TV-SERIER: Jo, det går faktisk an å bli avhengig av TV-serier. Men hva er faresignalene? Dette sier ekspertene! FOTO: NTB Scanpix
TV-SERIER: Jo, det går faktisk an å bli avhengig av TV-serier. Men hva er faresignalene? Dette sier ekspertene! FOTO: NTB Scanpix Vis mer

TV-serier:

Seriomani - vår tids moderne lidelse?

Sitter du fastlåst foran TV-skjermen, vel vitende om alle andre ting du heller burde ha gjort? Da er du kanskje en av mange moderne seriomaner.

Klokken er 00.05. Øynene er tørre etter gang på gang å ha blitt sperret opp over de mange høydepunktene i favorittserien din. Nakken er stiv og ryggraden har tatt formen til sofaen. Du er sliten, men likevel oppspilt. Den dårlige samvittigheten for alt du burde gjort sniker seg innpå deg som en beksvart tordensky.

Hvorfor, spør du deg selv, er det så forbannet vanskelig å fjerne blikket fra den glødende TV-skjermen?

- Vi er inne i «TV-serienes tredje gullalder,» forteller Helle Kannik Haastrup, som forsker på de nye TV-seriene på Instituttet for Nordiske Studier og Språkvitenskap ved Universitetet i København.

Hun forteller at det ikke lenger er like lett å ta øynene bort fra skjermen, da strømmetjenester som Netflix i dag lager flere komplekse serier med dypere historier. Håkon Hauge Johnsen, tverrfaglig psykolog og spesialist på ulike former for avhengighet er enig i at kompleksiteten i de nyere seriene er det som gjør at en lett kan bli fanget i «Netflix-universet».

- Ja, folk oppdager gjerne flere lag ved fortellingen jo lengre inn i handlingen de kommer. En annen faktor er at det brukes mer tid på å utvikle karakterene i serien. Det gjør at en ofte kjenner en slags tilhørighet til dem, sammenlignet med for eksempel en to timers spillefilm.

- Det å bli invitert inn i karakterenes liv på den måten, gjør at en lett kan bli oppslukt, sier Johnsen.

Laget for avhengighet?

«Are you still watching?» spør strømmetjenesten Netflix. Med sin dømmende undertone, vekker ordene deg opp fra serietransen. «Vel», sier du til deg selv; «jeg skulle vært på trening. Jeg skulle skrevet ferdig oppgaven min. Jeg skulle lest til eksamen. Jeg skulle gjort husarbeid. Jeg skulle besøkt venner. Jeg skulle gjort ditt og jeg skulle gjort datt.» (Psst: Sterkere hjerne med styrketrening!)

Hverdagens utfordringer synes å henge over deg som en mørk sky. Du vet hva du bør gjøre, men du får deg ikke helt til å gjøre det. Det stokker seg til i hodet, og stresset hoper seg opp i kroppen. Mens du kjenner den dårlige samvittigheten forstørre seg og bli til stein i magen, trykker du «continue watching».

- Seriene som lages i dag, og da spesielt fra strømmetjenester som Netflix, er beregnet for å se flere episoder i slengen, såkalt «bingewatching» forteller Håkon Hauge Johnsen.

Han tilføyer at det for mange ikke er like lett å si «nei» til Netflix sitt spørsmål om man fortsatt ser på. Haastrup sier seg enig.

- Seriene er som regel konstruert på den måten at det foreligger en «cliffhanger» på slutten av hver episode, noe som får seeren til å ville ha mer.

- Ja, det krever jo en god dose viljestyrke, humrer Johnsen.

- Jeg er glad jeg studerte i en tid da dette ikke var like tilgjengelig.

LES OGSÅ: Ligg på sofaen - bli mindre stressa (om du gjør spesielt én ting!)

AVHENGIG: Jo, det er faktisk mulig å bli avhengig av å se på serier. FOTO: NTB scanpix
AVHENGIG: Jo, det er faktisk mulig å bli avhengig av å se på serier. FOTO: NTB scanpix Vis mer

Økt tilgjengelighet

Og større tilgjengelighet har det blitt. I Norge har strømmetjenester som Netflix og HBO Nordic overtatt for andre medier de siste par årene.

TNS Gallup har i en nyere rapport målt tempen på norske folks medievaner. Ifølge rapporten viser det seg at 51 prosent av norske husholdninger abonnerer på en strømmetjeneste, hvorav Netflix leder an med hele 45 prosent.

- Strømmetjenester er blitt en viktig del av mange nordmenns mediekonsum, og det kommer til å bli viktigere. Unge og unge voksne opp til 40-årsalderen viser seg å være de ivrigste «strømmerne» foreløpig, sier Alexander F. EIdsæther, seniorrådgiver i Kantar TNS.

Ifølge en rapport utgitt av TNS Gallup på nyåret, betalte hele 74 prosent av folk mellom 20 til 29 år for tjenesten Netflix. Det at Netflix er blitt mest populært blant unge voksne, mener Helle Kannik Haastrup er fordi tjenesten er relativt billig og tilgjengelig på alle plattformer og at flere kan dele et abonnement.

LES OGSÅ: - TV-serier er den nye parterapien

Avhengighet er avhengighet

Robert Kubey og Mihaly Csikszentmihalyi, som gav ut forskningsartikkelen «television addicton is no mere methaphore» i 2003, beskriver følgende: I dens enkle forsyning av avslapping og flukt, kan TV være fordelaktig i små doser. Men når denne vanen forstyrrer med ens evne til å gro, lære nye ting og å lede et aktivt liv - da vil det utgjøre en slags avhengighet som bør bli tatt seriøst.

Men hvor alvorlig er egentlig TV-serieavhengighet, og i hvilken grad kan dette sammenlignes med andre avhengigheter som alkoholisme og annen rusmisbruk?

- I klinisk forstand er avhengighet en adferd en mister kontroll over, ikke klarer å slutte med og som opprettholdes til tross for negative virkninger. Dersom en er avhengig av noe, bruker en stadig mye mer tid og oppmerksomhet på det. På den måten kan man sammenligne serieavhegighet med andre avhengigheter, som for eksempel til rusmidler og alkohol, forteller Håkon Hauge Johnsen.

Han mener at det for noen er mulig å bli avhengige av serier, men at de aller fleste klarer å holde et balansert forhold til det. Det er derimot viktig å se faresignalene:

- Hvis det er slik at det å se på TV-serier gjør at du ikke får opprettholdt en normal døgnrytme, at det hindrer deg i å gjøre det du hadde tenkt til eller lyst til å gjøre, da tenker jeg at det begynner å bli en problematisk bruk av serie-titting.

LES OGSÅ: 6 ting du (mest sannsynlig) ikke visste om HBO-serien «Big Little Lies»!

Flukt fra hverdagen

Det trenger nødvendigvis ikke være TV-seriene i seg selv som er roten til serieavhengighet. Ifølge Hauge Johnsen kan det være bakenforliggende problemer som gjør at du blir mer avhengige av TV-serier enn andre.

- Noen bruker TV-serier som en flukt fra hverdagen. De ønsker å skape avstand til det livet de lever, og regulerer sine egne følelser på den måten, sier han.

Johnsen påpeker også at noen kan være mer sårbare for å utvikle avhengigheter enn andre.

- Noe av dette kan forklares med at enkelte har dårligere impulskontroll enn andre. Evnen til å utsette belønning er ikke like sterk hos alle. Enkelte kan derfor være mer tilbøyelig til å velge det som gir en umiddelbar belønning.

LES OGSÅ: 5 TV-serier som passer ditt stjernetegn

Alt med måte

Håkon Hauge Johnsen vektlegger at hver og en må finne sitt balansepunkt. Spørsmålet er når TV-serietittingen bikker over fra «kos og hygge» til å bli en avhengighet.

- Det er jo klart at med alt som er hyggelig, om det handler om alkohol eller TV-serier; dersom det er lett tilgjengelig, så er vi alle tilbøyelige til å ville ha mer.

Helle Kannik Haastrup mener at det ikke bare burde være negativt å se på serier.

- Det gir muligheten til å dukke inn i et helt annet univers over lengre tid, akkurat som en gjør når en leser en roman eller spiller dataspill. Jeg tror absolutt ikke det er grunn til å skape noen mediepanikk.

- Alt med måte, tilfører Johnsen, og avslutter i tråd med kardemommeloven:

- Kos deg med serier, så lenge det ikke plager andre eller deg selv.

LES OGSÅ: Maren (22) er deltaker i «Alene»: - Etter endt opplevelse i villmarka var det ingen pupper å se og jeg hadde gått ned 10 kilo

Hvordan bli kvitt din seriomani?

1. Ta en forpliktende beslutning: Bestem deg for at «dette vil jeg endre». Da er det større sjans til å få til det du har bestemt deg for.

2. Mål hvor mye tid du bruker på serier: Før en logg eller dagbok over hvor mange timer du faktisk bruker på å se på TV-serier hver dag. Dette kan hjelpe deg å bli bevisst på om du faktisk har et problem eller ikke. Det kan også hjelpe deg med å finne ut hvor og når du kan erstatte serietid med andre, mer meningsfulle aktiviteter.

3. Finn en mening med livet: Kom deg opp av sofaen, og finn ut hvilken retning du ønsker at livet ditt skal ta. Det er kun du som kan ta kontroll over ditt eget liv. Det beste tidspunktet å gjøre det på, er nå!

4. Tren jevnlig: Dersom du begynner å trene daglig, vil du ifølge en rekke forskningsstudier se at også andre deler av ditt liv vil forbedre seg. Det er god sjans for at du vil føle deg gladere, ønske å spise sunnere og få et klarere syn på livet. Hvem vet, kanskje kreativiteten vil nå nye høyder og at «Netflix-and Chill» etterhvert kan bli en aktivitet du fordriver når du føler du har fortjent det.

5. Finn en alliert: Allier deg med noen som kan være en god støttespiller. Det å endre en vane kan være vanskelig, så da er det nødvendig å ha en alliert som nå og da kan minne deg på hvorfor du ville slutte med denne uvanen til å begynne med.

- Sist, men ikke minst: vær forberedt på at en atferdsendring kan ta tid. Vær tålmodig med deg selv, og ikke mist motet dersom du får et tilbakefall, sier Håkon Hauge Johnsen.

Psst: Visste du at tre timer hver dag beløper seg til 1092 timer i året? Det blir 44 dager. 1,5 måned per år! Tenk bare på hva du kan gjøre med en ekstra 1,5 måned i året!

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: