Miste foreldre:

Silje gruer seg til sin første jul som foreldreløs

26-åringen har savnet sin avdøde mamma i åtte år. For åtte måneder mistet hun faren til korona.

MINNER: Silje bærer foreldrenes giftering rundt halsen. FOTO: Privat.
MINNER: Silje bærer foreldrenes giftering rundt halsen. FOTO: Privat. Vis mer
Publisert

Silje Svangren Andersen forteller på telefon fra Fredrikstad at hun har verdens beste familie. Hun har åtte søsken, fire eldre og fire yngre, og skiller ikke på hel-, halv- og bonussøsken. Hun har åtte tantebarn, mange tanter, onkler og søskenbarn. Hun har en vidunderlig kjæreste og en svigerfamilie som behandler henne som sin egen datter. Men Silje har ingen foreldre.

– Mamma døde av lungebetennelse for åtte år siden, og savnet har vært spesielt stort hver jul, sier Silje.

– At det allerede er åtte måneder siden pappa døde av korona, skjønner jeg nesten ikke. Jeg sender fortsatt meldinger til ham når jeg trenger noen å snakke med. Nå gruer jeg meg litt til min første jul som foreldreløs.

Trøblete ungdomstid

Silje vokste opp i Fredrikstad og har ingen planer om å flytte derfra. Hun beskriver seg selv som kreativ og litt hyper allerede i barndommen. Hun likte å lage ting på rommet sitt eller bygge hytter i skogen. Hun var nært knyttet til familiens hund, og trivdes godt alene. Som ungdom ble hun rastløs og Silje forteller om vanskelige forhold hjemme. Moren slet, og Silje ble sint.

– Allikevel var mamma et av de mest sympatiske mennesker jeg noen gang har kjent. Jeg skjønte ikke den gangen hva hun slet med, sier Silje.

– Det jeg angrer mest på var at jeg aldri sa til mamma at jeg elsket henne. Plutselig var det for sent.

Fra Silje var 13 år flyktet hun inn i musikken, og der har hun blitt. Hun forteller at mamma var den som oppmuntret og pushet henne mest, og at hun trolig ikke hadde turt å følge drømmene sine uten mammas støtte.

– Da jeg fant ut at jeg gjennom rap kunne skrive om både gode og vonde følelser, kjente jeg at det ble min greie. Musikken ble på mange måter min redning, forteller Silje.

– Jeg fiksa ikke livet ellers særlig bra, droppa ut av videregående, holdt ikke kontakten med de gode menneskene i livet mitt og festa mye. Da mamma døde en uke etter 18 år dagen min, bare 52 år gammel, sank jeg inn i et mørke det var tungt å komme ut av.

– Døden er så endelig. så brutal. så kompromissløs, sier Kate Elin Søyland, som er samlivsterapeut ved Åpen Dialog i Sandnes.

– Når noen mister én eller begge foreldre så altfor tidlig, er det naturlig å tenke på hvordan livet kunne ha vært og hva som kunne vært annerledes. I terapirommet er det et naturlig tema som mange ønsker å ta opp.

BORTE: Siljes foreldre er nå begge borte, og hun er foreldreløs når jula kommer. Foto: PRIVAT
BORTE: Siljes foreldre er nå begge borte, og hun er foreldreløs når jula kommer. Foto: PRIVAT Vis mer

Endret kurs

Silje beskriver de to årene hun gikk på folkehøgskole på Jeløya som vendepunktet i livet. Hun bodde borte, men nært nok til at hun kunne komme hjem på besøk. Hun har alltid hatt et nært forhold til søsken og pappa, og de var bestandig der for henne.

De andre elevene på folkehøgskolen var et par år eldre enn Silje, dette var noe helt annet enn ungdomsgjengen hun hadde hengt med tidligere. Endelig fikk hun bakkekontakt. Spesielt musikklæreren forsto at Silje hadde det vanskelig, og det ble mange samtaler.

Selvmedlidenhet var ikke et tema, læreren hjalp Silje å finne løsninger på utfordringene. Etter folkehøgskolen var Silje klar til å fullføre skolen, og hun tok fagbrev som barne- og ungdomsarbeider.

– Som ung voksen skjønte jeg også at jeg ikke kunne fortsette i min egen boble. Jeg hadde mistet så mange venner og fine folk underveis at livet mitt ble fattig.

– Heldigvis har jeg en indre drivkraft som fikk meg til å ville leve, ikke bare overleve.

Silje oppsøkte fastlegen og ble henvist til psykolog. I begynnelsen likte hun ikke psykologen i det hele tatt, men det snudde fort. Han klarte å knekke koden og nådde inn til Silje, som fikk ryddet opp i gammelt grums. Terapiformen, der hun snakket med psykologen to ganger i uka i to år, passet Silje, og i løpet av denne perioden økte livskvaliteten betraktelig. Og Siljes syn på psykologen ble selvfølgelig et helt annet enn førsteinntrykket.

– Pakk opp istedenfor å pakke bort. Å holde ut det såre savnet gjør det ofte verre, sier Kate Elin Søyland og poengterer at åpenhet hjelper.

TRØST: Silje har funnet mye trøst i musikken hvor hun uttrykker følelser. FOTO: Privat
TRØST: Silje har funnet mye trøst i musikken hvor hun uttrykker følelser. FOTO: Privat Vis mer

Alt skjer i mars

3. mars 2021 ble Silje 26 år. Det hadde hendt mye positivt de siste årene, hun forteller om en fantastisk fin kjæreste, om jobb både som artist, som en del av ledelsen for kulturhus, kundeservicearbeider og kursing av barn og unge innen musikk. Pappa var også ivrig i musikkmiljøet, og far og datter hadde mye å snakke om.

– Jeg bor alene i leilighet, og pappa var den som alltid kom hvis jeg trengte hjelp til et eller annet. Han kunne fikse alt.

– Jeg var glad da han ble frisk av hjernesvulsten han fikk i 2019, men visste at han var i risikogruppen da koronapandemien kom i 2020.

Silje forteller at hun fikk dystre tanker om farens helse allerede da, hun ble egentlig ikke så overrasket da han ble smittet i februar 2021. Han ble innlagt etter et par dager og måtte ganske fort på respirator for å klare å puste.

– Vi fikk først én besøksdag, der vi kunne besøke pappa et kvarter hver. Neste besøksdag fikk vi være der alle sammen. Det var grusomt å se hvordan vi mistet pappa, og helt forferdelig at mine yngre søsken, spesielt de på 11 og 12 år skulle oppleve å se faren sin dø, forteller Silje.

– At minstemann fortalte pappa at vi skulle ta vare på hverandre, er noe av det sterkeste jeg har hørt. Vi spilte pappas yndlingslåt i det han gikk bort.

Siljes pappa døde 11 dager etter bursdagen hennes. Det første Silje gjorde da faren var død, var å sende melding til ham:

– Pappa, nå trenger jeg hjelp, skrev hun.

Det har blitt flere ubesvarte meldinger etter dette. Silje er takknemlig for å ha både sin egen og kjærestens familie å snakke med, både om sorg, men også om gleder. Hun husker alt hun har lært om åpenhet. Uansett hvor tungt hun i perioder har det, vet hun at livet går videre med kjærlighet og gode folk.

Gruer seg til jul

– Da jeg var liten, feiret vi tradisjonell jul med ribbe og surkål, julemusikk, julenisse og hele pakka. Mamma trippet rundt, dekket bord og lagde mat, mens pappa klagde over at han måtte pynte seg. Etter at mamma ble borte, fortsatte vi samme opplegget.

Silje ler, og forteller at farens penbukse sjelden var på mer enn et par timer, før den ble byttet ut med den grønne yndlingsshortsen, som Silje syntes var så fæl.

Etter morens død har Silje alltid gruet seg til julen, da har savnet vært ekstra sårt. Hun feiret jul annen hvert år med pappafamilien og med mammafamilien. I år blir juleferien delt mellom kjæresten og hennes familie og søsken på begge sider.

– Jeg vet ikke hvordan jeg kommer til å takle julen uten pappa, og jeg gruer meg ekstra i år. Jeg kan bli sjalu når jeg ser andre klemme foreldrene sine, innrømmer Silje.

– Samtidig vet jeg at jeg aldri får mamma og pappa tilbake samme hva jeg gjør. Både for min egen og de andres skyld vil jeg gjøre det beste ut av julen. Det vet jeg at mamma og pappa hadde ønsket.

– «Hjem til jul» blir for de fleste ikke det samme uten foreldre og de tradisjonene vi er vokst opp med, sier Kate Elin Søyland.

Hun forklarer at om du ikke stenger av, kan julen hjelpe deg i sorgprosessen, og du kan minnes foreldrene med glede. Husk at det er noe i alle familier. Ikke bruk julen til å grave deg ned i alt som er trist og vanskelig, og som du ikke kan gjøre noe med. Tenk heller på hva er mulig å få til. Hva ønsker du deg egentlig til jul? Gå gjennom julehistorikken og se hva som typisk stresser deg og hva som gir ro, glede og julestemning. Kanskje du kan fortsette juletradisjonene med en ny twist?

– Selv om mamma og pappa ikke fysisk er til stede, vil de alltid bo i hjertet mitt. Og minnene kan ingen ta fra meg, sier Silje tappert.

– Jeg tenker tårer og smil kommer til å gå litt hånd i hånd.

MOR: At Silje aldri uttrykte hvor høyt hun elsket moren, har plaget henne lenge. FOTO: Privat
MOR: At Silje aldri uttrykte hvor høyt hun elsket moren, har plaget henne lenge. FOTO: Privat Vis mer

Gode relasjoner påvirker helsen

Samlivsterapeuten forklarer at hvis vi plutselig blir "siste ledd på livslenken" i ung alder, er det viktig å ha andre gode relasjoner rundt seg. Det kan være egen familie, kjærestens familie, naboer eller venner.

– Forskning viser at gode relasjoner gir bedre livskvalitet og helse, sier Kate Elin Søyland.

Silje besøker foreldrenes graver og «snakker» med mamma og pappa når hun er der. Dette blir første julen ikke pappa er med til mammas grav. Silje er fast bestemt på å føre tradisjonen videre.

For Silje er det viktig at moren skal vite at Silje har tilgitt henne. For et par måneder siden slapp Silje låten «Regn» med bandet sitt, «Silje og Støttekontaktene». Låten er tilegnet moren, og igjen har musikken hjulpet Silje å sette ord på følelsene:

«Mamma, jeg er lei meg. Jeg håper du forstår. Jeg var sinna veldig lenge, men jeg ække sinna nå. Har forstått hva du gikk gjennom, at du også var en fange. Jeg har funnet fred og håper du har gjort det samme.»

– Nå som jeg er foreldreløs, føler jeg meg litt som Annie. Det verste er at jeg ikke kan ringe og fortelle bra ting. Eller snakke om det som føles tungt, sier Silje.

– Når jeg tenker fremover, blir det trist med alle tradisjonelle begivenheter som bryllup, det første barnet og alt det der. Men vi kommer til å klare oss bra alle sammen. Jeg setter enormt stor pris på det gode nettverket jeg har rundt meg, og håper jeg også kan bidra på en positiv måte.

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer