FLYTTET TIL CUBA: Marianne og ektemannen Norge (ja, han heter Norge!) driver nå et eget gjestehus på Cuba. FOTO: Privat
FLYTTET TIL CUBA: Marianne og ektemannen Norge (ja, han heter Norge!) driver nå et eget gjestehus på Cuba. FOTO: Privat
Flyttet til Cuba

- Selv om livet er vanskeligere her, er det verdt det

Marianne traff drømmemannen på backpacking i Sør-Amerika. Nå driver de et gjestehus på Cuba.

– Jeg var generelt svært skeptisk til cubanske menn, da de var ganske påtrengende. Men han var annerledes enn de andre, så jeg lot meg rive med, smiler Marianne Godstad Eriksen.

I 2015 reiste Marianne (37) på backpacking i Sør-Amerika. Første stopp var Cuba hvor hun skulle tilbringe to uker. Men da Marianne møtte cubanske Norge (ja, han heter faktisk det!), ble planene brått endret.

Plutselig befant hun seg på en rundreise på Cuba i stedet og de to ukene ble til én måned.

– Jeg snakket ikke noe særlig spansk og han snakket bare litt engelsk, så vi kommuniserte på en blanding av spanglish og kroppsspråk. All fornuft i meg sa at dette var det dummeste jeg kunne gjøre, men hjertet mitt sa at dette var en bra mann. Jeg er ikke fan av klisjéer, men det var som at hjernen og hjertet ikke ble enig, sier hun.

Valgte å satse på kjærligheten

Etter mange runder med seg selv, bestemmer Marianne seg til slutt for at hun vil satse på kjærligheten og at hun vil flytte til Cuba. Men hva skal hun leve av? Ganske tidlig i forholdet begynner Marianne og Norge å snakke om at de kanskje kan drive et gjestehus sammen.

I mars 2016 tar paret steget og kjøper huset som ligger i Trinidad, en av Cubas eldste byer. Trinidad er kjent for sine fargerike bygninger og er oppført på UNESCOs verdensarvliste på grunn av sitt godt bevarte historiske sentrum.

Marianne, som er utdannet lærer og vernepleier, forteller at drømmen hennes alltid har vært å drive noe for seg selv – og gjerne i et varmere land. Hun hadde allikevel aldri trodd at hun skulle ende opp på Cuba.

– Jeg elsker sol og varme, folk og ukjente kulturer, så det var en spennende tanke. Men det var jo galskap. Uten å kunne språket, uten å kjenne kulturen og uten egentlig å kjenne mannen skulle jeg investere i et hus på Cuba!

– Jeg har alltid vært en eventyrer, så det var nok det som gjorde at jeg hoppet i det. Man lever jo bare en gang, sier hun.

LES OGSÅ: Alexandra og Rachello ga opp jobber, leilighet og trygge rammer for å leve et fritt liv med verden som adresse

ET ENKLERE LIV: Byen Trinidad ligger midt på Cubas sørkyst og er kjent for sine fargerike hus og kronglete brosteinsgater. FOTO: Privat
ET ENKLERE LIV: Byen Trinidad ligger midt på Cubas sørkyst og er kjent for sine fargerike hus og kronglete brosteinsgater. FOTO: Privat Vis mer

Får oppleve det ekte Cuba

I fjor giftet paret seg og foreløpig har de ingen planer om å bosette seg i Norge. Gjestehuset har helt fra starten av hatt godt belegg og for ikke så lenge siden begynte de også å selge rundturer på Cuba via Cubakone travels.

Etter at cubanske myndigheter i 1997 tillot cubanere å innlosjere turister i sitt eget hjem, har dette blitt svært populært. Gjennom å bo på et cubansk gjestehus, et «casa particular» som det heter på spansk, får du et helt annet innblikk i den cubanske kulturen enn om du velger å bo på hotell.

– Cuba er et fantastisk spennende land, men det kan være slitsomt å reise her på egenhånd. Det er derfor absolutt en fordel å ha kjentfolk her. Med mindre man velger å reise all inclusive, da er det lett. Men det anbefaler jeg ikke, sier Marianne.

Marianne og Norge tar imot alle typer gjester som kommer til dem fra hele verden. De leier ut to fargerike rom med enkel standard. Gjestene har egne bad, men kan også fritt benytte vertskapets kjøkken og den koselige bakgården som er utstyrt med hengekøyer, bananplanter og mangotrær.

– Vi har hatt backpackere som har tasset i trusa inn på kjøkkenet om morgenen og vi har også hatt besøk av eldre folk godt oppi sekstiåra.

– Vi vil at gjestene våre skal oppleve det Cuba som du finner utenfor turistområdene. Der brødmannen vekker deg om morgenen, hestene galopperer forbi og salsaen aldri tar slutt, smiler hun.

LES OGSÅ: - Når vi reiser har vi tid til hverandre og kjærligheten på en helt annen måte enn hjemme

LITE HUS PÅ TAKET: På Cuba er det vanlig å bygge rom på rom i høyden. Denne lille grønne bygningen ligger på taket av Marianne og Norge sitt hus og leies ut til turister. Foto: Privat
LITE HUS PÅ TAKET: På Cuba er det vanlig å bygge rom på rom i høyden. Denne lille grønne bygningen ligger på taket av Marianne og Norge sitt hus og leies ut til turister. Foto: Privat Vis mer

Fikk støtte fra venner og familie

Men selv om hun beskriver seg selv som en drømmer, understreker Marianne at hun ikke er naiv. Hun har vært bevisst på å ikke investere mer penger i gjestehuset enn hun har råd til å tape. Hun har også beholdt leiligheten sin i Norge som hun leier ut når hun ikke bruker den selv.

– Jeg visste at jeg potensielt kunne tape alle pengene. Hvis han var kjip kunne han lett ta fra meg huset og businessen. Jeg husker godt min venninne som sa «300 000 kr er en bil, det kan du satse!». Og det var jo sant! Skal man satse må man være villig til å tape.

Venner og familie reagerte stort sett positivt på nyheten om at hun skulle flytte til Cuba og starte gjestehus, men Marianne innrømmer at moren nok var en smule skeptisk i starten.

– Men det endret seg etter at hun møtte Norge, smiler Marianne. – Nå er hun veldig engasjert i gjestehuset og har mange innspill for interiør og oppussing. Pappa kjøpte seg inn i leiligheten min, slik at jeg fikk frigjort penger til å kjøpe huset her på Cuba. Så denne drømmen er blitt til virkelighet mye takket være dem.

FARGERIKT OG ENKELT: - Huset vårt bærer preg av at mye hjemmelagd og kan sikkert virke primitivt for noen. Det er enkel standard med malte gulv og mange hjemmelagde møbler. Men vi opplever at folk flest er veldig positive til dette, sier Marianne. Foto: Privat
FARGERIKT OG ENKELT: - Huset vårt bærer preg av at mye hjemmelagd og kan sikkert virke primitivt for noen. Det er enkel standard med malte gulv og mange hjemmelagde møbler. Men vi opplever at folk flest er veldig positive til dette, sier Marianne. Foto: Privat Vis mer

Vanskelig å finne varene man trenger

Å pusse opp gjestehuset og utstyre det med alt gjestene behøver, har imidlertid tatt tid. På Cuba fungerer ting ikke som i Norge hvor du bare kan reise til nærmeste shoppingsenter og kjøpe det du måtte trenge.

Det kan være vanskelig å få tak i alt fra kjøleskap til egg og toalettpapir, mens grønnsaker og frukt er sesongbasert – noe vi ikke lengre er vant med her til lands, hvor vi importerer alt året rundt.

Etter mange år med handelsblokade og lite tilgang på det meste, har cubanerne blitt vant til å være oppfinnsomme.

– Madrasser var det svært utfordrende å finne og bare flaks at vi faktisk fant. Det er mangel på det meste på Cuba og særlig i Trinidad siden etterspørselen her er så stor. Jeg visste ikke at det var så ille som det faktisk var, men man venner seg til det meste. Man blir tvunget til å tenke utenfor boksen og gjenbruke alt, og det digger jeg.

– Her blir virkelig alt gjenbrukt; gamle madrasser blir til puter, gamle bordbein har blitt til spisebord, sengebein har blitt til TV-bord, gamle plastflasker blir til bremmen i capser og tomme plastflasker blir til dusjhoder!

– I dag er det ingen store mangler, men huset vårt bærer preg av at mye hjemmelagd og kan sikkert virke primitivt for noen. Det er enkel standard med malte gulv og mange hjemmelagde møbler. Men vi opplever at folk flest er veldig positive til dette. De synes det er artig å se alle de originale løsningene og resirkulering i praksis. Det har blitt vårt varemerke.

Vil alltid bli sett på som utlending

Marianne synes også det er utfordrende å bo i et samfunn uten ytringsfrihet.

Ifølge Amnesty International bruker myndighetene på Cuba mange virkemidler for å forhindre kritikk av regimet, blant annet trakassering og fengsling av journalister, bloggere og andre.

– Menneskene er veldig hyggelige på overflaten, men er vanskelig å bli kjent med i dybden. Cubanere må kjenne deg godt før de snakker åpent om alt, sier Marianne.

– Jeg vil også alltid bli sett på som utenlandsk. En «yuma» (utlending, red.anm.) som må betale mer i butikkene og på markedene. Det er derfor alltid mannen min som gjør innkjøp. Men den største utfordringen er å ikke se venner og familie i det daglige. Jeg skulle gjerne flyttet alle jeg er glad i hit ned med meg, men vi har heldigvis hatt mye besøk.

– Livet mitt har forandret seg totalt etter at jeg flyttet hit. Selv om livet på mange måter er vanskeligere her, er det verdt det. Nå LEVER jeg!

LES OGSÅ: Drømmer du om å flytte til Spania med barn? - Vi kommer ikke til å angre, sier familie som tok steget.

Til forsiden