HJEMMESKOLE: Maj My Midtgaard Humaidan og mannen Kristian flyttet for tre år siden til Ærø for å leve ut en felles drøm om et rolig liv sammen med barna Storm (9), Ilja og Live (6) og Juno (2).
HJEMMESKOLE: Maj My Midtgaard Humaidan og mannen Kristian flyttet for tre år siden til Ærø for å leve ut en felles drøm om et rolig liv sammen med barna Storm (9), Ilja og Live (6) og Juno (2).
Hjemmeskole:

Sa farvel til hipsterlivet i byen. Valgte øy, hjemmeskole og felles familieseng

Maj My og Kristian flyttet fra byen og til den rolige øya Ærø. Der underviser de barna selv – og sover sammen i en familieseng.

Duggfrisk, ren sjøluft ønsker velkommen da Ærø-fergen legger til kai. Ærøskøbing ligger nesten øde denne småkjølige formiddagen. Maj My Midtgaard Humaidan vinker fra bilen sin, og kort tid etterpå suser vi av gårde gjennom et betagende landskap av myke høydedrag og brusende sjø. Fire og en halv times reise fra København er på et øyeblikk ute av systemet.

– Ærø har en langsomhet som virker godt på meg. Jeg er kommet helt bort fra det med å sammenligne meg selv med andre, for her på øya har det ingen verdi å skulle klatre opp på neste trinn i karrieren for å være en suksess, sier May My da vi ruller inn på gårdsplassen foran familiens hus.

Fire vindblåste barn med røde kinn kommer oss i møte, og Maj Mys mann, Kristian, hilser fra redskapsskuret. I Danmark er han også kjent som rapperen UFO og har sammen med makkeren Yepha hatt noen hiter. Maj My er journalist og har tidligere jobbet i New York. Men verken hitlister eller karrierestige er en del av parets liv lenger. For tre år siden sa de farvel til hipsterlivet og bosatte seg midt ute i det sørfynske øyhavet.

Nå står vi på en forblåst bakketopp sammen med Storm på ni, tvillingene Ilja og Live på seks og toåringen Juno, og ser ut over de fem hektarene jord familien eier.

– Vi har i mange år visst at tid er det viktigste for oss, og vi var i drift vekk fra det livet vi levde. Først flyttet vi fra København til Svendborg, men vi falt ikke helt til ro der og fikk ikke det nettverket vi håpet på. Samtidig hadde vi en lengsel etter mer luft og plass. Ingen av oss hadde noen tilknytning til Ærø eller hadde prøvd å bo på landet før. Så da vi fant dette huset, var det som å finne et hvitt lerret som vi kunne fylle ut med de verdier og drømmer som er viktige for oss, sier Maj My.

LES OGSÅ: Elise og Andreas flyttet fra byen for å drive gård.

Hjemmedyrket mat og hjemmeskole

Den snakkende flokken med barn myldrer inn i gangen. Nysgjerrige øyne betrakter gjesten, og lynraskt blir Donald Duck-blader og yndlingsbamser hentet fram og presentert. De små magene har begynt å rumle, og familien samles ved spisebordet rundt en solgul omelett.

– Ja, man skulle tro vi hadde hatt gurkemeie i omeletten. Men den er laget med egg fra hønene til naboen vår, sier Maj My, og forteller at samholdet med naboene er helt spesielt.

– Vi trodde at vi bare ville henge sammen med andre tilflyttere som kommer til øya, men vi er faktisk blitt venner med «det gamle Ærø». Flere av naboene våre er i 70-årene, og vi har det veldig hyggelig sammen med dem. En av naboene er erfaren fisker, og Kristian drar ofte ut med ham for å sette garn.

– Og så kommer han hjem med massevis av rødspette som vi spiser selv og gir bort til de andre naboene. Kristian dyrker også grønnsaker som han selger til restauranter på øya, forteller Maj My, og peker mot vinduskarmen der spirende purreløker står i krukker.

Og grønnsakene er ikke det eneste som er «hjemmedyrket». For et år siden valgte Maj My og Kristian og ta alle de fire barna ut av skole og barnehage for å undervise dem selv. Og for dem har det vist seg å være en kjempelettelse å «ta barna hjem», som hun kaller det.

– Jeg bruker det aller meste av min tid på barna, og det vil alltid være det beste jeg kan bruke tiden min på, sier Maj My, og kikker på Juno, som smiler med granateplesaft i hele ansiktet.

VELGE SITT EGET LIV: Maj My (35) er journalist, blogger og holder foredrag om hvordan velge sitt eget liv og ha mot til å gjøre det som gjør deg glad.
VELGE SITT EGET LIV: Maj My (35) er journalist, blogger og holder foredrag om hvordan velge sitt eget liv og ha mot til å gjøre det som gjør deg glad. Vis mer

– Hver kveld når jeg står foran speilet og pusser tennene, kan jeg si til meg selv: «Ok, det kan ha vært en tøff og krevende dag, men det har også vært en givende og fin dag der jeg har bidratt til noe som jeg aldri vil angre på.

– Men hvordan vet dere om barna lærer nok?

– Det spørsmålet får jeg ofte, og jeg stiller det også til meg selv. Men jeg vil være diplomatisk og si at barna mine lærer minst like mye som man gjør på skolen. Jeg tror ikke barn som utgangspunkt har lyst til å dra vekk fra foreldrene sine, men vi har jo innrettet samfunnet slik at vi automatisk tenker at barna ikke blir ordentlig sosialisert hvis de er hjemme, sier Maj My.

I bakgrunnen hører vi seksåringen Live, som sitter i stuen og leser høyt fra «Det lille huset på prærien».

– Hun har kunnet lese siden hun var fem år gammel, og det er skjedd på hennes eget initiativ, noe som er det viktigste for oss. Derfor er barna våre også flinke til vidt forskjellige ting, forteller Maj My.

LES OGSÅ: Solgte alt hun eide og flyttet til Mongolia

- Trenger ikke skolen for å sosialiseres

Familien får besøk av en tilsynsfører en gang i året, og rent formelt er det slik at barna ved utgangen av niende klasse skal være på et nivå som tilsvarer nivået i folkeskolen.

– Vi sparrer mye med en annen familie på Ærø som også har hjemmeskole for barna sine, og så følger vi med og leser masse litteratur på området, blant annet Rudolf Steiner. Men mest av alt følger vi bare vårt indre kompass. Vi omgås mange mennesker, og jeg er sikker på at de vil si ifra hvis vi begynner å virke for sekteriske eller om barna våre skulle begynne å gå rundt og sitere bibelvers, sier Ma My og smiler.

Hver morgen slår familien Humaidan øynene opp i den kjempestore familiesengen som de alle sammen sover i.

– Storm på ni har begynt å sove på sitt eget rom, fordi han ønsker det selv, for vi har det slik at barna kan bli i familiesengen så lenge de vil. Barna våkner tidlig, og når vi har spist frokost går vi til naboen og hjelper ham i fjøset. Så går vi inn og tegner og forteller historier, og så gjør vi matte eller skriving med Storm. Vi spiser varm mat midt på dagen, og så er vi ute på ettermiddagen – fram til vi går inn igjen og leser og tegner.

– Det høres utrolig hyggelig ut, men er du ikke redd for at barna blir isolert?

– Nei, og jeg merker helt tydelig at de ikke er det. Barna mine er flinke i sosiale sammenhenger både med andre barn og med andre voksne. Søndag spilte de rollespill med vennene sine i tre timer, og da er de tanket opp for flere dager. Men vi tror jo nærmest det er en naturlov at barn skal sitte sammen med 20 jevnaldrende fem timer om dagen for å bli stimulert sosialt.

Det er blitt den tiden på dagen da skolebarn i hele landet pakker sekken og går til SFO. Også her i stuen på Ærø er det oppbruddsstemning, og de fire barna sirkulerer søkende rundt oss. Juno forteller at hun har sett en død kalv på nabogården, og Ilja på seks kommer og hvisker at han gjerne vil ha et stykke bananbrød.

– Dere må snakke med pappa hvis dere kjeder dere, sier Maj My, og i samme sekund kommer Kristian ut fra kjøkkenet med en kopp kaffe og en høytlesningsbok under armen.

STRESSFRITT: Ingen av Maj Mys barn sendes på skole, de undervises hjemme med gode muligheter for lange utestunder med foreldrene.
STRESSFRITT: Ingen av Maj Mys barn sendes på skole, de undervises hjemme med gode muligheter for lange utestunder med foreldrene. Vis mer

Mens Juno får seg en middagslur og de andre barna blir lest for, går vi opp i andre etasje, der Kristians musikkstudio ligger med flott utsikt over jorder og havet. Plutselig er det helt stille, ingen barnestemmer i bakgrunnen, men et intenst nærvær fra en kvinne som har skåret sine prioriteringer helt inn til beinet.

– Jeg er svært bevisst på hvordan jeg bruker tiden min, og får ofte høre at vi lever på samme måte som mennesker som har opplevd en tragedie, sier Maj My.

– Ingen av oss vet om morgendagen kommer, så de tingene jeg velger å bruke tiden min på, skal vekke gjenklang et dypere sted i meg. I går gikk jeg rundt og fylte en lastebil med søppel fra gårdsplassen, så det er ikke slik at jeg bare sitter og mediterer. Livet er mitt omdreiningspunkt, og min selvutvikling foregår fra dag til dag. Jeg går ikke rundt og suger på drømmene mine til de blir et drops som kan ligge under tungen.

LES OGSÅ: Byfolk er lykkeligere og sunnere.

Aldri stresset

Å se tid som den meste dyrebare verdien er et valg, mener hun.

– Penger kan man alltids tjene, men tiden kommer ikke tilbake. Og derfor har Kristian det også slik at vi tenker på penger som energi. Vi er begge selvstendige, så penger kommer litt her og litt der. Vi samler arbeidet vårt, så det blir intense perioder, og slik at kun en av oss arbeider om gangen. Og vi sier aldri ja til noe uten å ta aktivt stilling til det på forhånd. Hvis Kristian får et tilbud om å lage musikk til en film, spør vi hverandre: «Føles det bra, og er det noe som vil gi glede?» Og på samme måte er det når jeg skal ut og holde foredrag, sier hun.

– Men får du ikke nok av å være sammen med barna dine døgnet rundt?

– Jo, jeg kan godt bli lei av barna. Men jeg blir ikke mer lei enn man blir hvis man skal skynde seg ut døren om morgenen, levere barn i barnehage og haste til jobb, løse masse oppgaver og nå en rekke deadlines, for så å suse av sted for å hente barna en halv time senere enn man hadde tenkt. Det får man seriøst stressframkallende angst av, sier Maj My, og puster dypt inn.

– Og jeg må bare si at jeg aldri er det minste stresset. Mange dager er jeg sliten, men jeg er også glad, for jeg har jo selv valgt å ha det slik.

– Du er mor døgnet rundt, har du ikke også behov for å leve ut andre sider av deg selv?

– Jo, og jeg sitter ofte og skriver midt på natten fordi jeg ikke kan la være. Men jeg merker også at den energien jeg kunne ha lagt inn i en karriere, den bruker jeg på barna mine. Tidligere hadde jeg så mange personlige prosjekter at jeg kunne få en følelse av at barna tok noe fra meg hver gang jeg brukte energi på dem. Nå ser jeg det på en helt annen måte.

Maj My forteller at både hun og Kristian har gått dypere inn i foreldrerollen og kanaliserer sin kreative energi over i den.

– Det nytter jo ikke å gå rundt sammen med barna dag ut og dag inn og så spare alt det kule til kveldene når Kristian sitter og produserer musikk og jeg skriver mine blogginnlegg. Så vi bruker vår beste tid på å skape prosjekter sammen med barna, ta dem med i kjøkkenhagen og snakke masse med dem.

– Hvordan puster dere luft inn i familien og unngår å gå hverandre på nervene?

– Ja det er tett, og vi er en familie som beveger oss i samlet flokk. Har jeg derimot behov for å være alene, går jeg en tur ned til vannet eller sitter alene i sofaen med en bok. Men Kristian og jeg, vi blir aldri lei av hverandre. Med fire barn er det ikke slik at de sitter og tvinner tommeltotter hele tiden, sier Maj My med et glimt i øyet.

– Men Kristian og jeg har en evighetssamtale. Den startet da vi møtte hverandre på en bursdagsfest for 15 år siden, og vi går stadig inn i den samtalen som har et anstrøk av noe universelt over seg. Virkeligheten vår foregår på to plan. På det ene er alt det som skjer i nået med våre barn og hverdagen, og så ligger denne dype samtalen om livets verdier under det hele.

VELGER TID: - Penger kan man alltid tjene, men tiden kommer ikke igjen, sier Maj My som elsker å leve på rolige Ærø sammen med familien sin.
VELGER TID: - Penger kan man alltid tjene, men tiden kommer ikke igjen, sier Maj My som elsker å leve på rolige Ærø sammen med familien sin. Vis mer

Felles livsprosjekt

– Mamma, vi skal dra nå, lyder det fra Live, som kommer løpende inn til oss. Vår lille stund alene er over, og hele flokken samles på gårdsplassen og kjører av sted mot fergen.

– Kristian, hva synes du det gjør med parforholdet vårt at vi hele tiden ser hverandre i rollen som foreldre? spør Maj My, og napper ham i nakkehårene.

Kristian hilser til en forbipasserende traktorfører, og sier:

– Jeg tror bare det gir meg enda større respekt for det mennesket du er. At du er så modig at du tør gå nye veier. Og jeg opplever at vi har et partnerskap både som foreldre, kjærester og med hele vårt livsprosjekt. Vi er framme ved fergeleiet, og rekker akkurat å hilse på barnas fiolinlærer, som kommer med fergen fra Svendborg. Maj My blir med om bord. Hun skal en tur til Svendborg og holde foredrag.

– I starten kunne jeg slett ikke se meg selv bo på et sted man bare kunne komme til og fra med ferge. Men den transitten som ligger i fergeturen, er blitt et kjempepluss for meg. Fergen er en tidslomme, et sted for refleksjon, og jeg får alltid jobbet mye under overfarten, sier Maj My.

– Blir du noen gang i tvil om dere er på rett vei?

– Nei, for man kan jo ikke gjøre noe galt når man følger hjertet sitt. Og jeg merker også at drømmene mine tilpasser seg det som det er mulighet for på Ærø. Det jeg har behov for mer av – luft, plass og frihet – det er det jo masse av. Kanskje må vi sale om på et tidspunkt, men så har vi i hvert fall gitt det en sjanse. Og jeg vet at jeg ikke står i fare for å stå der som 42-åring og føle at jeg ikke har havnet på rett hylle. For min hylle har jeg jo selv skapt.

LES OGSÅ: Fembarnsfamilien valgte bort bilen

Til forsiden