«Dere kommer på overraskelsesbesøk om et kvarter, ja? Null stress. Hjertelig velkommen – her er alt på stell!»

Dernest den ville panikken, der du nærmest blekksprutaktig kaster klær inn i allerede overfylte skap, skyfler vekk leker, aviser, kopper og kar, samtidig som du harver over stuebordet med en klut – og så, lettere rødlett i toppen, åpner du døra for gjestene, og drar velkomstfrasen over alle velkomstfraser «Unnskyld alt rotet!»

Det er jo ikke så rart det er et salgspotensial i bøker som lover løsningen på rot, som bærer bud om stålkontroll både hjemme og på jobb. 

LES OGSÅ: Bli kvitt rotet en gang for alle

Knapt hadde vi lest om sonerydding, der den amerikanske ryddeeksperten Marla Cilley oppildnet oss til å rydde 15 minutter hver dag i en utvalgt sone, før den japanske ryddeguruen Marie Kondo tok Norge med storm, med sin kompromissløse holdning om å samle alt du eier i en stor haug – og kvitte deg med alt som ikke gjør deg glad.

Denne høsten kan det se ut til at en ny ryddetrendsetter er i emninga. Gunn Beate Reinton Rulnes (37), journalist og redaktør fra Hallingdal samt mamma til to, kommer nemlig med boka «Listelykke». Siden 2009 har hun delt sine beste tips om smart organisering på listelykke.no – med gode lister kan nemlig alt skje, skal vi tro forfatteren. Følgelig inneholder boka også en rekke råd om hvordan vi kan rydde opp selv i våre darkest places – som baderomshyller og boder.

Men lykkelig? Av å skrive lister? Vi må ringe henne. 

– Hva er det med listeskriving som gjør deg så lykkelig?

– Jeg føler jeg får tømt hodet, det kan bli veldig fullt der ellers. Det gir en liten euforisk lykkerus og mestringsfølelse når man kan krysse av på lista. Også er jeg redd for å glemme ting. Listeboka følger meg overalt. Jeg liker ikke den panikken som kommer når du plutselig oppdager at ungen din skal noe viktig, forteller forfatteren. 

LES OGSÅ: 6 tips som reduserer stress

Rot og kaos, mener hun, spiser opp både tid, energi og humør. «Å fokusere i rot er som å meditere i et trafikkryss i Bangkok», skriver Rulnes Reinton i boka. Det gir skyldfølelse for alt vi ikke har gjort og skamfølelse når folk uforvarende kommer snublende inn i rotet vårt. Rydder du opp derimot, får du: Mindre frustrasjon, bedre råd, mindre husarbeid, mer tid – og for barna ligger det verdifull læring i det, mener hun.

Veldig gjenkjennelig, tenker vi. Men hva driver oss utover dette? Hvorfor er vi så opptatt av å ha det ryddig? Og hvorfor skammer vi oss når andre kommer litt brått på og ser at vi har det rotete? Vi lar samfunnsgeograf og første­lektor ved Norges Markedshøyskole, Karl-Fredrik Tangen, besvare det siste spørsmålet først.

– Hvorfor skammer vi oss når andre snubler inn i rotet vårt?

– Fordi det kan leses som en fortelling om resten. Her gjøres det kanskje ikke lekser. Her har kanskje ikke barna rene klær. Her er kanskje ikke økonomien på stell. Så da forteller folk andre historier, og unnskylder rotet. At de har vært ute på reise, eller at ungene har vært syke, forklarer Tangen. 

At vår opptatthet av å ha det ryddig er en ny trend, vil han imidlertid avvise på det blankeste. Ryddighetsidealet, som han kaller det, har vært en grunntone i vår vestlige kultur helt siden 1800-tallet, da det borgerlige familieidealet oppsto. 

Og jammen har ikke Tangen forberedt seg til vi skulle ringe, for nå begynner han å lese høyt fra boka amerikanske Catharine Beecher skrev allerede i 1846, «Miss Beecher’s Domestic Receipt Book». «There is a time and a place for everything», siterer Tangen, og namedropper også vår egen Hanna Winsnes, som allerede året før Beecher kom med husmorbibelen «Lærebog i de forskjellige Grene af Husholdningen». 1800-tallets svar på Listelykke, altså. 

– Men i motsetning til hva borgerskapet nøt godt av den gangen, har de færreste i dag tjenere ansatt som kan gjøre ting for dem. Så når mennesker som er underlagt idealet om ryddighet ikke har ressurser til å holde den standarden som er satt av dem som har det, da oppstår et behov for råd og gode løsninger for hvordan du kan holde det ryddig, sier Tangen og fortsetter: 

– Og folk i ditt sjikt ... (Her snakker Tangen blant annet om journalister og sykepleiere – altså den store middelklassen). 

– Du skal ikke bare ha jobb, du skal ha en karriere. Og som kvinne vet du at du skal ha det ryddig hjemme, hvis ikke er du et «dårlig» menneske. Samtidig er det også nye idealer for hvordan du skal være med barna. Du skal ha kvalitetstid med dem, og det har du ikke når du går rundt med støvkluten, humrer samfunnsgeografen, før han fastslår:
 
– Det er da du leter etter løsninger og det perfekte systemet. Et annet problem er at idealer ikke alltid henger sammen. Et ryddighetsideal er bra å ha. Men hjemme skal du også kunne slappe av. Det er også et ideal om at barna skal få leke. Samtidig som det er et ideal å ha rene gulv som er lette å støvsuge.

– Er det rart man blir gærn?

– Nei, man blir jo helt sprø.

LES OGSÅ: Slik får du barn til å rydde

Viktig å planlegge

Og dermed er vi tilbake til Reinton Rulnes. For ganske riktig var det midt i alt det Tangen nevner om alt kvinner liksom skal drive med, midt i livet, med barn, hus og ingen tjenere i mils omkrets, at et akutt behov for kontroll oppsto. Midt i alt dette ble listene som små livliner. Hvert punkt hun kunne krysse av på lista, ga en økende følelse av selvtillit og gjenvinning av kontroll.

Så hva anbefaler vår nye ukronede ryddeguru? For alle oss som er underlagt ryddighetsidealet? For skoene som alltid ligger hulter til bulter i gangen, for den store dynga med klær på soverommet, for alle de 10 000 legobitene på stuegulvet som vi daglig tråkker på?

LES OGSÅ: Cathrine støvsugde huset fire ganger daglig

– Jeg tror det er viktig å gå litt i seg selv først. Og bor man i en familie, må man snakke sammen, oppfordrer Reinton Rulnes – og slår et slag for det gode gamle familiemøtet. 

– Det høres kanskje kjedelig ut med familiemøter, men planlegging er utrolig viktig. Både fordi du ikke skal bli sittende med eneansvaret for å drifte hjemmet, og fordi vi alle har ulike nivåer for hvor ryddig vi ønsker å ha det. Finn ut av hvor ryddig den enkelte ønsker å ha det, oppfordrer Gunn Beate.

Dernest er dette viktig, mener forfatteren:
 
– Definer problemområdene. Er det for eksempel klær eller tilbehør som sko, skjerf og votter som lager mest rot? For mange er dette et stort område å begynne på. Men del det opp – delmål er viktig for å gjøre det overkommelig, oppmuntrer Reinton Rulnes. 

Når alt dette er kartlagt, kommer altså listene inn. For alt det er blitt enighet om, skrives nå ned. Er hele familien involvert i prosjektet, er det beste å ha en liste som er tilgjengelig for alle, for eksempel på en tavle, som gjør gjøremålene lette å se – og ikke minst: Morsomt å krysse av på for både store og små. Er det kun ditt eget prosjekt, er det lurt å kjøpe inn en fin notatbok til listeskrivingen. 

– Når listene er skrevet, hva er da dine beste tips for å gjennomføre dem, spør vi – og her er det bare å holde seg fast, for nå triller rådene ut:

– Gå løs på store ting først, som du kanskje lenge har tenkt at du skal kvitte deg med – det vil raskt gi synlig mer plass og mestringsfølelse, råder Reinton Rulnes, som selvsagt anbefaler gjenbruk der det lar seg gjøre. 

I kampen mot rotet anbefaler hun videre: 

– Det er lurt å bry seg om smårotet. Ta raske avgjørelser – har du råd, så gi heller vekk klær enn å legge det ut til salgs på Finn – det tar tid. 

Når leker og annet rot ligger strødd utover gulvet, tyr Reinton Rulnes til Moppetrikset: Mopp alt som ligger på gulvet i en haug, og sorter alt dit det hører hjemme – fortrinnsvis opp i merkede hyller/kurver – gjerne også med en tegning som tydeliggjør, om du har barn. 

La oss her trekke pusten og stoppe opp ved det trikset vi personlig ble spesielt imponert over at vi ikke selv hadde kommet på, nemlig forfatterens løsning på universalproblemet med klærne som er brukte, men ennå ikke er skitne nok til å vaskes. 

– Jeg har faktisk et par tomme hyller både i skapet på soverommet og på badet. Da er det lett å smette klærne inn der.  

LES OGSÅ: Derfor glemmer du så mye

Før vi avslutter, tar vi av ren, skjær nysgjerrighet en sving innom samfunnsgeografen. Hvordan ser det ut i baderomshyllene hans? Enn si boden?

– Hehe, knegger han. – Der er det rotete. Men jeg legger meg ikke under disse kulturelle ryddighetsidealene, påstår Tangen.

Og hva med Reinton Rulnes? Hvordan ser det ut i hennes skuffer og skap?

– Altså … Etter mange runder med rydding er akkurat hyller og skuffer faktisk ganske ryddige, men det betyr ikke at det ikke flyter hjemme hos oss også. Hverdagsrotet kommer ingen unna. Forskjellen er at det nå tar kortere tid å rydde opp igjen når vi bestemmer oss for det, fordi det meste har sin tildelte plass. Et hus skal se ut som at det bor noen der. Jeg higer ikke etter perfeksjon – det er forenklingen jeg verdsetter, poengterer hun.

Personlig konkluderer vi slik: Inspirert at Reinton Rulnes kjøpte vi vår første papirkalender på det vi kan huske – og herrejemini så godt det var å skrive opp dagens punkter på papir, det gir jo en følelse av oversikt og kontroll. 

Vi kommer derimot aldri til å sette oss ned for å skrive ei detaljert liste over alt man må gjøre i anledning vårrengjøringen, slik listelykke.no foreslår. Vi kommer faktisk aldri til å drive med vårrengjøring. Og vi kommer aldri til å rydde i boden med mindre det flyttes. 
Mest av alt ønsker vi oss ei bok som heter «Hvordan ikke gjøre noen verdens ting», med bare blanke sider. Følgelig er setningene som treffer oss aller sterkest i Reinton Rulnes’ bok de som står helt til slutt, etter over 50 forslag til hva man kan skrive lister over: 
«Vi tror vi trenger så masse ting. Men det vi egentlig trenger, er ro og tid til å puste. Alt vi trenger, er mindre av alt.»

redaksjonen@kk.no Denne saken står også i KK nr 40, 2016