KJØREREGLER I SOSIALE MEDIER FOR VOKSNE: Det snakkes mye om nettvett blant barn, men hvordan er ståa egentlig blant oss voksne? FOTO: NTB Scanpix
KJØREREGLER I SOSIALE MEDIER FOR VOKSNE: Det snakkes mye om nettvett blant barn, men hvordan er ståa egentlig blant oss voksne? FOTO: NTB ScanpixVis mer

Sosiale medier:

Seks tips for å unngå å tabbe deg ut på sosiale medier

Vi snakker mye om å lære barna nettvett - men hvordan står det til hos de voksne?

De siste årene har det vært skrevet mye om viktigheten av å lære barn nettvett og hvordan de skal oppføre seg i sosiale medier.

Men i lys av de siste ukers debatt, som endte med at en justisminister på grunn av et Facebook-innlegg og all debatten det har generert i sosiale medier, er det kanskje på tide å stille spørsmålet; hvilke kjøreregler bør voksne mennesker følge i sosiale medier?

Heidi Sperre, digital sosiolog og eier/daglig leder av kommunikasjonsbyrået FLY i Bergen, tror folk flest tenker seg om når de kommuniserer, uavhengig av kanal.

– Men jeg tror også at kunnskapen og erfaringene med kommunikasjon i sosiale medier kunne ha vært bedre for enkelte. Noen glemmer at det er mange som leser det de skriver, at det er enkelt å dele, at det kan spres fort og ikke minst at det stort sett blir liggende for alltid.

TROR DE FLESTE TENKER SEG OM: Men digital sosiolog Heidi Sperre mener vi fortsatt har litt å lære når det gjelder kildekritikk. Foto: Privat
TROR DE FLESTE TENKER SEG OM: Men digital sosiolog Heidi Sperre mener vi fortsatt har litt å lære når det gjelder kildekritikk. Foto: Privat Vis mer

Enkelte kjøreregler, som at vi skal være forsiktig med hva vi deler av privat informasjon, tror hun de fleste nå har godt innarbeidet. Men at vi fortsatt har et stort forbedringspotensial når det kommer til kildekritikk.

– I løpet av 2017 ble de fleste kjent med begrepet «fake news». Både i politikken og ellers er det en god blanding av det som faktisk er sannheter, og klipp og tekst ut av kontekst, konstruerte sannheter og ikke-etterrettelige nyheter.

– Kildekritikk og diskusjoner om dette er også blant det som jeg synes bør komme som et viktig punkt i pensum fra barneskolen, sier hun.

Endrer måten vi kommuniserer på

Halvdan Haugsbakken er postdoktor ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU. Han mener at en av de viktigste tingene som skjer når vi møtes på sosiale medier, er at vi endrer måten vi kommuniserer på.

Mens vi i det virkelige livet kanskje snakker på en annen måte til våre nærmeste venner enn det vi gjør til sjefen, er det i sosiale medier vanskeligere å gjøre dette skillet.

– Forskere har kalt dette fenomenet for «kontekstkollaps» som betyr at vår oppfattelse av tid og sted, endres som følge ny teknologibruk. For eksempel, i en ansikt-til-ansikt situasjon vil hver av oss vurdere situasjonen vi er i. Vi vet at det er noen forventninger til hva man kan si og ikke kan si.

– Når man er på sosiale medier oppheves dette og det er da lettere å gå over streken, noe som en normalt ikke ville gjøre om vi snakket til en person ansikt til ansikt.

LETTERE Å GÅ OVER STREKEN: Haugsbakken mener folk ofte kommuniserer på en annen måte på nett enn ansikt-til-ansikt. Foto: NTNU
LETTERE Å GÅ OVER STREKEN: Haugsbakken mener folk ofte kommuniserer på en annen måte på nett enn ansikt-til-ansikt. Foto: NTNU Vis mer

– Det andre som skjer er at nettdebattene ofte blir veldig polariserte, ved at det er to ytterpunkt som går til angrep mot hverandre. Resultatet er at den tause majoriteten blir sittende å se på. De som har sterkest meninger er de som tør å ytre seg, uten at det kanskje er representativt for det folk flest mener, sier han.

Her er seks kjøreregler voksne bør følge i sosiale medier:

1. Vær kildekritisk

Når vi kommer over en morsom sak på nettet, kiler det i «dele-fingrene» våre. For noen virker det nesten som en ren besettelse, da alt fra kattevideoer til smarte gjør-det selv-filmer deles over en lav sko.

Men dersom du deler politiske nyheter, kanskje særlig av det mer kontroversielle slaget, kan det lønne seg å dobbeltsjekke hvem kilden egentlig er.

Selv om mye av det som deles i den digitale kulturen er bygd på satire og humor, er det ifølge Haugsbakken ikke alle som er like flinke til å skille mellom hva som er falsk informasjon og hva som ikke er det.

– Det er kanskje lett å tro at unge mennesker er mer digitalt kompetente i så henseende, men forskning viser at unge ikke er så mye flinkere enn eldre til å vurdere om noe er riktig eller galt. De siste årene har flere forskere startet å stille spørsmål om unge er «digitalt innfødte».

– Men de eldre har en tendens til å bruke sosiale medier som en lokalavis hvor de blir oppdaterte på det som skjer i verden, noe som forutsetter at det som blir delt er riktig. Det kan være uklart at sosiale medier først og fremst er en teknologi som er tilrettelagt for å samhandle med andre mennesker.

Haugsbakken peker på at det i sosiale medier ikke finnes en debattredaktør som tar bort de mest ekstreme innleggene og at du på mange måter er din egen redaktør.

– Ting blir ikke filtrert og vurdert, folk svarer direkte og ting kan bli vridd om og fortolket.

– Det skal sies at Facebook, Twitter, Youtube og andre, har lagt ned betydelige ressurser og ansatt opp mot ti tusen personer som går gjennom innhold. De bruker også algoritmer aktivt for å fjerne hatretorikk og lignende. Dette igjen skaper en demokratisk utfordring med sosiale medier, da du får en filtrering eller en slags sensur. Det du ser på Facebook gjenspeiler ikke alltid hvordan samfunnet er.

2. Få tillatelse før du legger ut et bilde eller deler info om andre

Det har vært skrevet mye om foreldre som i tide og utide deler bilder av både egne og andres barn i sosiale medier. Men noen glemmer at regelen om at vi alltid bør ha tillatelse før vi poster bilder av andre, gjelder like mye når det dreier seg om andre voksne.

– Man bør være spesielt nøye med å ikke dele informasjon som man ikke helt vet om man har lov til å dele videre, sier Heidi Sperre. – For eksempel at noen har fått barn, er gravid, rykter om ulykker eller skader som har skjedd. Man må heller ikke dele bilder eller video av mennesker som man ikke har spurt og fått godkjenning til å dele dette på Facebook.

LES OGSÅ: Snørr, spy, avføring og morkaker - noen foreldre deler litt for mye...

3. Tenk på om det du deler er et budskap du kan stå inne for

Før du legger ut en støtende eller provoserende kommentar, tenk igjennom det en gang til; er dette noe du kan stå inne for?

En klassisk fallgruve er å skrive en kommentar i affekt eller når du er i alkoholpåvirket tilstand.

– Man må huske på at når man publiserer noe, så blir det alltid lagret. Tenk igjennom om det du deler egentlig viser deg på den måten du ønsker at andre skal oppfatte deg. En god tommelfingerregel er at måten du presenterer deg selv ansikt til ansikt på, er måten du også bør fremstå digitalt, sier Haugsbakken.

Husk også at selv om hensikten din i utgangspunktet er god, kan enkelte ting allikevel oppleves som støtende av andre. For noen år siden gikk for eksempel danske Redd Barna ifølge Dagbladet ut og oppfordret folk om å, av hensyn til foreldrene, ikke dele bilder av døde flyktningbarn i sosiale medier.

Det er ikke noe galt i å ha sterke meninger eller å bruke sosiale medier for å vekke andre politisk, men det finnes kanskje andre metoder du kan bruke for å få frem poenget ditt?

4. Tenk på hvem som kan se det du poster

Har du tenkt over hvem som ser det du deler i sosiale medier? Dersom du er venn med barn eller andre som du kanskje ikke ønsker skal se det du deler (som sjefen eller svigermor?), bør du vurdere å ta en titt på personverninnstillingene dine.

I Facebook kan du for eksempel lage egne grupper som utelukker uønsket publikum.

Glem heller ikke at private meldinger ikke er så private som du tror. Selv om du har delt informasjon i en privat melding på Facebook, er det lett for andre å kopiere denne for å dele den med andre eller å lagre den.

Det samme gjelder ytringer i hemmelige og lukkede grupper på Facebook; selv om dere kanskje har skapt et fellesskap med høy takhøyde for hva dere utveksler av privat informasjon, husk at alt til syvende og sist er offentlig.

– Private grupper er offentlige. Noen forskere mener sågar at personvernet har opphørt å eksistere og at dette er fremveksten av en ny offentlighet, sier Haugsbakken.

– Hovedutfordringen enhver bruker av sosiale medier står ovenfor, er at det man deler kan bli tolket på en annen måte og brukt mot deg på et senere tidspunkt. Gjerne på en måte som man ikke hadde forventet. Det er alltid en risiko for at ting kan bli snudd på hode, så man må ha god nettetikette på hva man deler.

5. Ikke vær redd for å si ifra når noen ikke respekterer ditt personvern

Har en tidligere studievenninne tagget deg i et bilde fra «fyllefester over alle fyllefester» på Ibiza i 2003? Slike bilder kan utvilsomt være forbundet med mye god intern humor, men noen ganger er det en grunn til at slik humor fungerer best internt.

Dersom fotografier av utagerende festing blir liggende offentlig, kan det ikke bare skade omdømme ditt – det kan også ødelegge for deg når du i fremtiden jakter på drømmejobben.

Hvis du ikke får gehør for at du ønsker å få ting om deg fjernet, kan du på Slettmeg.no få hjelp og råd om hvordan du kan få fjernet informasjon fra nettet. Dette er en gratis råd– og veiledningstjeneste for deg som føler deg krenket på nett.

LES OGSÅ: - Nettvanene til tenåringsjenter kan gjøre mye med selvbildet deres

6. Hold deg for god for personangrep

Er du av typen som elsker en god diskusjon? Facebook og andre sosiale medier er arenaer for diskusjoner om alt fra politikk til hvem som fortjener å vinne Paradise Hotel.

Selv om det kanskje ikke alltid virker sånn når vi leser kommentarene i mange av de mest populære nettavisene, er det faktisk mulig å utveksle meninger uten å gå til personangrep.

Dersom du «i kampens hete» har en tendens til å lire av deg litt homohets, et par dødstrusler eller rasistiske- og kvinnediskriminerende utsagn, vurder om dette er et riktig forum for deg!

I verste fall kan du risikere å bli politianmeldt og straffes med fengselsstraff eller bøter på flere titusen kroner. Haugsbakken forteller at det verserer flere rettssaker i det norske rettsapparatet som er knyttet til ærekrenkelser i sosiale medier.

– Et av de mest kjente og nyeste eksemplene er rettssaken med Youtube stjernen Dennis Vareide. Men det finnes også flere mindre rettssaker hvor det i noen dreier seg om opphetede diskusjoner på Facebook, hvor en av de involverte har oppfattet påstander som ærekrenkende.

LES OGSÅ: «Lykke til, du har akkurat drept barnet ditt!»

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: