Robbie Williams har aldri vært noen stor sanger, men han er en underholder i særklasse, noe de fleste som har sett ham live vil skrive under på. Han har dessuten hatt høy underholdningsverdi som person; sleivete, livstrøtt, slaskete som en gallionsfigur for britisk laddism.

Les om Robbies vei til toppen her

Innimellom har han glimtet til med superfengende låter som har blitt velfortjente radiohits. Og det snedige var at bak de lettbente poplåtene lå det dystre tekster om selvdestuktivitet og mennesker i fritt fall.

Nå gir han ut Rudebox, som byr på en liten titt inn i Robbies dagbok, han gjør opp status, ramser opp gamle helter, og forteller hva som gjaldt da han vokste opp. Problemet er at han ser ut til å ha glemt den velfungerende popformelen på veien. At Robbie vil hylle forbildene sine - som Pet Shop Boys, David Bowie og Madonna - er jo en ærlig sak. Men når han stapper plata så full av musikalske lån og referanser at hans egen personlighet forsvinner fullstendig, blir det for mye homage og for lite Robbie.

Det kan synes som om Robbie har villet ta en Madonna - lage den elektroniske plata som får alle ut på dansegulvet. Det er mulig noen vil vrikke seg til singelen Lovelight, men ellers er det lite som frister. At Robbie covrer Manu Chaos Bongo Bong er for så vidt ganske morsomt, og det er som alltid fint å høre stemmen til Pet Shop Boys' Neil Tennant, som korer på We are the Pet Shop Boys. Stjerneskuddet Lily Allen låner også ut stemmen sin på et par spor, og gir låtene sårt tiltrengt liv.

Rudebox blir for sprikende og ufokusert. Robbie har tydeligvis tenkt at han skal teste ut forskjellige ting på denne platen, men han går med museskritt i altfor mange retninger, og tar'n aldri helt ut. Gode poplåter som She's Madonna, Viva Life on Mars og Summertime er ikke nok til å heve plata, som er altfor, altfor lang i forhold til låtmaterialet.

Hadde Robbie begrenset seg til en halvtime, hadde Rudebox vært betraktelig bedre. Det hadde heller ikke gjort noe om Robbie hadde vist mer av den kyniske rampen i seg. Vi liker rabbagasten bedre enn dansegulvkongen.