en langt bedre dialog i familien nå enn tidligere. De snakker sammen om alt, og har tid til hverandre.
– Uten samtalene, treningen og den blå boka, hadde jeg ikke klart å sette på håndbrekket og si stopp. Jeg har lært å være glad i meg selv, til tross for at jeg måtte gi opp litt av drømmen min, smiler Rita.
– Livet er godt å leve. Jeg har også mer glede av ski- og løpeturer, når jeg virkelig ser naturen rundt meg. Det tok mange år, men endelig er jeg tilstede i mitt eget liv.
