True crime:
- Rundt 60-70 prosent av oss har drapsfantasier
Hvorfor vil vi egentlig se på drap og elendighet på TV?
Charles Manson, Ted Bundy, Belle Gunnes, Jeffrey Dahmer, Jack The Ripper, Harold Shipman… listen over verdenskjente og beryktede seriemordere er endeløs, og dekningen av de groteske handlingene deres har aldri før vært så tilgjengelig som nå.
Sjangeren «True Crime», altså krim fra virkeligheten, finnes i alle former av serier, bøker, filmer, dokumentarer og podcaster. True crime i seg selv er ikke noe nytt, og hadde en oppblomstring på 70- og 80-tallet, da en rekke seriemordere lagde overskrifter verden over.
De siste årene har sjangeren virkelig fått et nytt liv, da det er blitt laget utallige medier på alle mulige typer plattformer. Med tanke på den økende populariteten, er det tydelig at sjangeren appellerer til mange.
Drapsfantasier
Psykologspesialist Pål Grøndahl, forteller at det ofte er tenkt at nye medier ville kunne påvirke oss negativt dersom det var mye vold som ble vist, men at det ikke har blitt så ille som man skulle ha trodd.
Han har (enda) ikke hørt om noen spesifikke bivirkninger av å se på true crime, men tenker likevel at noen kanskje lever seg vel mye inn i livets dystre sider.
Les artikkelen gratis
Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
KK er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger
