SVØMMEDYKTIG: Først kavet hun og slukte enorme mengder klorvann. Nå svømmer Shazia Majid (44) tusen meter så ofte hun kan. Svømmeferdighetene lærte hun seg på Youtube. FOTO: Astrid Waller
SVØMMEDYKTIG: Først kavet hun og slukte enorme mengder klorvann. Nå svømmer Shazia Majid (44) tusen meter så ofte hun kan. Svømmeferdighetene lærte hun seg på Youtube. FOTO: Astrid Waller Vis mer

Shazia Majid

Shazias lange reise

Etter over 40 år har Shazia Majid endelig lært seg å svømme. Det skjedde samtidig som hun forsto hvilken smertefull kamp hennes egen mor har kjempet for innvandrerjenter som henne.

Dette er fortellingen om norsk-pakistanske Shazia Majid (44) og en blind flekk i norsk likestillingshistorie; innvandrermødrene. Shazia er økonom og prisbelønt VG-journalist. Kommentarene hennes om norsk samfunnsliv er blitt lest av hundretusenvis av lesere. Hun har måttet leve med netthets og trusler fordi hun har forsøkt å nyansere og utfordre fiendebilder og fordommer i innvandrerdebatten.

I svømmebassenget finner Shazia roen. Her er hun en stolt jente som nettopp har lært å svømme.

Kanskje kan bare du som ikke fikk lov til å ha svømmeundervisning på barneskolen forstå den ekstreme lykkefølelsen Shazia kjenner nå. Lyden av verden under vann. Den magiske virkningen av benspark, rotasjon i kroppen og armtak som bryter vannskorpen.

Alt startet med at hun kjøpte seg badedrakt med ben og et eget badeskjørt. Så googlet hun «svømmeopplæring» og lærte seg crawl via Youtube.

– Jeg ble helt manisk opptatt av svømming. Svelget litervis med klorvann og fikk kronisk ørebetennelse. Å være i vannet, flytende og vektløs, er det vakreste og fineste jeg har opplevd som menneske, sier hun.

Shazia har tårer i øynene når hun forteller. For livet hennes er ved et vendepunkt. Shazia Majid har tatt tilbake pikenavnet sitt. Et langt og lykkelig ekteskap er over, og tobarnsmoren skal gjøre alt hun aldri har gjort før.

Svømming stod øverst på den listen. Det neste var å skrive bok.

STERK STEMME: Shazia Majid (44) hoppet av en god jobb som økonom for å gi muslimer, innvandrere og minoritetskvinner en stemme i norsk presse, som kommentator i VG. Nå har hun skrevet dokumentarboken ”Ut fra skyggene – den lange veien mot likestilling for minoritetskvinner”. FOTO: Astrid Waller
STERK STEMME: Shazia Majid (44) hoppet av en god jobb som økonom for å gi muslimer, innvandrere og minoritetskvinner en stemme i norsk presse, som kommentator i VG. Nå har hun skrevet dokumentarboken ”Ut fra skyggene – den lange veien mot likestilling for minoritetskvinner”. FOTO: Astrid Waller Vis mer

Denne våren kommer dokumentaren ”Ut av skyggene – den lange veien mot likestilling for minoritetskvinner.” Noe av boken handler om hennes egen, personlige og dramatiske historie, men mest kaster den et nytt samfunnslys over generasjonen av innvandrermødre, blant annet hennes mors liv og kamp for fem døtre.

LES OGSÅ: - Mamma kjempet nesten helt alene

De sterke mødrene

Hun innrømmer det. Hun undervurderte sin egen mor. Lille Shazia var flau når moren snakket gebrokkent norsk, når hun ikke fant de riktige ordene. Fembarnsmoren jobbet hver dag fra ettermiddagen hun satte sine tynnskodde føtter i Norge. Hun fikk aldri tilbud om noe norskkurs. Hadde hun fått det, er det ikke sikkert hun hadde hatt tid til det.

Nå som Shazia Majid har gått tilbake og gravd i innvandrerkvinnenes historie helt fra 1970-tallet, ser hun hvor sterke de har vært. Hvordan de har klart å leve seg gjennom de voldsomme utfordringene de fikk i et nytt land.

– Språk er nøkkelen til alt. Det hindrer isolasjon. Kvinner som min mor ble de mest fremmede av alle fremmede i Norge. Og nå vokser det opp en generasjon jenter som er helt uvitende om den utrolig viktige frigjøringskampen deres mødre likevel har kjempet, sier Shazia.b

Hennes aller første minne er at det står en hvit sky rundt henne. Shazia er 3-4 år og har klatret på skuffene på kjøkkenet. Helt oppe i øverste hylle har hun funnet melet, for nå skal hun og søsteren bake. Begge foreldrene er på jobb. Moren skal hjelpe faren slik at han kan komme seg fortere hjem fra dagens andre arbeidsøkt. De har satt frem mat, dratt ut stikk-kontakter og gjort den lille leiligheten så trygg de bare kan. For barna må være litt alene hjemme.

Mens småjentene hyler ekstatisk av den hvite skyen med mel som blir større og større rundt dem, låser moren seg inn i leiligheten. Det brune laminatgulvet på kjøkkenet synes ikke lenger. Alt er dekket av hvitt mel. Shazia husker bare at mamma skriker hjerteskjærende. Så faller hun sammen i gråt.

Etter denne hendelsen blir det slutt på kveldsjobbing for moren.

LES OGSÅ: Sara Omar: Dette er boken om min overlevelse

Morens viktige valg

Første gang moren endret livet hennes, var Shazia syv år og hadde nettopp begynt på Åssiden skole i Drammen. Men de ble raskt sendt til Pakistan for å gå på skole og lære pakistansk kultur.

Oslo 1984: Etter tre år i Pakistan tør moren gjøre opprør mot forventningene om en pakistansk oppdragelse. I all hemmelighet tar Gulzar kontakt med sosialkontoret i Oslo og ber om hjelp. En saksbehandler forstår den vanskelige situasjonen og melder barna inn på den lokale skolen. Da familien kommer til Oslo på sommerferie, ligger det innkalling til skolestart for de to eldste. Oppgjørets time er kommet.

– Vi reiser ikke tilbake til Pakistan. Mine døtre skal ha utdannelse og bo her, sa moren, tydelig nervøs, men bestemt.

Målet i den pakistanske kulturen var at døtrene skulle bli gift. I et patriarkat er en kvinne veldig ubeskyttet uten en mann. Men moren ville noe mer for dem. Hun visste hva utdannelse betyr. Kvinner som har utdannelse, stiller viktige spørsmål. Dannelse er å ha høye forventninger til seg selv.

Oslo, 1993. Shazia er 18 år og nygift. Hun sitter ved ektemannens seng på Ullevål sykehus. De har vært forlovet siden hun var 16 år, men har bodd i hvert sitt land. Hun i Norge, han i Pakistan. Nå som de endelig skal dele et liv sammen i Norge, er han blitt dødssyk. Tre uker etter at han kom fra Pakistan, dør han av akutt leukemi. Shazia sitter helt knust igjen. Hun er enke og ugiftbar.

– Jeg gikk inn i en dyp, dyp sorg. Det var et helt kull av kvinner som meg som gikk inn i ekteskap etter videregående skole. Jeg var utrolig forelsket i ham, vi hadde møtt hverandre på mine ferier i Pakistan. Da han døde, var det som om hele livet mitt stoppet, forteller Shazia.

LES OGSÅ: Leila flyktet til Norge etter trusler fra familien

Pakistanerproblemet

Hennes egen mor så hvilke begrensede muligheter datteren nå hadde. Hvordan veien som var staket ut for henne, plutselig var borte. Helt stille, i kulissene, besvarte moren tilbudet om skoleplass på BI som datteren tidligere hadde søkt om. Uten å spørre, betalte hun skolepengene og postet brevet. Mens Shazia ikke fant mening i livet, fant moren løsningen.

– Mor dyttet meg i riktig retning, i retning motstand. Hun forsto hva jeg trengte da jeg ikke så noen muligheter selv lenger. Det måtte et tragisk dødsfall til for at livet mitt skulle ta en u-sving. Men min mor hadde klarsyn i en presset situasjon. Og jeg ble økonom.

Shazias mor, Gulzar, landet på Fornebu flyplass 25. januar i 1973. Hun gikk ut av flyet som en forelsket, overveldet 22-åring og vampet seg gjennom snøen i florlett, lyseblå, pakistansk silkekjole. Ektemannen ventet på henne. Han hadde reist fra Pakistan for to år siden og hadde søkt om arbeidstillatelse for henne, ikke bare familiegjenforening. Etter to uker var hun i ført bukser på sin første arbeidsplass. Hun sydde vesker på dagtid og sorterte fiskekroker på kveldstid.

I boken beskriver Shazia Majid hvordan moren og faren ble en del av innvandrerstatistikken, det såkalte ”pakistanerproblemet” som forandret Norge. De var ønsket og uønsket, og skulle egentlig tilbake til sitt hjemland når de hadde tjent opp nok penger.

– De var arbeidskraften Norge hadde spurt etter, men menneskene ingen så. Kvinner som Gulzar sykmeldte seg aldri, klaget aldri og organiserte seg aldri, påpeker Shazia Majid.

LES OGSÅ: Laial la bort hijaben: - Det tyngste var å ikke føle seg hjemme i noe miljø

Ville gi døtrene det beste

Da Gulzar ble gravid med Shazia, våget hun ikke fortelle det til noen. Innvandrerkvinner gikk sjelden til lege, det var store språkproblemer, og det var vanskelig å gå til mannlig gynekolog. Derfor lempet hun 20-kiloskartonger på jobben til hun kollapset og ble kjørt rett på fødestuen. Shazia kom til verden seks uker for tidlig og ble lagt rett i kuvøse.

Denne vinteren har datteren lest bokmanuset for henne. Kvinner som henne, som ble definert av alle andre enn dem selv, har fått døtre som fyller universiteter, talerstoler og avisspalter.

– Når jeg ser rundt meg, hvor bra det går med søstrene mine, med barna våre – og med innvandrerjenter generelt, skjønner jeg nesten ikke hvilken enorm reise det har vært hit. Det er i ly av hennes stille motstand at min generasjon kvinner har funnet rom og stemme til å slå hull på både glasstak og glassvegger. Kvinner som henne har oppfostret en generasjon døtre som i stadig større grad gjør karriere og definerer sin egen kvinnekamp, sier Shazia Majid.

Hun har lenge trodd at hennes mor var helt spesiell, at det bare var hun som gjorde slik stille motstand og tok de viktige avgjørelsene. Men opp igjennom årene har hun fått veldig mange tilbakemeldinger fra andre innvandrerjenter som har samme historier.

– Den driven de har, som får dem inn på legestudier og inn i toppjobber, kan de takke mødrene sine for, sier hun.

Selv sier Shazias mor:

– Jeg ville gi døtrene mine det beste livet jeg kunne. Det har vært et tøft liv, men det var verdt det. Jeg er stolt av det barna mine har oppnådd.

Shazia har for alvor oppdaget hva idrett og fysisk aktivitet gjør for kroppen. Hennes egen mor har dårlig helse og sliter med kald, norsk vinter. Derfor har Shazia ikke bare lært seg å svømme, men også begynt å jogge. 50 kilo av henne har forsvunnet med bedre kosthold og et tilrettelagt treningsprogram de siste månedene.

I april skal Shazia løpe Holmenkollstafetten. Det året hun ble født, i 1974, var denne stafetten fortsatt forbudt å løpe – for alle norske kvinner. Det er også noe å tenke på – opp den bratte Besserudbakken.

Til info: Shazias mor har lest og godkjent denne saken.

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: