SHABANA REHMAN HAR BLITT FIREDYRSMOR: Etter at det viste seg at de ikke kunne få barn, har Shabana og mannen skaffet seg kattene Samson og Saladin og to samojeder. Eckhart er oppkalt etter meditasjonsguruen Eckhart Tolle. Casper er hans «brother from another mother». Foto: Geir Dokken
SHABANA REHMAN HAR BLITT FIREDYRSMOR: Etter at det viste seg at de ikke kunne få barn, har Shabana og mannen skaffet seg kattene Samson og Saladin og to samojeder. Eckhart er oppkalt etter meditasjonsguruen Eckhart Tolle. Casper er hans «brother from another mother». Foto: Geir Dokken Vis mer

Shabana Rehman Gaarder

Shabana Rehman Gaarder (39): - Vi forsøkte alt

Komikeren og mannen fikk ikke barnet de drømte om.

KK.NO: Ekstatisk ropte Shabana (39) det ut i den desembermørke stua. Løsningen på alt som var feil, på den evigvarende prøverørskarusellen av riktig kosthold, riktig timeplan, riktig vær, riktig stress, riktig søvn og riktige hormoner: 

– Vi skal ha hund!

– Aldri i livet, brummet ektemannen Martin inne fra senga.

Han visste hvordan det ville bli. Det var han som kom til å ende opp med lufteturene, røytehelvetet og dyrlegeregningene. Ikke tale om.

– Barnet kom aldri, sier Shabana enkelt.

«Uansett hvor mye utskjelling familien min har måttet tåle, har moren min aldri stengt døren for meg på Holmlia.» Om belastningen for familien når hun er kontroversiell Foto: Geir Dokken
«Uansett hvor mye utskjelling familien min har måttet tåle, har moren min aldri stengt døren for meg på Holmlia.» Om belastningen for familien når hun er kontroversiell Foto: Geir Dokken Vis mer

LES OGSÅ: - Trodde ikke jeg skulle bli mor

I flere intervjuer hadde hun snakket om at de ønsket seg fire. Dokumentarfilmen «Shabanas valg» som ektemannen Martin lagde om henne, blottla alt: Drømmene, legebesøk, kjærligheten.

De to hadde i dampende het fjortisforelskelse forlovet seg under Niagara Falls, giftet seg på friluftsmuseet i Valdres og reist frihetssøkende sammen til New York for å følge hennes drøm om plass på amerikanske standupscener. Vi så gode og vonde scener fra et moderne, kosmo­politisk ekteskap der de urgamle kjønnsrollene var byttet om. 
Han fulgte henne.

- Forsøkte alt

Så møtte de den store skuffelsen. De fikk ikke barn sammen.

– Vi forsøkte alt. Til slutt tenkte jeg, herregud, hva er det jeg egentlig holder på med! Jeg var som en furie av alle hormonkurene og prøverørsbehandlingene, fullstendig utbrent. Til slutt måtte jeg bare ta et eksistensielt valg. I en meditasjonsstund tenkte jeg: Whatever comes up, skal jeg takle og følge.

Dagen etter Shabanas åpenbaring og Martins nei, flyttet lille Eckhart inn hos dem.

En smellvakker og sprengkåt samojed som lever opp til kallenavnet fra meditasjonsguruen Eckhart Tolle. Etter hvert kom også samojed-fetteren Casper.

Shabana hadde aldri hatt noen planer om hund. Hunden er et urent dyr. I pakistansk kultur sies det at når hunden kommer inn i et hus, flyr englene ut. 

Men hvorfor ikke adoptere et barn som trengte dere?

– Vi tenkte på det også. Men så er det engang slik at jeg kommer fra en pakistansk familie med seks søsken der det popper ut unger hele tiden. Jeg er den kule tanta. Hun som ungene får være med backstage og prøve kostymer sammen med. Nå tar jeg med meg bikkjene hjem til mamma i stedet. Hun har sagt at så lenge mine søsken får ta med seg barna, får Shabana ta med seg hundene.

Og selvsagt trengte hundene katter i huset. Ying må ha Yang. Løvetannbarna Samson og Saladin ble funnet i en pappeske ved E 18 for to år siden. Fra det øyeblikket Shabana så de små kattefjesene, var hennes livslange aktivisme for ikkevold og ytrings­frihet også blitt en kamp for dyrenes rettigheter. Pels og industriprodusert kjøtt og fisk ble bannlyst i hjemmet på Oppegård. 

– Jeg er den samme! Mitt engasjement er aldri blitt truet til taushet. Men som gift firedyrsmor med fulltidsjobb og fersk plass i kommunestyret, er det begrenset hvor mange mullaer jeg får løftet på kveldstid, sier Shabana.  Foto: Geir Dokken
– Jeg er den samme! Mitt engasjement er aldri blitt truet til taushet. Men som gift firedyrsmor med fulltidsjobb og fersk plass i kommunestyret, er det begrenset hvor mange mullaer jeg får løftet på kveldstid, sier Shabana. Foto: Geir Dokken Vis mer

LES OGSÅ: - Hun er den samme jenta på innsiden

– Da jeg så kisten bli senket, ble jeg truffet av en sannhet jeg ikke kunne løpe fra

August 1996: Shabana Rehman står på den muslimske kirkegården i Oslo og ser sin fars kiste senkes i jorden. Denne sommeren har hun, den bortskjemte minstejenta, vært sommervikar på Rampelysavdelingen i VG. Den mørke skjønnheten har gått i korte, knallfargede kjoler og fått både kvinners og menns hoder til snu seg etter seg.

Men det er tekstene hennes som vekker aller mest oppsikt. Shabana skal komme til å sette seg i vrangstrupen på mange med sine høylytte krav om frihet og overraskende stunts mot intoleranse. Dette er bare den spede begynnelsen.

Det har vært hennes sommer, nøyaktig 20 år siden hun ble født i Karachi i Pakistan. Det var pappaen hennes som fikk familien på ni til Norge, den gangen folk som henne ble kalt «pakkiser» og ikke «muslimer». Shabana var to år da. Det var lenge før det ble tagget «Shabana er ei hore» på Holmlia Senter. Lenge før en ungdomskjæreste såret henne både inni og utenpå. Mange år før hun måtte overnatte hos læreren sin, Tora, når livet som ung innvandrerjente var for tøft.

Det har vært Shabanas sommer fordi hun så smått har begynt å finne sin vei. Sitt livsprosjekt. Sine mentorer. Hun vil ikke være noe offer lenger.

Nå er Shabanas pappa død. Han ble bare 52 år gammel. Den hardtarbeidende kokken segnet om mens han var på jobb. Hjertet klarte ikke mer. 

Han var en helt vanlig mann. Men han hadde et uvanlig siste ønske. Skulle han dø, ville han ikke tilbake til forfedrene i Karachi. Han ville begraves der hans barn levde. Selv om han selv aldri følte seg hjemme her. 

– Da jeg så kisten bli senket, ble jeg truffet av en sannhet jeg ikke kunne løpe fra. Det var som å bli konfrontert med en vulkan. For ved min fars grav så jeg ingen røtter. Men en drøm om frihet, tenkte Shabana senere.

Skrev forestilling til minne om pappa

Hun betrodde hele nasjonen klarsynet fra taler­stolen da hun åpnet Bjørnson-festivalen nesten 10 år senere. Hun var blitt rikskjendis da. Forfatteren, komikeren og spaltisten hadde fått politibeskyttelse på veien til Molde etter at det var løsnet skudd mot søsterens restaurant i Oslo. Stemmen skalv og tårene rant. Det var en moden datter i blomsterskjørt som for første gang fortalte om farsarven hun hadde funnet.

– Røtter er der vi er hjemme. Røtter er nøkkelen til vårt egenverd. Men legger mennesker altfor sterk vekt på sine røtter, kan det stagnere, sa Shabana.

Selv vil hun ikke kalles muslim eller kristen, norsk eller pakistaner. Hun vil være et fritt menneske i bevegelse. 

Forestillingen «For Konge og Fedreland» er skrevet til minne om Shabanas pappa, mannen som hun egentlig aldri rakk å bli kjent med. Monologen som ble satt opp på Oslo Nye får fortsatt folk over hele verden til å le og gråte. For Shabana har ikke sluttet å reise rundt med sine forestillinger. Hun roper bare ikke så høyt om det lenger.

– Min hverdag handler også om å overleve og leve mitt liv i frihet som et helt menneske, sier hun.

Shabana har brukt mye av livet sitt på å være redd. Årene med voldsalarm, drapstrusler, nett-troll og trakassering, slet voldsomt på henne. 

– Jeg var så ung. Mediefokuset var knallhardt. Ingen mennesker skal måtte tåle det over tid. Men jeg har sagt fra. Nå har «de voksne» våknet og kommet på banen. Vi er blitt likestilte. Jeg blir ikke lenger kvotert inn når jeg vil ha spalteplass i Aftenposten. Jeg må konkurrere mot alle andre.

– Det var ikke noe annet enn ren kjemi, sier Shabana om ektemannen Martin Gaarder som hun giftet seg med i 2007.  Foto: Geir Dokken
– Det var ikke noe annet enn ren kjemi, sier Shabana om ektemannen Martin Gaarder som hun giftet seg med i 2007. Foto: Geir Dokken Vis mer

LES OGSÅ: - Jeg var kjemperedd for henne

Løftet mulla og kysset kulturministeren

Først løftet lille Shabana Rehman mulla Krekar i 2004. Som en naiv og råsterk Pippi, spurte hun mullaen om han vil være med på en fundamentalist-test. Så festet hun plutselig grepet rundt lårene hans og løftet ham opp i lufta. Hun ville vise at han ikke var noe å være redd for når han kunne bli løftet av en liten kvinne som henne, i et fritt land. Selv New York Times skrev om det ydmykende og kontroversielle stuntet til «the muslim comic». For ikke bare var det utålelig av en ugift kvinne å røre en mann. Hun ba heller ikke om unnskyldning for det, og ble anmeldt for legemsfornærmelse.

Året etter kysset Shabana kulturminister Valgerd Svarstad Haugland på Filmfestivalen i Haugesund. Selv om kulturministeren sa at det var greit, var det flere som ikke syntes det. For det var visst til og med et tungekyss.

Synet av Shabanas blanke rumpe på scenen noen sekunder senere var dråpen som fikk begeret til å flyte over for noen. Stuntet burde vært tekstet «det er ikke jeg som stripper, men holdningene som vil strippes». For mange fikk ikke med seg annet enn rumpa – som et punktum på åpningstalen. 

Tre døgn senere ble det løsnet 17 skudd mot søsterens restaurant i Oslo, der Shabana også jobbet som servitør. Der og da bestemte Shabana seg for å flytte til New York. Hun ville følge drømmene sine og samtidig bli borte i mengden.

– Jeg tror ikke folk skjønte hvor alvorlig det var. Etterpå ble jeg spurt i pressen om jeg hadde gått for langt. Som om det var mitt rumpestunt – og ikke reaksjonene som var å gå for langt! 

Angrer ikke

Hvem som løsnet skuddene mot restauranten ble aldri klart. Men Shabana angrer ikke ett sekund på noe av det hun har gjort som performance-artist. Selv om det har kostet mye. Også for Shabanas familie.

– Moren min er en dame det kunne skrives mange bøker om. Uansett hvor mye utskjelling familien min har måttet tåle, har hun aldri stengt døren for meg på Holmlia. Hun er en troende kvinne uten utdannelse, men hun tok et kvantesprang i å støtte sine barn. Vi har opplevd en enorm endring på én eneste generasjon. Disse valgene er også med på å bygge dette landet!

Før kunne Shabana ikke engang tenke på å gå i skogen alene. Omringet av trygge, overfylte kafeer og velduftende veskehunder på St. Hanshaugen, var hun redd naturen. Nå spenner den nyfrelste veganeren på seg magebeltet, fester 60 kilo hund på hver side og legger av gårde på flere timers lange turer mo spik alene i skogen. Det er en revolusjon, et spektakulært stunt i seg selv, mener Shabana.

PÅ TUR MED HUNDENE: Shabana elsker de to hundene sine, og går ofte turer med dem nå - noe hun var redd for å gjøre før.
PÅ TUR MED HUNDENE: Shabana elsker de to hundene sine, og går ofte turer med dem nå - noe hun var redd for å gjøre før. Vis mer

Stiletthælene og de figursydde kjolene fra fem år i New York har fått selskap av turstøvler med brodder og varmedresser bare hunder kan elske. De svarte, posete klærne og de uformelige fleecegenserne hun gikk med lenge, er dyttet lengst inn i skapet, som et minne fra tiden hun ønsket å gjemme seg.

– Kvinner må tørre å stå fram i de fasongene de er i. Selvsagt skal man få pynte og stelle seg. Det har jo med selvrespekt å gjøre. Men hvis utseendepresset føler til selvforakt, er det ikke kult. Blir du diskriminert for alder, vekt og utseende, må vi protestere. Hver skjønnhet er unik, det må vi være flinkere til å fortelle hverandre, sier Shabana.

Lyden av noe dyrt som rives i stykker, avbryter henne. Under bordet ligger øyeblikksnyteren Eckhart og lager filleryer av et lilla sengeteppe. 

– Eckhart! Fyyyy!  

Stemmen som hele tiden har henvendt seg til hunden i småbarnstone er plutselig blitt hard og militant. Du kødder ikke med Shabanas sengetepper.

Sekunder senere ligger hun hvinende på parketten og leker med to pelshauger i armene og to rundt halsen.

– Jeg tviholder på barnet i meg. Jeg vil bli en sånn kvinnelig Arne Næss. En sånn som leker helt til de blir 100. Samtidig er det en litt digg følelse å bli en voksen dame.
 

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: