Thank You for Smoking
Karakter: kkkkkk
Hvis du jobber som talsmann for tobakksindustrien, er tobakksindustriens ridder i skinnende rustning så å si, hvordan kan du da se deg selv i speilet og leve med det faktum at arbeidsgiveren din dreper hundretusener av mennesker hvert år? Ikke noe problem, skal vi tro Nick Naylor i den satiriske komedien Thank you for Smoking.
Nick spilles godt av utmerkete Aaron Eckhart, som hittil stort sett har vært henvist til biroller i filmer som Nurse Betty og Erin Brockovich. Her bærer han filmen på sine skuldre, godt hjulpet av gode bifigurer som Rob Lowe (en fryd som Østen-fiksert PR-agent), Robert Duvall og William H. Macy.
Thank you for Smoking er også antakelig siste mulighet til å se Katie Holmes i en utfordrende rolle. Her knulles hun oppad vegger og nedad garderobeskap, og er en riktig så frekk liten forførerske. Etter at Tom Cruise la sine klamme scientologilabber rundt Katie, får hun jo ikke lenger lov til å spille slike vågale scener, så dette er siste mulighet til å se unge Holmes i fri dressur. For den som måtte være interessert i slikt.
Dette til side: Thank you for Smoking handler om Nick Naylor, som er yrkeslobbyist for tobakksindustrien. Hans jobb er ikke å skjule sannheten, men å filtrere den. Gi negative fakta en positiv vri. Som at det er bra at så mange dør av røyking fordi man ellers ville hatt et altfor stort overbefolkningsproblem ...
Med sin skarpe tunge og uovertrufne retorikk er han elsket av sjefene og hatet av røykemotstanderne. Nicks sønn synes pappa er toppen, og vil mest av alt bli som sin far - kontroversene rundt tobakk til tross. Når en mektig senator kaster seg inn i kampen mot tobakksgigantene, må Nick skjerpe pennen og bruke alle knep han har.
Spørsmålet er selvfølgelig - kan han fortsatt se sønnen i øynene når siste trekk er tatt?
Aaron Eckhart er svært underholdende i rollen som overbevist lobbyist. Kanskje er arbeidsmetodene og strategiene trukket ut i det karikerte, men Thank you for Smoking gir like fullt et satirisk innblikk inn i PR-bransjen, hvor alt handler om å bevise at motstanderen tar feil, ikke nødvendigvis at du har rett. Jeg liker at Nick er totalt blottet for moral, og heller hever retorikkens stolte fane på et vis som vel muligens ikke ville gjort Aristoteles stolt.
Mange smarte, morsomme énlinjere underholder filmen igjennom, selv om et unødvendig kidnappingsplot og en noe slapp slutt forhindrer at flagget går helt til topps. Filmen er kynisk, morsom og full av lattervekkende øyeblikk. Røykescener er derimot totalt fraværende. Det er kanskje like greit.
LES MER OM FILM:
