BLÅMUGGOST: Sammen driver denne gjengen suksessbedriften Tingvollost: 
Fra venstre Egil Smith-Meyer (samboer med Kristin, ansvar for kundepleie, salg og markedsføring), Julie (5), Kristin (tallknuser med ansvar for økonomi og markedsføring), Solvor (mor og bestemor, ystesjef og produksjonsansvarlig), Gunnar (far og bestefar og strateg og melkebonde) og Markus (8).  Foto: Tommy Rustad
BLÅMUGGOST: Sammen driver denne gjengen suksessbedriften Tingvollost: Fra venstre Egil Smith-Meyer (samboer med Kristin, ansvar for kundepleie, salg og markedsføring), Julie (5), Kristin (tallknuser med ansvar for økonomi og markedsføring), Solvor (mor og bestemor, ystesjef og produksjonsansvarlig), Gunnar (far og bestefar og strateg og melkebonde) og Markus (8). Foto: Tommy Rustad Vis mer

Blåmuggost

Say cheese!

Møt storfamilien som lager verdens beste ost!

Ingen av oss kunne noe som helst om ost, sier Kristin Waagen (38). 

– Jeg likte jo ikke en gang blåmuggost, opplyser moren hennes, Solvor Waagen (60). 

Det er en klar, tidlig formiddag. Mellom kneisende furuskog, fjell og langstrakte enger har vi kjørt hit, til den lille grenda Torjulvågen i Tingvoll kommune på Nordmøre. Badet i solskinn, som et lite smykke midt i postkortland-skapet, med nydelig utsikt til fjord og fjell, ligger Saghaug gård. Fire generasjoner bor sammen på gården, som har historie helt tilbake til 1300-tallet. 

LES OGSÅ: Flytte på gård: -Jeg har tatt noen djerve valg

Inne i gårdsbutikken gir en stor glassvegg fritt innsyn til ysteriet, der det allerede har vært hektisk aktivitet i flere timer. Her lages den. Kraftkar. Blåmuggosten som ikke bare har tatt kongeriket Norge, men osteelskere fra hele verden med storm. 

La oss servere et tilbakeblikk: I 2002 bosetter odelsjenta Kristin og samboer Egil Smith-Meyer seg på familiegården i Torjulvågen. Året etter fyller Kristins far, Gunnar, 50 år. Kristin kan velge om hun vil ta over gården nå, eller vente til han blir 62.

Kristin vil vente. Men familien vil se på muligheten for sammen å skape nye, sårt tiltrengte arbeidsplasser i den lille bygda. På samme tid åpner daværende landbruksminister Lars Sponheim for at man kan videreforedle melk på egen gård utenom kvotesystemet, og det blir lettere for melkebønder å starte tilleggsnæring. Familien blir med på et ystekurs i nabokommunen og blir frelst. Med støtte fra Innovasjon Norge kaster de seg ut i det. 

Familiebedriften får navnet Tingvollost. Et 4,5 kvadratmeter stort bad i Gunnars og Solvors kjeller gjør nytten som ysteri de første årene. Ut med dusj og do, inn med et lite ystekar. Den første osten de lager, er så vond at ikke engang «bikkja ville ha den». Men de gir seg ikke, fortsetter å prøve og feile, søker gode råd i ystemiljø i Frankrike og Sverige, og hos noen av Norges beste kokker. 

– Vi ville lage den beste osten i fylket. Det synes vi var et hårete mål den gangen, ler Kristin.

De fire ostegründerne jobber dag og natt, alle helger og tar aldri ferie. Innsatsen gir resultater. En begeistret kundeskare vokser raskt. Etter hvert lager de flere forskjellige oster, og snart vinner de sine første medaljer lokalt. 

I 2006 bygger de et ordentlig ysteri, åpner gårdsbutikk, og oppjusterer ambisjonene til å lage håndverksost av internasjonal kvalitet. Året etter sier Kristin opp jobben som fagrådgiver i TINE, mens Egil slutter som frilanser i reklamebransjen. Fra nå av handler hele livet om ost og gårdsdrift. 

– Mamma, pappa, Egil og jeg har veldig forskjellige interesser og egenskaper. Det har vært en styrke og avgjørende for at Tingvollost hele tiden er blitt drevet framover, forteller Kristin.

VÆRE SEG SELV: – Det har vært lite rom for å være bare oss. Det å ha en arena der du bare er deg selv, er noe jeg er bedre på nå, sier Kristin Waagen. Foto: Tommy Rustad
VÆRE SEG SELV: – Det har vært lite rom for å være bare oss. Det å ha en arena der du bare er deg selv, er noe jeg er bedre på nå, sier Kristin Waagen. Foto: Tommy Rustad Vis mer

LES OGSÅ: Norge har verdens beste blåmuggost

World Cheese Award

Solvor er ystesjef og produksjonsansvarlig. Gunnar er den dyktige strategen og melkebonden. Egil er IT-utdannet og god på kundepleie, salg og markedsføring, mens Kristin fikser tall, økonomi og merkevarebygging.

– Vi har kunnet fylle forskjellige roller, diskutert og utfordret hverandre. Vi hadde aldri kommet så langt hvis vi bare var enige hele tiden, sier Kristin.

ANSVARLIG: Mor, bestemor, ystesjef og produksjonsansvarlig Solvor viser fram ostelageret. Foto: Tommy Rustad
ANSVARLIG: Mor, bestemor, ystesjef og produksjonsansvarlig Solvor viser fram ostelageret. Foto: Tommy Rustad Vis mer

Høsten 2016 har Tingvollost 60 melkekyr og 14 ansatte. De produserer ni tonn av den populære, prisbelønte blåmuggosten Kraftkar i året, og i tillegg rundt elleve tonn med tre andre oster. Det kongelige hoff og landets beste gourmetrestauranter er mangeårige kunder, og Norges beste kokker har omfavnet ostene deres. De har utsalgssteder i 15 fylker, delikatesseforretninger, dagligvarehandler og restauranter som er håndplukket av familien selv. 

Nå kan det vel ikke gå stort bedre for et lite norsk gårdsysteri, kan det vel? Jo da. Det kan det. 

6. november 2016: I San Sebastian i Spania er det superfinale i World Cheese Awards, det årlige, prestisjefylte verdensmesterskapet for osteprodusenter fra hele verden. 300 dommere har smakt seg gjennom over 3000 oster, blant dem berømtheter som Stilton, Roquefort og Manchego.

Gunnar, som er her som leder for stiftelsen Norsk Gardsost, har ikke en gang fått med seg at Kraftkar har kommet til superfinalen. Plutselig ser han den på storskjermen. Tingvollosts smaksrike, vellagrede blåmuggost, riktignok har den vunnet gull i klassen for blåmuggost tidligere, men aldri åpen klasse. Det har den gjort nå. Kraftkar er best av alle de 3000 ostene! Gunnar lar nordmørsk sindighet fare, løfter armene i været og brøler «Jaaa!» idet han går mot scenen. Etter premieutdelingen står 23 tv-stasjoner klare for å intervjue ham. Dagen etter inntreffer nok en sensasjon. Kraftkar kåres også til «mesternes mester», den beste osten av samtlige gullvinnere i World Cheese Awards’ 29-årige historie. 

– Det var enda større, og egentlig ganske uvirkelig. Vi konkurrerte med oster som jeg selv elsker og er stor beundrer av, sier Kristin.   

I ukene som fulgte, ville alle ha en bit av Tingvollost. Både Australske ELLE, El Decor, Huffington Post og Washington Post har hatt sine Kraftkar-artikler, og Kristin gjør fortsatt nye intervjuer hver uke. Amerikanske bloggere sender spørsmål på e-post, en australsk forfatter vil ha dem med i en bok, og i sommer kommer et tysk tv-team for å lage program om Tingvollost. Media får stort sett full oppvartning når de ringer. Det er verre med dem som vil kjøpe Kraftkar. 

– Vi har ikke sjanse til å fylle etterspørselen i dag, sier Solvor.

VUNNET PRISER: Tingvollost har til sammen vunnet over 40 internasjonale medaljer for ostene sine. I 2016 vant de gull i åpen klasse, pluss at de ble kåret til den beste gullvinneren gjennom tidene. 
 Foto: Tommy Rustad
VUNNET PRISER: Tingvollost har til sammen vunnet over 40 internasjonale medaljer for ostene sine. I 2016 vant de gull i åpen klasse, pluss at de ble kåret til den beste gullvinneren gjennom tidene. Foto: Tommy Rustad Vis mer

LES OGSÅ: Elise og Andreas flyttet fra byen for å drive gård

Fjøset ligger i tilknytning til ysteriet. Tre-fire ganger i uken pumpes det fersk melk rett inn i de to ystekarene, hvert med en kapasitet på 700 liter. Den hvite, blanke ostemassen duver i karene. Store glatte klumper skal skjæres i småbiter, for så å helles i bakker for å stivne. 

– Senere skal den saltes og legges til modning, før den om fem-seks måneder pakkes og sendes ut til kunder over hele landet. Når vi yster i begge karene, blir det rundt 50 Kraftkar, hver på to kilo, i hvert kar, forklarer Solvor. 

Familien har ingen planer om å øke produksjonen av Kraftkar, og de har ikke tatt inn noen nye forhandlere etter World Cheese Awards.

– Vi prioriterer kundene vi allerede har, sier Marit Waagen (35), Kristins søster, som hele veien har vært involvert både med frivillige arbeidstimer og som ansatt i Tingvollost. Nå er hun kundeansvarlig mens Egil er sykmeldt. Forleden hadde hun et Kraftkar-sugent firma i Kina på tråden. En mann i Polen ville gjerne hente 20 tonn med semitrailer – annenhver dag. 

– Jeg klarte ikke slutte å le da han sa det, smiler Marit. 

Hos de norske forhandlerne er det konstant lange ventelister, og alle melder om utsolgte hyller samme dag som de får inn nye partier. 

– Noen blir regelrett forbannet fordi vi ikke har ost til dem, sier Marit. 

– Men de fleste er forståelsesfulle. Og alle som kommer hit, kan jo få kjøpt den i gårdsbutikken vår, tilføyer hun med et smil.

GOD MELK: – God plass, godt stell og kosthold er viktig for kyrne, sier Kristin. Det gir friske kyr som lager god melk, som er en av «hemmelighetene» bak Kraftkar.  Foto: Tommy Rustad
GOD MELK: – God plass, godt stell og kosthold er viktig for kyrne, sier Kristin. Det gir friske kyr som lager god melk, som er en av «hemmelighetene» bak Kraftkar. Foto: Tommy Rustad Vis mer

LES OGSÅ: Ostene du kan spise med god samvittighet

- Kvalitet er viktigst

En spansk osteekspert tok dem på ordet og dro ens ærend fra Barcelona til Torjulvågen for å kjøpe Kraftkar på nyåret. Han ville ha et halvt tonn, men måtte nøye seg med seks kilo. 

– Vi har hatt høyt press på å levere ost før, og er vant til å si nei til ting som ikke passer med det Tingvollost skal være. Det fortsetter vi med, sier Kristin.  

– Kvalitet er viktigst, vi lager håndverksost. Blir vi for store, tror vi at det går utover kvaliteten. Vi skal fortsette å gjøre alt for hånd, og vi yster kun fra kyr fra egen gård. Kyrne våre har også begrenset produksjonskapasitet.

Det handler også om de tobeintes kapasitet. Et av familiens mantra er å være «tilgjengelige, men lykkelige». Osteproduksjon for hånd blir aldri noen ni-til-fire-jobb. Hver enkelt ost skal snus flere ganger om dagen, også på kveldstid og helg. Kyrne skal ha stell, ysteriet må vedlikeholdes på ettermiddag og kveld. Ferier siden oppstarten i 2003 kan de fire i gründerne fortsatt telle på én hånd.

– Det ville ikke vært gjennomførbart hvis vi ikke var familie og hadde noen som alltid kan og vil stille opp, sier Solvor. 

Så får det heller bare være at det kan bli vel mye prat om ost, også når de egentlig skal ha fri sammen. 

– I flere år har det vært det siste vi har snakket om før leggetid, og det første når vi står opp. Men vi prøver å få mer rom for bare å være oss selv og familie nå, sier Kristin.   

– At det er småbarn og barnebarn oppi det hele, gjør det litt enklere ikke å alltid snakke om ost. Det er naturlig ikke å snakke så mye jobb når de er der, legger Solvor til. 

LES OGSÅ: Er du over gjennomsittet glad i ost? Da bør du få med deg dette!

Det er nemlig ikke bare ost som er blitt produsert i familien de siste årene. Kristin og Egil har fått barna Markus (8) og Julie (5). 

Ved nyttår i fjor tok Kristin over gården, og har siden jobbet gradvis mindre med Tingvollost. 

– Nå er jeg mest bonde, og trives kjempegodt med det. Jeg elsker å drive jordbruk. Jeg synes at jeg har drømmejobben, sier Kristin. Hun synes også det er godt å kunne ha et mer sosialt liv. 

– Selv om det fortsatt ikke er snakk om å ta noen lang ferie. Det handler om å få tid til å ha venninnebesøk og ta et glass vin en kveld, sier hun, og lar blikket hvile på Torjulvågen.  

– Det er utrolig flott å være oste-Kristin, men jeg trives også veldig godt med å være bare Kristin. Ha tid til å stoppe opp og nyte alt det fine vi har her. Kjenne sola varme i nakken. Slik som nå. 

redaksjonen@kk.no Denne reportasjen står også i KK nr 24, 2017

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: