Psykisk helse:

Roya bruker tre-fire timer daglig på å snakke med ukjente

- De fleste som kontakter meg trenger bare et menneske å snakke med.

LYTTE: - Jeg er ikke utdannet lege eller psykolog, jeg ønsker bare å være et godt medmenneske som lytter. FOTO: Signe Marie Rølland
LYTTE: - Jeg er ikke utdannet lege eller psykolog, jeg ønsker bare å være et godt medmenneske som lytter. FOTO: Signe Marie Rølland Vis mer
Publisert

«Er du liksom min siste utvei? Er livet slutt for meg? Jeg vil ikke leve mer»

Dette er bare en av meldingene som Roya Sori har fått.

- Jeg er ikke utdannet lege eller psykolog, jeg ønsker bare å være et godt medmenneske som lytter. Jeg har selv prøvd å ta mitt eget liv, og jeg vet hvordan jeg kan hjelpe. Jeg bruker fritiden min på det og tar ikke betalt, sier Roya Sori, som ble kjent i hele landet da hun på Dagsrevyen snakket om hvordan hun hjelper mennesker med selvmordstanker, gjennom Instagram.

- De fleste vil bare prate

Noen av meldingene har hun lagt ut på kontoen sin. Anonymt skriver både jenter og gutter, kvinner og menn om vonde følelser og selvmordstanker. Mange av dem er tilsynelatende vellykket og glade på utsiden, men bærer på en stor tomhet og vonde følelser som de ikke deler med andre. Andre sliter etter seksuelle overgrep, og mange har det så vondt at de ikke orker å leve lenger.

Så de kontakter Roya Sori.

- Her en kveld var det en ung gutt som ringte meg, og vi snakket i to timer til sent på natten. Han var ute og gikk og var lei seg. Noen ganger spør jeg om jeg skal kontakte helsepersonell, men de fleste vil bare prate, og av en eller annen grunn stoler de på meg, forteller hun.

Ved siden av henne i sofaen ligger mobilen. Det tikker stadig inn nye meldinger på Instagram. Hun blir også kontaktet av kvinner som utsettes for vold hjemme, og av jenter som risikerer å bli tvangsgiftet i utlandet.

I 2020 ble hun nominert til Jenteprisen. Plan International Norge står bak prisen, som deles ut til en person, organisasjon eller bedrift som har gjort en merkbar innsats for å stoppe vold og overgrep mot jenter.

- Blir ikke sliten av det

- For min del begynte dette for fire år siden. Jeg liker å skrive, så jeg skriver dikt som jeg begynte å dele på Instagram, om livet mitt som alenemamma, kjærlighetssorg og andre ting som opptok meg. Jeg traff åpenbart noe hos andre. Når jeg turte å være ærlig, turte andre å være ærlige mot meg.

- Så jeg får daglig meldinger på Instagram fra ukjente og jeg bruker tre-fire timer på å svare mens jeg lager mat, sminker meg eller når jeg er på vei ut døren. Men jeg blir ikke sliten av det, for meg er det veldig fint å kunne hjelpe. Jeg ser ikke for meg at jeg noen gang vil stoppe heller, så lenge det finnes mennesker der ute som trenger hjelp, sier hun.

Det sies at koronapandemien har fått fram det beste i oss, men også det verste. Når skoler, barnehager og fritidstilbud stenges ned, må de unge tilbringe mer tid hjemme, og ikke alle har det trygt og godt innenfor husets fire vegger.

- Jeg får meldinger fra barn og unge som utsettes for vold og seksuelle overgrep hjemme. I slike tilfeller kontakter jeg politi og barnevern. Hvis jeg melder med noen som skriver at de vil ta sitt eget liv, og de plutselig stopper å svare, ja da sover jeg ikke den natten. Noen ganger melder de meg dagen etter og sier at de sovnet.

FOTO: Privat
FOTO: Privat Vis mer
FOTO: Privat
FOTO: Privat Vis mer

Flest menn tar livet sitt

Antall registrerte selvmord holdt seg stabilt i mange år, med 500 - 600 selvmord årlig. De siste par årene har statistikken vist en økende tendens. I 2018 skjedde 674 selvmord, mens 650 mennesker tok livet sitt i 2019.

- Fraværet av nedgang i selvmordstallene er det store spørsmålet vi alle stiller oss, og vi håper åpenhet og fokus på selvmord den senere tid bidrar til økt innsats, flere tilpassede forebyggingstiltak og mer kunnskap om hvorfor vi tar vårt eget liv.

- Regjeringens nasjonale handlingsplan lansert i 2020 blir her viktig å følge opp, sammen med regjeringens vedtak om nullvisjon for selvmord for hele samfunnet. LEVE anser nullvisjonsvedtaket først og fremst som et forpliktende politisk og økonomisk verktøy, slik nullvisjon for døde i trafikken har fungert, sier generalsekretær i LEVE, Terese Grøm.

Flest menn tar livet sitt. I 2018 tok 472 menn og 202 kvinner sitt eget liv.

- Ifølge forskere kan noe av forklaringen være at menn ofte bruker mer dødelige metoder, og at det er mer voldelig impulsivitet blant menn enn kvinner, også når det gjelder selvdestruktive handlinger. Menn rapporteres som generelt dårligere til å oppsøke hjelp enn kvinner, samtidig som forventninger til mannsrollen kan bidra til at menn takler nederlag og skam på en annen måte enn kvinner.

- Dette er viktig å anerkjenne og akkurat derfor bør vi jobbe for flere arenaer der menn kan identifisere seg med menn og deres måte å takle følelser på. Verdien av å ha mannlige rollemodeller der barn og unge oppholder seg, er heller ingen ny tanke. Selv om begrepet helsesykepleier er innført, tenker jeg flere helsebrødre på skoler. Helsebror assosieres med nærhet, et brødre-fellesskap, med faglig tyngde og trygghet for de tankene man trenger å dele, sier Grøm.

Ringer krisetjenestene

Mental Helse fikk i 2020 over 200.000 henvendelser fordelt på de ulike tjenestene sine.

- Det har vært en markant økning i antall henvendelser til oss under pandemien. Vi ser at folk som ikke har hatt kontakt med oss tidligere ringer inn. Folk er bekymret for pandemien, arbeidssituasjon og tiltakene. Dette bidrar til usikkerhet for fremtiden og oppleves som belastende.

- Økningen er stor i alle aldersgrupper og kjønn. Kvinner har den største andelen i alle aldersgrupper, men vi er bekymret når vi ser en stor økning av barn under 18 år som kontakter oss. Vi har blitt kontaktet av barn helt nede i 9 års-alderen, sier generalsekretær i Mental Helse, Linda Berg-Heggelund.

- Mental Helse Hjelpetelefonen har registrert en dobling av samtaler om selvmordstanker og -handlinger i 2020, sammenlignet med året før. Vi er bekymret for utviklingen, også etter, pandemien og mener det er viktig at myndighetene satser på psykisk helse i krisetider, legger hun til.

UTENFOR: - Jeg husker godt følelsen av å ikke passe inn, sier Roya om barndommen. FOTO: Signe Marie Rølland
UTENFOR: - Jeg husker godt følelsen av å ikke passe inn, sier Roya om barndommen. FOTO: Signe Marie Rølland Vis mer

Kirkens SOS mottar 500-800 anrop hver eneste dag. I 2020 har 58 prosent av anropene kommet fra kvinner og 36 prosent fra menn, de resterende prosentene er markert som ukjent. Hvor mange de har kapasitet til å besvare avhenger av hvor mange frivillige som har muligheten til å være på vakt.

- Noen av de som ringer oss har det forferdelig vondt, og bærer kanskje på ting som de ikke føler de kan snakke med noen andre om. Andre har mer behov for en vennlig stemme i løpet av dagen – noen de kan prate med om dagen som kommer, eller dagen som har vært, sier kommunikasjonsansvarlig i Kirkens SOS, Hailey Hammer.

- Er det grunn til å tro at flere tar eller vil ta livet sitt under koronapandemien?

- Vi har fått fremvist foreløpige tall som viser at dette ikke er tilfellet, og det får vi bare håpe at stemmer. Det at flere tar kontakt med oss, kan jo hende at betyr at færre faktisk tar livet sitt, fordi de får snakke om det som er vanskelig med noen som har tid til å lytte. Vi opplever også at alle fra myndighetene til media har stort fokus på å informere om at krisetjenester som oss finnes, og hvor en ellers kan henvende seg for å få hjelp om man har det vanskelig. Derfor får vi bare håpe at vi ikke ser en økning i antall selvmord under pandemien, når de tallene er klare – selv om vi lever i en utrolig tøff tid, og det ikke er tvil om at mange sliter mer enn før, sier Hammer.

Prøvde å ta livet sitt

Roya pleier å si at hun kommer fra Lillesand, for det var der hun tilbrakte mesteparten av oppveksten. Men hun ble født i Kurdistan og flyktet med familien til Iran og videre til Irak. Sammen med sin eldre søster, faren og moren som var gravid med lillesøsteren landet hun på norsk jord 4. desember 1998, 8 år gammel.

Fra Kjevik flyplass i Kristiansand gikk turen videre til Lillesand, som ble familiens nye hjemby. Roya husker at det var masse snø ute da hun kom til Norge, og at både hun gråt mye i begynnelsen.

- Vi hadde nok en forestilling om at alt skulle bli så bra i fredelige Norge, og at vi skulle bli velstående, rike og lykkelige med en gang, men vi kom til et hus som var ganske spartansk møblert. Jeg husker godt følelsen av å ikke passe inn.

- På skolen ble jeg mobbet, kalt hårete og ekkel og fikk høre at jeg så ut som en apekatt. Skoene mine ble kastet i do, jeg ble dyttet på vann og sykkeldekket mitt ble skåret opp flere ganger. Foreldrene mine hadde spart så lenge for å kunne kjøpe en sykkel som søsteren min og jeg kunne ha på deling, forteller hun.

Til slutt orket ikke Roya mer.

- Jeg forsøkte å ta livet mitt to ganger i en alder av 15 år, men jeg var redd for hvor vondt det skulle gjøre hvis jeg ikke døde.

- Hvis jeg klarer å reise meg, kan andre klare der samme. FOTO: Signe Marie Rølland
- Hvis jeg klarer å reise meg, kan andre klare der samme. FOTO: Signe Marie Rølland Vis mer

18 år gammel giftet hun seg, og sammen med eksmannen fikk hun tvillingene Shakila og Elina, som i dag er åtte år. Hun er alenemor for døtrene sine.

- Det betydde så mye for meg å passe inn og bli akseptert av mannen min og svigerfamilien min. Jeg har snakket om dette på podkasten G-punktet til Iselin Guttormsen. Jeg var så opptatt av å være den alle andre forventet at jeg skulle være, ikke den jeg selv ønsket.

- For barna mine ønsker jeg at de skal få vokse opp i et Norge, i en verden der de kan være seg selv og gjøre det de ønsker. Det skal ikke være noen regler for hva jenter og gutter skal kunne gjøre eller ikke gjøre, bare fordi de er av et bestemt kjønn. Selv er jeg egentlig ei guttejente, og jeg liker biler og mekking og kan godt gå rundt i joggedressen og med hestehale hjemme. Men jeg pynter meg også og kler meg kvinnelig fordi jeg føler meg vel på den måten. Og jeg prøver meg fram med sminke og synes det er gøy, sier hun.

Trangt økonomisk

Det var gjennom Instagram at hun ble kontaktet av Alero Tannhelsesenter i Kristiansand, der hun jobber i dag. Først ønsket de henne som samarbeidspartner, siden fikk hun jobb som markedsføringssjef, og i dag jobber hun også som HR-sjef. Hun er også koordinator for et prosjekt ved Sørlandet sykehus, hvor hun jobber med å forebygge selvmord. Men ingenting av det hun har jobbet for, har kommet gratis.

- Etter skilsmissen fikk jeg føle hvordan det var å oppdra to barn alene. Jeg har to sykdommer, blant annet Crohns, så jeg levde på Nav og var hjemme med barna fordi jeg ikke hadde råd til å sende dem på SFO. Samfunnet er ikke lagt opp for at aleneforeldre skal kunne klare seg. Jeg har stått i butikken og lurt på om jeg skal kjøpe dopapir eller gulost fordi pengene ikke rekker til begge deler, forteller hun.

- Nå er jeg lykkelig

Roya Sori kontaktes av kvinner og menn i alle aldre, som har det fryktelig vondt, og mange av dem mener døden er en bedre utvei enn å fortsette livet. Men selv vet hun at det finnes en annen utvei,

- Jeg har flyktet fra krigen, blitt mobbet, prøvd å ta livet mitt, opplevd en skilsmisse og oppdrar to barn. Hvis jeg klarer å reise meg, kan andre klare der samme. Jeg er ikke tøffere, bedre eller mer verd enn noen andre, fastslår Roya Sori.

- Man trenger ikke gå rett fra å være deprimert og sengeliggende til å ta en legeutdannelse akkurat. Det første du må gjøre er å komme deg opp av senga og re opp senga. Så kan du gå deg en tur og få deg litt frisk luft, få i deg noe mat og litt frukt.

- Gradvis kjennes kanskje livet litt bedre og lysere. Noen tør ikke fortelle vennene sine om hvordan de har det. Det er lett å tenke at andre er problemene sine, men man er så mye mer enn det problemet man har. Det vi heller bør er å snakke med hverandre og løfte hverandre ut av problemene våre. Hvis jeg bare er god nok til å få være med på en fest når jeg er blid og har det bra, ja da ville jeg heller ikke vært med på den festen.

SMÅ STEG: Det første du må gjøre er å komme deg opp av senga og re opp senga. Så kan du gå deg en tur. FOTO: Signe Marie Rølland
SMÅ STEG: Det første du må gjøre er å komme deg opp av senga og re opp senga. Så kan du gå deg en tur. FOTO: Signe Marie Rølland Vis mer

På Høllen i Søgne ligger badestranda ganske øde og forlatt, bare noen sjøfugler tripper rundt i sanden. Om noen måneder vil stedet trolig være fullt av fastboende og turister igjen, som soler seg, bader og spiser softis. Roya ser mot havet og håper vårvarmen snart skal komme for godt.

- Nå kan jeg si at jeg er lykkelig, men jeg begynte først å si det for to måneder siden. Jeg har to skjønne og omsorgsfulle barn, et hjem der jeg trives, jobb og egen bil. Og jeg har god kontakt med moren min og søstrene mine og mange fine folk rundt meg, forteller hun.

- Tror du det hadde vært rom for at flere gjør som deg og snakker med mennesker som trenger hjelp?

- Det er ikke alle som er like komfortable med å snakke med fremmede om problemene deres, men det går an å begynne med dem man har rundt seg. Med familie, venner og kolleger. Spør hvordan de har det og ikke vær redd for å høre svaret.

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer