SELVFORSVARSKURS: Hvis man blir utsatt for et overgrepsforsøk, er det viktig å vite hvordan man skal klare å komme seg fri. Foto: Hanne Berhardsen Nordvåg
SELVFORSVARSKURS: Hvis man blir utsatt for et overgrepsforsøk, er det viktig å vite hvordan man skal klare å komme seg fri. Foto: Hanne Berhardsen Nordvåg
Selvforsvar

- Selvforsvar er egentlig noe man bør lære i gymtimene

KK.no vært på selvforsvarskurs. Hva vi lærte? At hvis det ikke nytter med krigsrop kan det være nyttig med et «superslap».

– Selvforsvar er å ta vare på seg selv, og å sette grenser. Hvis noen prøver seg på noe du ikke vil, så skal du ha teknikker for å komme deg løs, sier Jørn Bakken, som er instruktør ved Moss Taekwondo Klubb.

Denne søndagen i april leder han et gratis grunnleggende selvforsvarskurs for kvinner. I overkant av 50 deltakere i alderen 12-50 år har møtt opp i Mossehallen for å lære å kunne forsvare seg selv i en ubehagelig eller truende situasjon.

TA VARE: Jørn Bakken er instruktør ved Moss Taekwondo Klubb og sier selvforsvar handler om å ta vare på seg selv.
TA VARE: Jørn Bakken er instruktør ved Moss Taekwondo Klubb og sier selvforsvar handler om å ta vare på seg selv. Vis mer

Bakken starter kurset med å belyse enkle ting man kan tenke på for å forebygge at man selv blir et offer.

– Overgripere går etter de som ser mindre selvsikre ut. Folk som kanskje ser ned eller som går i sin egen verden og ikke er så observante på omgivelsene, sier han.

– Derfor er det første tipset å være rett i ryggen og se aktivt rundt deg når du er ute og går. Vis at du er våken og til stede, forklarer Bakken og påpeker at et annet forebyggende grep er – så langt det går – å sørge for at man ikke er alene.

– Uansett hvilken situasjon man er i – om man er på fest, på reise, eller bare ute og går – er det andre mennesker til stede, så fjernes muligheten for at et overgrep kan skje.

LES OGSÅ: Kom i form med selvforsvar!

Solid base

Den som har tatt initiativ til kurset denne søndagen er mossingen Linn Andersen. Hun forteller at mye av grunnen er at hun har en datter på 14 år, som hun veldig gjerne vil gi noen verktøy til å kunne forsvare seg selv.

– Det er viktig å lære jenter enkelt selvforsvar. Hvis man plutselig står i en skummel eller truende situasjon er det fint å ha noen grunnkunnskaper for å kunne komme seg vekk, sier hun.

Dette er egentlig noe man bør lære i skolen også, i stedet for bare å spille basket i gymtimene.

Andersen står i et hjørne i hallen og trener med en venninne på å skulle ha en solid base, som ifølge Bakken er det første forsvarsprinsippet man må ha med seg i en eventuell overgrepssituasjon.

SOLID BASE: Kursarrangør Linn Andersen øver seg på å ha en sterk base. Da blir man vanskelig å rikke på.
SOLID BASE: Kursarrangør Linn Andersen øver seg på å ha en sterk base. Da blir man vanskelig å rikke på. Vis mer

– Stå bredbeint, vær rak i ryggen, ha vekt i gulvet og gjør kroppen til en sterk konstruksjon. Gjør deg så solid som du kan, sier Bakken.

– Da blir det mye vanskeligere for overgriperen å få kontroll over deg, selv om du er liten.

HÅNDLEDDSGREP: Blir man grepet rundt håndleddet, skal man presse albuen mot overgriperen og dra armen ut mellom hans tommel og pekefinger.
HÅNDLEDDSGREP: Blir man grepet rundt håndleddet, skal man presse albuen mot overgriperen og dra armen ut mellom hans tommel og pekefinger. Vis mer

Triks for å komme unna

Når deltakerne har funnet basen sin viser Bakken hvordan man skal komme seg løs om man blir grepet rundt håndleddet, som er et vanlig grep om noen forsøker å bortføre en. For å komme seg løs, skal man presse albuen mot overgriperen og så dra armen sin ut mellom overgriperens tommel og pekefinger.

– Da har sjelden overgriperen sjans til å holde deg fast, uansett hvor hardt han holder, sier Bakken.

Hvis overgriperen holder rundt deg med begge armer er tipset å vri deg slik at du får lagt din underarm mot strupehodet – gjerne med trykk fra den andre armen også.

– Plant beina godt i bakken og trykk til med hele din kroppsvekt. Da vil de fleste slippe taket ganske raskt, sier han og viser på en av assistentinstruktørene.

VIL SLIPPE: Prøver overgriperen å holde rundt deg, skal du legge underarmen mot strupehodet. Da slipper vedkommende fort.
VIL SLIPPE: Prøver overgriperen å holde rundt deg, skal du legge underarmen mot strupehodet. Da slipper vedkommende fort. Vis mer

Videre råder Bakken ingen til å bli værende på stedet etter man har kommet seg fri.

– Selvforsvar handler ikke om å vinne, det handler om å bli trygg. Derfor – når du har kommet deg løs – spring! sier han, og presiserer at det svært sjelden nytter å slå eller sparke tilbake.


– De færreste har nok kraft i slaget sitt til at det vil sette en overgriper ut av spill. 

Superslap - det eneste slaget du trenger!

Hvis man likevel befinner seg i en situasjon hvor man ser at det kan være nødvendig å slå tilbake – kanskje man ikke klarer å løpe fra overgriperen – så er ifølge Bakken alt man trenger en såkalt «superslap».

Her skal man bruke kroppsrotasjonen og svinge en strak arm med full kraft fra bak kroppen sin mot øret til overgriperen.

– Tenk at du skal slå gjennom hodet. Da hjelper det ikke hvor stor og sterk han er, for et sånn slag går rett på balansenerven og de fleste vil falle i bakken. Gjør de ikke det, så slå igjen, sier Bakken.

SUPERSLAP: En ”superslap”, hvor du svinger strak arm mot øret til overgriperen, er det eneste slaget du trenger.
SUPERSLAP: En ”superslap”, hvor du svinger strak arm mot øret til overgriperen, er det eneste slaget du trenger. Vis mer

Krigsrop

Selv om en stor del av kurset består i å terpe på de fysiske forsvarsteknikkene, så inkluderer det også at man skal øve på å rett og slett brøle «STOPP!»

Kursdeltakerne blir litt fnisete når dette punktet på programmet kommer – det er jo litt flaut å gaule av full hals.

Men det understreker desto mer viktigheten av at man faktisk øver på det, slik at man vet at man kan om man skulle trenge det.

I en del tilfeller kan nemlig et bestemt STOPP!! være akkurat det som skal til for at en potensiell overgriper forsvinner. Om ikke annet kan det sørge for at man får kjøpt litt tid, at man bli hørt av andre, og at man henter fram egen styrke til å forsvare seg.

 Tenk krigsrop! 

Aldri offerets feil

Bakken understreker også verdien av det å kunne si ifra med ord – noe som kan være minst like effektivt som en «superslap»

I situasjoner hvor overgriperen ikke hopper fram fra en busk, men sitter ved siden av deg på festen – vil vedkommende forsøke å bruke hersketeknikker og overtalelse. Kanskje han sier: «Kom igjen, ikke vær så kjip. Du vet du vil være med».

Da skal man ifølge Bakken gjøre tre ting:

1) Beskrive hendelsen: «Når du tar på meg på den måten». 

2) Beskrive sine følelser: «så føler jeg meg krenket». 

3) Beskrive løsningen: «jeg vil at du skal gå bort herfra.»

– Gjenta akkurat det samme så mange ganger som du trenger. De fleste vil gi seg etter tre repetisjoner. Men aldri gå inn i en diskusjon og forklar hvorfor, sier Bakken.

– Grensene er dine alene, og du er ikke der for å diskutere.

Aldri offerets feil

Bakken forklarer at hvis det blir for brutalt vil det å fryse til og ikke klare å si noe, være en forsvarsmekanisme for mange.

– I etterkant av overgrep kan det komme spørsmål om: «Gjorde hun motstand? Sa hun nei?» Men har man ikke sagt ja, så behøver man ikke si noe annet. En god del blir lammet i overgrepssituasjoner, og da skal man ikke klandres fordi man var stille, sier Bakken.

– Det er aldri offerets feil – selv om du drakk litt for mye eller danset litt for tett. Å ha sex med noen krever et definitivt ja.

Bakken avslutter kurset med å snakke om hva man skal gjøre om man faktisk opplever et overgrep. Det er ikke noe man får ugjort, men man kan sørge for straff, slik at overgriperen ikke får gjort det igjen. Ring politiet eller overgrepssenter.

– Jo før man får hjelp, jo bedre er det.

Og det beste er å ikke dusje, pusse tennene eller noe annet som fjerner eventuelle spor.

LES OGSÅ: Her skjer de fleste voldtektene

Kan mer enn man tror

I etterkant av kurset slår KK.no av en liten prat med Sandra Pilny-Lockertsen og Anna-Karin Lindblad, som har deltatt. 

– Dette er bra fordi man får verktøy til å klare seg i truende situasjoner. Man ser at man trenger ikke være sterk, men smart. Og da er man ett trinn i forkant, sier hun, og Pilny-Lockertsen legger til:

– Jeg synes det er bra å lære hvordan jeg kan agere i forskjellige situasjoner. Det å bli kjent med sitt eget potensial og sin egen stemme, gjør at man innser at man kan mer enn man tror. Det gir selvtillit og trygghet.

TRYGGHET: Sandra Pilny-Lockertsen og Anne-Karin Lindblad sier å kunne selvforsvar gir selvtillit og trygghet.
TRYGGHET: Sandra Pilny-Lockertsen og Anne-Karin Lindblad sier å kunne selvforsvar gir selvtillit og trygghet. Vis mer


Og det er nettopp trygghet Bakken presiserer er hele poenget med et selvforsvarskurs.

– Vi lærer bort disse teknikkene for å gjøre deg tryggere – for at du skal vite at det er en utvei. Hvis du trener på dem og gjentar dem, så blir sjansene mindre for et faktisk overgrep, sier han.

– Man kan selvfølgelig ikke garantere at det aldri kommer til å skje, men ved å lære deg grunnleggende selvforsvar kan du i alle fall si at du har gjort det du kan.

LES OGSÅ: - En voldtekt kan ikke sammenlignes med en mislykket one night stand

Til forsiden