Klokken er 00.05. Øynene er tørre etter gang på gang å ha blitt sperret opp over de mange høydepunktene i favorittserien din. Nakken er stiv og ryggraden har tatt formen til sofaen. Du er sliten, men likevel oppspilt. Den dårlige samvittigheten for alt du burde gjort sniker seg innpå deg som en beksvart tordensky.

Hvorfor, spør du deg selv, er det så forbannet vanskelig å fjerne blikket fra den glødende TV-skjermen?

- Vi er inne i «TV-serienes tredje gullalder,» forteller Helle Kannik Haastrup, som forsker på de nye TV-seriene på Instituttet for Nordiske Studier og Språkvitenskap ved Universitetet i København.

Hun forteller at det ikke lenger er like lett å ta øynene bort fra skjermen, da strømmetjenester som Netflix i dag lager flere komplekse serier med dypere historier. Håkon Hauge Johnsen, tverrfaglig psykolog og spesialist på ulike former for avhengighet er enig i at kompleksiteten i de nyere seriene er det som gjør at en lett kan bli fanget i «Netflix-universet».

- Ja, folk oppdager gjerne flere lag ved fortellingen jo lengre inn i handlingen de kommer. En annen faktor er at det brukes mer tid på å utvikle karakterene i serien. Det gjør at en ofte kjenner en slags tilhørighet til dem, sammenlignet med for eksempel en to timers spillefilm.