SLÅTT AV MOR: - Jeg skulle aldri ha vokst opp hos min mor, sier «Sanna» i dag.  Foto: Nadia Nordskott
SLÅTT AV MOR: - Jeg skulle aldri ha vokst opp hos min mor, sier «Sanna» i dag. Foto: Nadia Nordskott Vis mer

Vold

«Sanna» ble slått av moren

Til tross for 20 bekymringsmeldinger til barnevernet, måtte hun vokse opp hos moren. I et stort intervju i KK forteller hun hvordan det har preget livet hennes.

Publisert

KK.NO: Det var den psykiske volden som var verst for «Sanna». Aldri å vite hvilken stemning hun kom hjem til etter skoletid. Nedsettende bemerkninger, det å bli fortalt hvor lite hun var verdt, hvor lite hun ville klare, for et elendig liv hun ville få.

Ja, det var ille å bli  lugget. Ja, det var ille å bli slått. Men det er den totale mangel på respekt for henne som person som har skapt de dypeste sårene

Og at dette kom fra mamma, var ekstra vanskelig å akseptere.

LES OGSÅ: Fikk blodpropp 8 år gammel 

20 bekymringsmeldinger hos barnevernet

Sanna ble et stille barn. Hun ble den som kunne gå flere skoledager til ende uten å snakke med noen, som tilbrakte mer og mer tid på rommet sitt. Venner var det få av, hva skulle hun snakke med dem om når hodet hele tiden var fullt av alt det andre som foregikk i livet hennes, det hun ikke fikk lov til å snakke om? 

Ja, det hendte at familien fikk barnevernet på besøk. Rundt 20 bekymringsmeldinger gikk ikke helt upåaktet hen. Men bekymringene ble alltid lagt bort. 

Mamma ville ikke fortelle. Sanna turte ikke å fortelle. Og tilsynelatende var alt greit i familien – en liten stund. 

For dem som i dag møter Sanna, vil hun ved første øyekast virke som en hvilken som helst småbarnsmamma. En flott, ung kvinne, rak i ryggen og direkte i blikket. Det som ikke
synes utenpå, er sorgen over en ødelagt barndom.

– Mamma hadde et enormt sinne. Det gikk ut over meg. Både psykisk og fysisk. Å bli dratt etter håret eller å få en flat hånd over ansiktet skjedde rett som det var. Jeg skulle aldri ha vokst opp med mor, sier Sanna. 

Da hun var i 8–9 årsalderen, var det nærmest blitt en vane å bli kjeftet på. Å bli lugget var heller ingen sjelden foreteelse. Men denne ettermiddagen gikk mamma over en ny grense. Slaget med flat hånd, rett over ansiktet, kom etter at hun hadde stilt mamma det spørsmålet som gnaget i henne: «Hvorfor går det alltid ut over meg?»

– Etter den dagen isolerte jeg meg enda mer, sier Sanna, som den dag i dag kjenner på kroppen hvordan det var å være redd.

Hvordan det var aldri å kunne stole på at et godt øyeblikk skulle vare.

LES OGSÅ: - Jeg fant meg selv stående på stuegulvet gråtende

SLÅTT AV MOR: – Jeg vil aldri klare å gi slipp på håpet om å ha en mor. At alt skal bli bra, sier «Sanna».  Foto: Nadia Nordskott
SLÅTT AV MOR: – Jeg vil aldri klare å gi slipp på håpet om å ha en mor. At alt skal bli bra, sier «Sanna». Foto: Nadia Nordskott Vis mer

Har store konsekvenser senere i livet

– Selv om volden ikke fører til alvorlig fysisk skade, medfører den frykt og utrygghet, og kan gi alvorlige senvirkninger, sier Anja Emilie Kruse, forsker ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS).

Sammen med kollega Solveig Bergman har hun nylig offentliggjort en rapport som viser at når mødre utøver vold, handler det ofte om slag med flat hand, dytting, lugging, klyping og fastholding

Mødre tyr også til psykisk vold i form av trusler, ydmykelser eller ignorering. Det er disse situasjonene, der barnet lever med høyt konfliktnivå, og der foreldrenes sinne er voldsomt og uforutsigbart, som skaper utrygghet hos barnet. 

Om konfliktsituasjonene ender med fysisk, psykisk eller materiell vold, er det like alvorlig. 

– Selv det som ofte kalles mindre alvorlige former for vold, kan ha store konsekvenser for barns psykiske helse og atferd senere i livet, sier Kruse.

Derfor har redsel skapt så store konsekvenser for hvem Sanna klarer å være i sitt voksne liv.

Hun ble en mamma som var redd for å videreføre risikofaktorene fra sin barndom til egne barn. Hun har vært redd for ikke å klare å gi god tilbakemelding til ungene sine, fordi hun aldri fikk erfare hva det var, og hvordan det føltes. 

Hennes eget første barndomsminne handler om å være redd. Hun kan den dag i dag kjenne følelsen i magen. Sammen med mamma er hun på besøk hos en mann i vennekretsen. Hun ser det helt klart for seg: det gardinløse vinduet, gatelyset utenfor. Døra som står på gløtt, lydene fra stua. Hun husker til og med hva hun hadde på seg denne natten.

Mamma har lagt henne i den smale senga, uten tannpuss eller godnattsang. Hun husker hvor redd hun var for at det skulle bli bråk. At noe farlig skulle skje. Ville mamma bli sint? Ville det bli krangel? Slåssing? Ville mamma bli sint på henne?

Når hun kjenner godt etter, når hun tillater seg å slippe tanker og minner til, så kjenner hun fremdeles den samme følelsen av å være liten og redd, helt uten noen til å beskytte seg. 

En frykt hun har vært redd for å la sine egne barn oppleve. 

LES OGSÅ: Josephine (22) var 3 år da hun falt og gled bevisstløs ned i vannet

Skal mye til før en mor som slår blir oppdaget

VOLD MOT BARN: Mødre som selv blir utsatt for vold, har større risiko for å utøve vold mot barna sine, ifølge norske forskere. Foto: Scanpix
VOLD MOT BARN: Mødre som selv blir utsatt for vold, har større risiko for å utøve vold mot barna sine, ifølge norske forskere. Foto: Scanpix Vis mer

– Ingen gode foreldre slår barna sine. Det er opplest og vedtatt i det norske samfunnet. Likevel skjer det, igjen og igjen, sier forsker Anja Emilie Kruse.

- Temaet er svært skambelagt. Ikke bare er det vanskelig å snakke om fordi det i stor grad er tabubelagt, men det er ikke plass til en mamma som slår i bildet av den gode mor. En foreldrepraksis som inkluderer bruk av fysisk makt mot barn, hører rett og slett ikke hjemme i vår kultur, fortsetter hun, men understreker samtidig at det tross alt ikke er så lenge siden fysisk avstraffelse var vanlig i oppdragelsen også i Norge.

Gjennom sitt arbeid så hun det tydelig: Vi snakker ikke så ofte om det, at også mamma slår.

Når det er mor i familien som utøver vold, er det sjeldnere med høy risiko for fysisk skade enn når far bruker vold. Derfor skal det mye til for at det skal bli oppdaget eller anmeldt. Voldelige kvinner blir oppfattet som mer avvikende enn voldelige menn, tror Kruse, og volden blir ikke så ofte snakket om. 

– Mye tyder på at mødres vold er mer usynlig og tabubelagt, sier hun.

Ifølge forskningen Kruse og hennes kollega gjennomgår i rapporten, er sjansen for at barn blir fysisk og psykisk mishandlet av mor, mye større når mor selv lever med vold i sine nære relasjoner. Det gjelder også når mor utøver vold mot sin partner. 

Seks-sju ulike samboere kom og gikk gjennom Sannas barndom. Menn som drakk. Som kranglet med mamma. Krangelen endte ofte med at mamma slo først – og ble banket tilbake. Så var de i gang.

Når Sanna hører lyder om natta, spretter hun fremdeles opp med krisetanker.

Stressrelaterte symptomer som vektøkning og hårtap er noe av det hun har måttet mestre i voksen alder. Hun sliter også i relasjoner til andre mennesker. Å stole på noen er vanskelig.

LES OGSÅ: Maria (39) utviklet spiseforstyrrelse

Ble ikke hørt

Som ung tenåring rømte Sanna til venner i en by noen timers kjøring hjemmefra. De resulterte i at hun ble hentet av politiet, og videre av barnevernet i hjembyen. På veien hjem fortalte hun sin historie.

KK46: I salg fra fredag 13. november.
KK46: I salg fra fredag 13. november. Vis mer

Heller ikke hennes egen framstilling ble tatt tilstrekkelig på alvor. Sanna vil i dag gi en klar og tydelig stemme til unge voksne som kan se tilbake på en barndom med vold i hjemmet, både mellom de voksne, og mot seg selv. Og hun har bestemt seg for å gå til sak mot kommunen som ikke tok rundt 20 bekymringsmeldinger på alvor.

I dag har Sanna ingen kontakt med moren. Det gir henne fred, men freden har en bismak: Hun klarer ikke å gi slipp på håpet om en dag å få en støttende mamma som hun kan ha et godt forhold til.

Langt inne i seg et sted, er hun fortsatt glad i den mammaen som frarøvet henne barndommen. 

Kanskje klarer hun det fordi hun ser et mønster. Hennes mor ble selv forlatt av en mamma som ikke evnet å gi omsorg. En forklaring, kanskje, men det vil aldri bli en unnskyldning.

– Kanskje kan jeg en dag klare å tilgi. Jeg vil aldri klare å gi slipp på håpet om å ha en mor. At alt skal bli bra, sier Sanna.

Denne artikkelen er også publisert i KK 46. 

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer