«Dumt å være alene, dumt å være trist, dumt å være ensom, dumt å være sist». Allerede som åtte­åring skrev Lena Jensen (34) fra Nordfjordeid sitt første dikt. Å skrive ble hennes fristed fra alt det vanskelige hun opplevde.

Lena vokste opp på Ona, men bodde flere steder på Vestlandet. «La det bli bedre denne gangen» – Lena var like håpefull hver gang de flyttet. Som barn var hun lubben, men ikke overvektig. Likevel hørte hun i årevis hvor tjukk hun var.

– Jeg var sjenert og usikker, et lett bytte. Det ble alle mot meg, sier Lena, som begynte å trøstespise.

– Maten ble trøst når jeg satt alene etter skolen dag etter dag. Jeg var ensom, men turte ikke å ta kontakt. Jeg trodde at ingen likte meg og at det var meg det var noe galt med.

Det har tatt tid for sårene å gro, men for tre år siden kom vendepunktet. Da fikk Lena innvilget en etterlengtet slankeoperasjon.

Les også: Rita var så besatt av å spise sunt at hun ble syk

I bikini
– Jeg er så glad for ikke å være «hun tjukke» lenger. Å ha det over meg, gjorde noe med meg som menneske. De sårende kommentarene jeg opplevde, førte til at jeg mistet troen på meg selv i flere år. Jeg trodde jeg ikke var verdt noe.

På sitt største veide Lena 126 kg. Det var tungt, både mentalt og fysisk, å bære alle kiloene. «Oi, vi kjenner deg ikke igjen», sier folk når de treffer Lena på gata i dag. Det føles godt.

Fortsatt kan Lena se for seg blikkene til medelevene som tisket og hvisket i jentegarderoben når de skulle ha svømming. «Jeg kan aldri vise meg i bikini», tenkte hun senere. I sommer badet hun i bikini for første gang på over 20 år. «Så fint å se deg bade igjen», sa en god venninne.

– Jeg pleide jo å være en som ikke ville synes. Varemerket mitt var svarte tights og store T-skjorter!

Mobbingen gjorde Lena deprimert. Og depresjonene ga henne angst. I ung alder ble hun erklært ufør.

– Jeg skulle gjerne ha jobbet, men klarer det ikke, sier Lena og smiler forsiktig da jeg spør om hun har noen drømmer for framtiden.

– Jeg har alltid likt å synge og vært glad i å ta bilder. Det kunne jeg tenke meg å gjøre mer av. Det eneste som hindrer meg i å begynne i et kor, er angsten.

Les også: Tina ble rammet av fatigue etter kreftsykdommen

Sliter med tillit
Etter ungdomsskolen gikk Lena på folkehøyskole i Molde. Hun trengte å komme bort, se og oppleve noe annet.

– Det året var bra. Der fikk jeg venner, selv om det i starten var vanskelig å knytte bånd til menneskene jeg møtte.

Fortsatt er selvtilliten Lenas største utfordring. Det største problemet er tilliten til andre mennesker. Hun er redd for ikke å bli likt, å bli avvist.

– Ingenting sårer mer enn avvisning. Og det har jeg opplevd mange ganger.

Lena har bosatt seg i Nordfjordeid og lever alene, med katten Vidar (14).

– Jeg er ikke ensom, men savner tosomheten man har i en partner. Jeg er likevel heldig som har pus Vidar. Han ligger på hodeputa mi om natten. Når jeg er trist, kommer han og slikker tårene mine.

Bodde i sofaen
Før slankeoperasjonen holdt Lena seg mye hjemme. Flere ganger prøvde familie og venner å «lure» henne med seg for å kjøpe klær. Hver gang endte det med at hun rømte fra butikken og dro hjem. Alt hun så var valker og klær som ikke passet.

– Jeg følte at andre ikke forsto. Om de sa «så fin du er», stemte det ikke med min virkelighetsoppfatning.

Dagene besto av å ligge på sofaen med brus og potetgull og se på tv-serier. Destruktivt, men Lena visste ikke om noe annet. Når Lena så helseprogrammer som handlet om slankeoperasjoner, drømte hun om at det skulle være henne.

Etter hvert fikk Lena motet hun manglet. Hun tok kontakt med fastlegen som henviste henne videre for vurdering til slankeoperasjon. Hun var ikke bare mentalt knekt, hun slet også med å bevege seg. Hun måtte ta flere pauser når hun gikk fra sentrum og hjem, enda det ikke var langt. Vel hjemme måtte hun bare legge seg og hvile for å hente seg inn igjen.

– Jeg holdt det for meg selv hvordan jeg hadde det. Jeg ville ikke være til bry for noen. Hvis noen prøvde å blande seg inn i livet mitt, brøt jeg sammen. Familien var bekymret, men nådde ikke inn hos meg.

Gikk ned 55 kilo
Da brevet fra sykehuset kom, trodde ikke Lena sine egne øyne. Hun hadde fått innvilget time til slankeoperasjon.

– Før operasjonen gikk jeg ned 20 kilo. Å få beskjed om at jeg skulle slankeopereres, ga meg motivasjonen.

Til sammen gikk Lena ned 55 kilo. I et halvt år veide hun i underkant av 60 kilo. Nå veier hun 65.

I dag er Lena sterkere, både mentalt og fysisk. Den samme bakken fra sentrum og hjem som tidligere tok knekken på henne, går hun på et jafs i dag.

– De siste årene har vært en eneste stor opptur. Jeg føler meg sterk fordi jeg har tatt kontroll over meg selv igjen.

Vinn Jan Thomas-boka! 

Svar på spørsmålet og bli med i trekningen av 1 av 5 eksemplarer av boken. Hva slags egenpleie-stoff synes du er mest interessant? 

A: Rynker og hudpleie

B: Sminke

C: Hår

Send JANT A, JANT B eller JANT C til 1901.

(Som deltaker samtykker du til at Allers, Aller Media og sam­arbeidspartnere kan sende deg gode tilbud og nyheter via e-post, mobil, brev og telefon. Ønsker du ikke å motta tilbud og nyheter fra oss, kontakt kunde­service. Konkurransen avsluttes 7. desember.)

Tidligere i år ga Jan Thomas Mørch Husby (47) ut boken: «Jan Thomas-metoden – Kunsten å bli den beste utgaven av seg selv», som inneholder alt fra bli ny-historier til sminketips.

Lena har selv blitt ny i boken og medvirker med sin historie. Rådene hun fikk av Jan Thomas bruker hun aktivt.

– Å møte Jan Thomas var en opplevelse. Han ser meg og får meg til å føle meg fin. Han har lært meg å godta meg slik jeg er, sier Lena takknemlig og utdyper: – Han er flink til å se mennesker og ser noe vakkert i alle.

Stylisten smiler av de varme ordene. Jan Thomas husker godt første gang han møtte henne. Lena kom lutrygget inn i salongen og turte ikke å ha øyekontakt. Da hun forlot salongen noen timer senere, var hun rak i ryggen og turte å se seg selv i speilet.

– Etter møtet med Lena ble det veldig tydelig for meg at selvbildet ikke alltid endres i takt med kroppen. Som stor hadde Lena gjemt seg bort og skammet seg over kroppen sin. Etter en dag med grundige overtalelser og gode stilgrep var Lena som et nytt menneske. Hun gikk annerledes. Hun snakket annerledes. Og, viktigst av alt, hun så meg inn i øynene når hun snakket til meg, sier Jan Thomas.