Samuel Samony (53) er fra Sverige, men har bodd i Norge de siste ti årene. Han har to døtre fra et tidligere forhold i Sverige, Emelie (32) og Elena (29).

– Jeg var 20 år da jeg ble pappa første gang. Det var både overveldende og fantastisk, en opplevelse og berikelse jeg virkelig unner alle, sier Samuel.

– Jeg fulgte med i den pågående svenske debatten angående tilbud til ufrivillig barnløse, og tenkte jeg ville bidra hvis jeg kunne.

Tidlig i 20 årene valgte Samuel derfor å bli sæddonor. Han visste at han kunne bidra til at maksimum seks barn ble til, og var klar over at disse barna kunne ta kontakt med ham når de ble gamle nok, det vil si 18 år. Samuel var spent, og håpet innerst inne å få møte barna. Han visste ingenting om hvor mange barn det hadde blitt, eller om de visste at de var lagd ved hjelp av donorsæd.

- Jeg er så mentalt sliten, sa Caroline til legen. Så fikk hun et tips som endret livet

For åtte år siden tok det første donorbarnet kontakt.

Et utradisjonelt ektepar

Monica Selena Samony er Oslojente, og møtte Samuel nyttårshelgen 2007 på en alternativ festival utenfor Karlstad. De ble fort et par, og ni måneder senere ble datteren Ea (15) født.

– Da Samuel og jeg var to år inn i vår relasjon, fortalte han at det var noe viktig jeg måtte vite om, sier Monica.

- Etter pappas begravelse, insisterte mamma på at hun måtte snakke med oss

KKs journalist besøker paret i en sjarmerende, nyoppusset leilighet av den gamle typen på Marienlyst i Oslo. Fjerde etasje uten heis skremmer ikke dette paret, som tidligere har bodd sammen både i Sverige og på Fornebu.

– Ingen av oss er typiske A-4 mennesker, og jeg tenkte bare det var spennende da Samuel fortalte om donasjonen. Jeg syntes og synes det er en fin ting å hjelpe andre på den måten. Akkurat som Samuel, var jeg spent på om familien vår ville vokse med tiden.

Tredje året som kjærester, valgte Monica og Samuel å gifte seg på en strand i Karibia. Senere hadde de en liten feiring etter en seremoni på rådhuset i Sandvika. Paret satte sammen deler av fornavnene sine Sa og Mon, og Y, som betyr «og» på spansk, dermed fikk de felles etternavn, Samony.

Monica forteller at hun er vokst opp med stemor selv, og at hun følte seg forsiktig frem til sin rolle i forhold til Samuels døtre. De valgte litt forskjellig; Emelie bodde hos moren, Elena hos Samuel, Monica og Ea. Koselige og morsomme familieferier ble det mange av. Ea har alltid satt stor pris på å være sammen med storesøstrene sine, og de med henne.

Full klaff med en gang

I 2014 fikk Samuel en telefon fra fertilitetsklinikken på sykehuset i Uppsala, der sæddonasjonen hadde funnet sted. Han ble opplyst om at et donorbarn hadde tatt kontakt, og ga villig ut sin egen kontaktinformasjon. Selv har Samuel ingen rettigheter, det er donorbarna som må ta kontakt.

– Vi var kjempespente, og litt skuffet over at det gikk hele fem måneder uten at det skjedde noe. Senere har vi skjønt at sendrektigheten lå i systemet til fertilitetsklinikken, ikke hos donorbarnet, sier Monica.

– Da det endelig tikket inn en sms, svarte jeg ikke med en gang. Jeg sto midt i noe annet, og var opptatt av å gjøre ting på en ordentlig måte, forteller Samuel.

Han legger til at Anna (28) ble usikker da han hun trodde var sin biologiske far ikke svarte. Hva om han ikke ville ha kontakt?

Noen dager senere, en tirsdag for åtte år siden, hadde Samuel og Anna sin første telefonsamtale. Det var så hyggelig, at Anna rett og slett ble invitert til Eas bursdag lørdagen fire dager etter. Hun kom med fly og bodde hos Monica og Samuel.

– Jeg trodde tidligere at man ble aller mest preget av miljøet man vokser opp i, sier Samuel, som har revurdert denne oppfatningen.

– Her var det umiddelbar gjenkjenning i søstrene, selv om de aldri før hadde møtt hverandre. Fakter og kroppsspråk viste tydelig at arv og gener tydeligvis også har stor betydning.

«Vi sees i et senere liv, Sidsel»

Tre barnebarn på fire år

– Anna kom inn som et friskt pust i familien vår. Hun var redelig og oppriktig interessert fra første stund, sier Monica, som selv har slitt mye med helseutfordringer.

Til tross for mange sykmeldinger, sto hun i jobb som økonom til november i fjor, da uføretrygd ble innvilget. Det var ikke dette Monica ønsket, samtidig er hun takknemlig for å kunne disponere tiden og kreftene sine på en slik måte, at hun fungerer best mulig.

Samuel har fulltidsjobb som IT-konsulent, og begge driver med trading ved siden av.

Ekteparet Samony har også opplevd en del nedturer i forbindelse med flyttinger og boliger, og føler nå at de har landet på et sted de vil være.

– Noen ganger synes jeg det har vært så mye, at det ikke har vært plass til mer, sier Monica.

– Da Anna ble gravid, og jeg liksom skulle bli bestemor i en alder av 42 år, klarte jeg ikke å ta det innover meg.

Monica forteller at hun er veldig glad i og stolt av den store familien, men at det oftest er Samuel som tar turen til Sverige. Der kravler barnebarna Kerstin (2), Edit (4) og Vilda (6) gjerne over morfar når han legger seg ned på gulvet med dem.

Begge er takknemlige for at Anna har gitt dem tre herlige barnebarn.

– Jeg har aldri drømt om barn, men har blitt veldig glad i alle jentene vi har vært så heldige å få i familien. Men jeg lever godt med begrepet «Monica og morfar», det er en rolle jeg finner meg til rette i, sier Monica.

Mange datoer å holde styr på

Før jul 2019 ble Samuel på nytt kontaktet av fertilitetsklinikken, da neste donorbarn ønsket kontakt. Dette er også en jente, som er ett år eldre enn Anna, men som ikke har kommet like langt i sin egen prosess. Det drøyde en stund før hun tok kontakt. Det begynte med en epost, som Samuel besvarte med en 50 minutter lang talemelding rundt påsketider i år. Det var viktig for donoren å formidle at donorbarnet var hjertelig velkomment i familien. Etter å ha møtt Samuel først, spiste den unge kvinnen middag med Monica og Samuel i Oslo i sommer.

– Hun trenger tid, og må selvsagt gjøre alt i sitt eget tempo. Men dette er også en flott person, som vi håper kan bli en del av søsterflokken, sier Monica.

Ekteparet forteller at de selv er ekstremt dårlige på å holde kontakt, det gjelder med alle i familien. Det gir dem dårlig samvittighet at de for eksempel ikke husker når alle har bursdag, men glemmer å sende hilsener. De har prøvd med regelmessige videosamtaler med Anna og barna, men får det ikke helt til.

– Jeg er oppvokst med at dette med oppmerksomhet på merkedager er viktig, men kjenner at jeg ikke har godt av stresset det gir meg, sier Monica ærlig.

Hun klarer heller ikke å gi slipp på disse tradisjonene, selv om hun i mange andre sammenhenger tenker alternativt. Det samme gjelder Samuel. Begge vil så gjerne vise at de bryr seg, for det gjør de virkelig, og de er redde for at jentene skal føle seg sviktet på grunn av deres glemsomhet.

Ekteparet har nå blitt enige om at Samuel skal holde orden på merkedagene i sin familie, Monica i sin.

– Jeg er nødt til å sette på alarm og varsel for å ha en sjanse til å ha

Da Marthe Lene skulle gifte seg, måtte hun snakke med stefaren først

One big happy family

Samuel er fra fertilitetsklinikken informert om at det ble fem barn av hans sæddonasjoner. De tre som ikke har tatt kontakt, vet han imidlertid ikke noe om, verken alder eller kjønn. Både Monica og Samuel har et håp om at disse barna også vil ta kontakt. Men det aller viktigste er at alle har hatt en god oppvekst, slik de to som har tatt kontakt.

Monica tror det må ha vært spesielt for Anna og den andre de har møtt å se så mye av seg selv i en mann hun møter for første gang. Likheten har begge ganger vært slående, både når det gjelder utseende og personlighet.

Søsterflokken på fire, Ea, Elena, Emelie og Anna trives godt sammen og har stor glede av hverandre.

– Som sagt er vi ingen A-4 familie, men en storfamilie der alle er glade i og bryr seg om hverandre, sier Samuel.

– Familien øker, og det er gøy så lenge jeg slipper å produsere barna. Kommer det flere, er de varmt velkommen til oss, avslutter Monica med et stort smil.

Ea, Emelie, Elena og Anna har godkjent tekst og bilder.

Annas foreldre har gått bort.