Ortoreksi

Rita var så besatt av å spise sunt at hun ble syk

Angsten og kontrollbehovet styrte i flere år Ritas liv. Da hun ble mor, kom vendepunktet. – Jeg hadde ikke ansvar for bare meg lenger, sier hun.

Rita var så besatt av å spise sunt at hun ble syk
Publisert
Sist oppdatert

– Det begynte med at jeg ønsket å ta av et par kilo. Etter hvert eskalerte det, sier Rita Eriksson (27).

Problemene tok ti år av livet hennes. I dag jobber hun som personlig trener og hjelper og motiverer andre. Hun har fått sønnen Iver (1,5) og bor sammen med samboeren Geir (33) i Stjørdal, like utenfor Trondheim.

– Livet er blitt godt å leve igjen. Jeg er fornøyd og har fått livs­gnisten tilbake.

Østfold i 2004: Rita (17) har holdt på med idrett siden hun var syv år. Hun er i toppen av livredningsmiljøet for juniorer. Etter hvert kommer ønsket om å ta av et par kilo, for å kunne flyte lettere og prestere bedre.

– Jeg ville hevde meg. Noe jeg fikk bekreftet da jeg gikk ned i vekt. I starten kom resultatene, men etter hvert sank prestasjonene i takt med fettprosenten. Men jeg higet etter mer – etter å bli enda bedre.

For lite kroppsfett førte til at menstruasjonen forsvant da hun var 17 år. Innen toppidrett er det normalt at den kan utebli en stund, men så kommer den tilbake. Rita fikk den først tilbake tidligere i år.

– Jeg ble så glad. «Endelig!» For meg var det et sunnhetstegn, sier Rita.

I flere år led Rita av ortoreksi, som blir omtalt som den fjerde spiseforstyrrelsen.

– Jeg var opptatt av kvaliteten på maten framfor mengden av mat. Dette kombinert med mye og hard trening, uten nok næring, var i flere år livsstilen min.

PERSONLIG TRENER: Som instruktør er Rita opptatt av å formidle hvor viktig det er at kropp og sinn spiller på lag.
PERSONLIG TRENER: Som instruktør er Rita opptatt av å formidle hvor viktig det er at kropp og sinn spiller på lag. Vis mer

Les også: Har du migrene, kan det være at du puster feil!

Slet sosialt
Måltidene var alltid nøye planlagt, og Rita trente opptil to ganger om dagen. I sosiale settinger slet hun. For hva skulle hun si når hun ble tilbudt et kakestykke. Nei? Hun sa jo alltid nei. Hva tenkte de andre om henne egentlig?

– Jeg unngikk sammenkomster som innebar mat. Jeg hadde ikke kontroll i sånne settinger.

Søsknene til Rita reagerte på at hun ble tynnere. Rita glemmer aldri da storebroren kom og hentet henne på treningssenteret etter en treningsøkt. «Nå drar vi på butikken og kjøper mat». Rita turte ikke annet enn å høre på ham.

Helsesøsteren sendte Rita til legen. Han målte Ritas BMI (kroppsmasseindeks), men konkluderte med at hun ikke var syk nok til å få hjelp.

– Jeg lå akkurat i grenseland til å være undervektig, men ikke nok til å få hjelp. Her hadde jeg tatt mot til meg og bedt om hjelp, men opplevde å bli avvist. Det var et nederlag.

Kvitt fettfobien
Rita begynte å gå til psykolog. Det ble ikke vellykket.

– Vi hadde ikke kjemi. Jeg husker at jeg tenkte: «Jeg skal aldri snakke med psykolog igjen». I dag råder jeg andre til å ta imot samtaler hos en utenforstående når livet er tungt. Det hjelper, men jeg var ikke moden nok til å skjønne det den gangen.

Angsten la lokk på livsgleden. Hver morgen våknet Rita med en klump i brystet. Det eneste som sto i hodet hennes – og som hjalp – var å trene.

– Det var terapi. Jeg følte meg alltid bra og «ren» etterpå. Men det var en kortvarig lykke. Neste dag hadde jeg like mye angst.

På sitt tynneste var Rita så tynn at brystbeinspissen helt tydelig var synlig.

– En morgen så jeg meg i speilet og tenkte: «Sånn kan det ikke fortsette, jeg må ha hjelp», erindrer hun.

Hun oppsøkte en osteopat. Hun var skremt over seg selv og hvor langt ting hadde gått.

– Jeg ønsket inderlig å bli frisk, men visste ikke hvordan.

Hos osteopaten lærte Rita om næring og hvor viktig det var å få i seg nok mat for å fungere optimalt.

– Han hjalp meg å bli kvitt fettfobien. Jeg spiste havregrøt med fløte bare fordi han hadde bedt meg om det. Fordi jeg hadde tillit til ham, gjorde jeg som han sa.

BAUTA: – Geir er ikke bare kjæresten min, men også min bestevenn og samtalepartner. Forholdet vårt har blitt sterkere etter det vi har vært gjennom, sier Rita.
BAUTA: – Geir er ikke bare kjæresten min, men også min bestevenn og samtalepartner. Forholdet vårt har blitt sterkere etter det vi har vært gjennom, sier Rita. Vis mer

Les også: Fett er ikke farlig!

Møtte kjærligheten
Etter videregående ønsket Rita å gå befalsskolen.

– Jeg gikk gjennom en mengde fysiske tester, som jeg scoret høyt på. Men da de leste i journalen min at jeg hadde spiseforstyrrelse, ble jeg ikke tatt opp. «Så vil de ikke ha meg», tenkte jeg trist, og dro hjem. Enda et nederlag.

Rita, som egentlig er fra Våler i Østfold, begynte å jobbe på et helses­tudio i Moss.

– Jeg fikk en fast stilling, og hverdagen fungerte. Men livet besto fortsatt av kun jobb, trening og mat. Det er trist å tenke tilbake på alt det sosiale jeg ofret, for å leve i min egen boble med et strengt kontrollregime rundt mat og trening.

I november 2008 bestemte hun seg for å søke fengselsskolen – og kom inn.

– Jeg flyttet til Tromsø. Jeg kom til et sted hvor ingen kjente meg og jeg bare fikk være Rita, ikke «hun med spiseforstyrrelsen», sier hun og smiler ved minnet.

I Tromsø traff hun trønderen Geir.

– Jeg la alle kortene på bordet fra første stund. Han valgte å satse på meg, selv om det ikke var helt ukomplisert i starten.

– Jeg var glad for at hun åpnet seg. Jeg tror det er alfa og omega at man er ærlige og at man kan hjelpe hverandre, sier Geir.

Nytt fokus
Etter året i Tromsø flyttet Rita til Oslo for å gjøre ferdig teoriåret, mens Geir flyttet hjem til Trøndelag og begynte å jobbe som brannmann. Rita flyttet snart etter for å ta pliktåret i Trondheim.

Fortsatt trente hun mye, men hun hadde begynt å spise nok.

– Gradvis kuttet jeg ut reglene jeg hadde lagd meg om at maten måtte være «ren». Jeg prøvde og feilet. Flere ganger tenkte jeg: «Jeg klarer det aldri». Men det handler om ikke å gi seg og prøve og prøve.

Rita har fortsatt tanker som kan føre til tilbakefall, men nå vet hun hva hun skal gjøre for å bli kvitt dem.

– Jeg jobber aktivt med å snu tankene mine og utfordrer meg selv stadig i forhold til mat. Jeg spiser sunt og variert, men kan skeie ut med godsaker, uten dårlig samvittighet.

Lenge prøvde Rita å bli gravid – uten hell. Det gikk på psyken løs.

– Jeg ble deprimert og tenkte over alt jeg hadde utsatt kroppen min for i alle disse årene. Jeg var redd for at jeg aldri kom til å bli mor og at det var min skyld.

På St. Olavs Hospital i Trondheim fikk paret hjelp på fertilitetsklinikken. Etter tre måneder ble Rita gravid.

– Jeg følte en skrekkblandet fryd. Nå hadde jeg ikke ansvar for bare meg lenger.

Med sønnen Iver kom motivasjonen Rita trengte.

– Jeg forsto plutselig konsekvensene av det jeg hadde utsatt meg selv for, og gikk inn for å bli en god mor.

Å få barn ga meg perspektiv.

– Jeg er ikke lenger like opptatt av mat, trening og kropp. Det viktigste for meg er at Iver har det bra, sier den stolte moren.

FRIVILLIG: Rita jobber som frivillig i IKS (Interessegruppa for Kvinner med Spiseforstyrrelser) i Trondheim. – Her hjelper jeg andre i samme situasjon. Det er godt å vite at man ikke er alene, sier hun.
FRIVILLIG: Rita jobber som frivillig i IKS (Interessegruppa for Kvinner med Spiseforstyrrelser) i Trondheim. – Her hjelper jeg andre i samme situasjon. Det er godt å vite at man ikke er alene, sier hun. Vis mer

Les også: - Livet blir hva man gjør det til

Dette er ortoreksi: 
Personer med ortoreksi er besatt av sunn mat. Det fører til matrestriksjoner og har negativ påvirkning på det psykiske og det sosiale. En person med ortoreksi har ikke nødvendigvis et ønske om å gå ned i vekt, det kan også være et ønske om å føle seg ren, sunn og/eller naturlig. Kilde: Norsk tidsskrift for ernæring


Ritas råd:
- Snakk om det – det er hjelp å få.
- Ta kontakt med IKS (Interessegruppa for Kvinner med Spiseforstyrrelser). Det er lokallag rundt omkring i landet. Her vil du møte andre i lignende eller tilsvarende situasjon.
- For pårørende: Uttrykk bekymring, men trå varsomt.

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer