15 år senere er den ambisiøse journalisten Karen O'Connor (Alison Lohman) i startgropa med en bok som kan ryste USA. Hun skriver en biografi over Vince og Lanny - med særlig vekt på hva som skjedde den mystiske natten da Maureen døde. Ble hun drept? Og i så fall av hvem? Hvorfor brøt samarbeidet mellom den suksessrike duoen sammen kort tid etter, og hvorfor har Lanny en sterkt overdrevet aversjon mot hummer?
Drevet av nysgjerrighet nærmer Karen seg sannheten om barndomsidolene, og den er alt annet enn pen. Gjennom møter av ymse art med Lanny og Vince avsløres gåtens løsning langsomt og intrikat.
Regissør Atom Egoyan står bak en av tidenes beste filmer, den utrolig vakre og tankevekkende The Sweet Hereafter. Han har et helt særegent blikk og en sans for estetikk som svært få kan matche ham i, og det vises også i Where the Truth Lies. Filmen begynner lettbent med et skeivt blikk på film noir-sjangeren. Vince og Lanny er kjappe i replikken og løse i snippen, men etter hvert som handlingen skrider fram og Karen nærmer seg en avsløring, blir tonen mørkere. Where the Truth Lies får karakter av et skyld- og skamdrama som bryter ned illusjoner og avdekker mørke.
Kevin Bacon er strålende i rollen som avdanket nasjonalhelt med stort kvinne- og narkotikaforbruk, og Colin Firth er som alltid meget god, her i rollen som gentleman/drittsekk som nok ønsket å være et helstøpt menneske, men skar ut underveis. Atom Egoyan har tegnet et interessant og underholdende bilde av en verden full av snusk, løgn og hodeløs dekadanse. Historien glipper noe mot slutten når alt skal nøstes opp, men solide skuespillere gjør Where the Truth Lies til en filmopplevelse godt over gjennomsnittet.
LES MER HER: ALT OM FILM
