BRANNSKADE: Simen var bare 13 år da han havnet i koma og fikk 49 prosent av kroppen brannskadd. FOTO: Ellen Jarli
BRANNSKADE: Simen var bare 13 år da han havnet i koma og fikk 49 prosent av kroppen brannskadd. FOTO: Ellen JarliVis mer

Brannskade:

Simen fikk 49 prosent av kroppen brannskadd: - Jeg har akseptert hvordan jeg ser ut

Da Simen våknet etter 12 dager i koma, ville han ikke leve lenger. I dag inspirerer han andre til å verdsette livet.

- Jeg er blitt sterkere av å stå i gjørma og erfare at det er mulig å komme seg opp igjen, sier Simen Almås (23) fra Gjøvik.

Han var bare et barn da ulykken skjedde, og i tillegg til styrken han fant i seg selv, har familien - moren, faren og søsteren - vært hans viktigste hjelpere.

Det er sommeren 2007. Om noen uker skal Simen (13) begynne på ungdomsskolen. Han er en vilter ungdom som liker å pushe grenser. 6. august er han hjemme alene og bestemmer seg for å teste ut en røykeeffekt som han og en kamerat har snakket om noen måneder i forveien. Moren Gunn-Elisabeth befinner seg i nabohuset, som familien også eier. Etter at Simen har spist frokost, finner han fram aluminiumsfolie og fyrstikker og går ut. Der plukker han med seg tørt gress som han pakker inn i aluminiumsfolien ute på gårdsplassen. Så tar han fram fyrstikken og setter fyr på noen av de stråene som stikker ut. Ingenting skjer, og Simen henter en 10-liters kanne med bensin som han heller over.

I neste sekund løper Simen desperat rundt mens hele han står i brann. Han legger seg ned på gresset og begynner å rulle rundt i håp om at ammene skal slukne. T-skjorten har smeltet inn i huden. Da han oppsøker moren, som har hjemmekontor, tar hun ham med i dusjen, hvor Simen oppdager at huden har begynt å renne av.

Gunn-Elisabeth Almås (57) hadde reagert på et voldsomt smell, men trodde det var et bildekk som hadde eksplodert på veien nedenfor huset. Inntil hun hørte sønnens hjerteskjærende skrik og han kom inn til henne.

– Jeg fikk sjokk da jeg så ham, men i en sånn situasjon må du bare handle, så jeg fikk ham i dusjen så fort jeg kunne.

LES OGSÅ: Reagerer på farlig NRK Super-innslag: – Tolvåringen min sa «dette så kult ut, det har jeg lyst til å prøve»

HARDT SKADET: Simen hadde 50 prosent sjanse for å overleve. FOTO: Privat
HARDT SKADET: Simen hadde 50 prosent sjanse for å overleve. FOTO: Privat Vis mer

- Jeg følte at livet ikke var verdt å leve lenger

Det har gått ti år siden den dramatiske hendelsen, men Simen husker det som om det skulle ha vært i går. Han ble hentet i ambulanse hjemme og lagt på båre med kalde, hvite tepper rundt seg. Så ble alt svart.

Simen ble først sendt til Gjøvik sykehus, men ble umiddelbart overflyttet til Brannskadeavsnittet på Haukeland i Bergen. De har leget sår i over 30 år, og hos dem havner de mest alvorlige tilfellene av brannskader. 49 prosent av kroppen til Simen var brannskadd, og han hadde 50 prosent sjanse for å overleve. Etter flere omfattende operasjoner, den lengste på ni timer, klarte legene til slutt å redde ham.

– Det var noen kritiske døgn, sier Gunn-Elisabeth, som våket over sønnen dag og natt.

– Du blir satt på siden av deg selv i en sånn situasjon. Jeg verken sov eller spiste, og var hele tiden ved senga hans. Du er livredd for å miste det kjæreste du har.

TØFF TID: Simen holdt på å brenne opp som 13-åring. Han skjulte kroppen sin i mange år. FOTO: Ellen Jarli
TØFF TID: Simen holdt på å brenne opp som 13-åring. Han skjulte kroppen sin i mange år. FOTO: Ellen Jarli Vis mer

Da Simen våkner etter 12 dager i koma, begynner den møysommelige jobben med å komme seg på beina.

– Da jeg så meg i speilet, tenkte jeg at jeg aldri kom til å få meg kjæreste og følte at livet ikke var verdt å leve lenger.

Etter noen måneder på sykehus kom Simen hjem, fast bestemt på å delta på Gjøvik Marken, et arrangement for folk i og rundt Gjøvik. Utad har Simen alltid vært kul og tøff. Imaget hadde alltid vært viktig for Simen. Nå satt han i rullestol og følte seg beglodd.

– Jeg følte meg stakkarslig. Lenge ville ikke Simen, som var opptatt av hva folk tenkte om ham, erkjenne det som hadde skjedd. Det tok lang tid før han fortalte familie og venner om hvordan han egentlig hadde det.

– Det har jeg lært mye av i ettertid. Hvis noen spurte om hvordan jeg hadde det, sa jeg at ting gikk bra, selv om de ikke gjorde det. Livet kunne nok ha blitt lettere å leve før om jeg bare hadde klart å være ærlig om hvordan jeg hadde det, og ikke tviholdt på fasaden.

Skjulte kroppen

I to år gikk Simen med en kompresjonsdress som skulle gjøre arrene mindre synlige. Gjennom hele ungdomsskolen viste han ikke fram kroppen sin til noen.

– Det verste var blikkene. Jeg ville ikke være annerledes, sier han.

Moren bekymret seg for hvordan framtiden kom til å bli, og om sønnen noen gang ville komme over ulykken. Gunn-Elisabeth hjalp ofte sønnen å dekke seg til før han skulle på skolen.

– Jeg danderte skjerf og festet sikkerhetsnåler. Han ville kamuflere mest mulig. Ett år etter ulykken, i regi av Norsk Forening for Brannskadde, var Simen en uke på leir med andre barn og ungdommer i samme situasjon. Oppholdet fikk stor betydning for ham psykisk.

– Der møtte jeg andre og lærte at det gikk an å leve et godt liv med skadene. Da Simen skulle hjem, gikk han i t-skjorte og turte å vise kroppen slik den var.

– Da jeg så ham, gråt jeg. Det var stort. Etter det var gamle Simen tilbake, sier Gunn-Elisabeth.

I 2009 begynte Simen å trene aktivt. Først hjemme på gutterommet, så ute på treningssenter. Treningen ga ham mestringsfølelse. I dag trener han flere ganger i uken.

– Det får meg til å føle meg vel, men det viktigste er ikke hvordan du ser ut, men hvordan du tenker om deg selv. Det er avgjørende. I dag har jeg akseptert hvordan jeg ser ut, og det er ikke lenger et problem for meg at folk stirrer.

Trodde han skulle dø

Fredag 22. juli 2011 befinner Simen seg på Utøya. Storesøsteren Synøve, som hadde overtalt ham til å bli med, hadde dratt hjem tidligere på dagen for å rekke jobb. Da Simen går over teltplassen utpå ettermiddagen, får han øye på en jente som gråter. Det viser seg at det har vært en eksplosjon i Oslo, og at de skal samles i kafébygget for å få informasjon. (Psst: Lara mistet storesøsteren Bano på Utøya)

Det var stinnbrakke med over 500 ungdommer som blir anbefalt å ringe hjem. Tilbake på teltplassen setter Simen seg ned for å ringe hjem. Han hører regndråpene som trommer på taket. Noen minutter senere, ut av det blå, hører han skudd og får øye på en gjeng ungdommer som skriker og kommer løpende mot ham.

Like bak dem får Simen øye på gjerningsmannen. Flere blir drept rett foran øynene hans.

– Da fikk vi panikk og løp i alle retninger, minnes Simen, som fant seg en fjellhylle hvor han gikk i dekning.

Etter en stund kommer det en gjeng som gjerne vil gjemme seg på samme sted, men det er ikke plass til flere, så de må snu. På vei tilbake blir alle drept. Gjerningspersonen får øyekontakt med Simen, som var sikker på at hans siste time var kommet og sto klar til å hoppe for å prøve å overleve.

– Merkelig nok snudde han og gikk videre. Simen løp videre og fant seg et nytt gjemmested på en fjellhylle, hvor han oppholdt seg til han ble plukket opp av en båt.

I tiden etter 22. juli følte Simen sorg og skyldfølelse.

– Jeg gledet meg ikke over å ha overlevd, men tenkte på alt jeg kunne ha gjort annerledes og folk jeg kunne ha hjulpet.

Vendepunktet kom da Simen forsto at han hadde gjort så godt han kunne der og da, og at det bare fantes én person å skylde på for det som hadde skjedd: Gjerningsmannen. Opplevelsen har fått Simen til å innse hvor skjørt livet er, og hvor viktig det er å leve nå.

– Hendelsen har, paradoksalt nok, gjort meg mer lykkelig. Vi har ikke uendelig med tid, og det er ingen selvfølge at jeg skal bli 30 år.

LES OGSÅ: Sønnen til Trine (49) kom aldri hjem fra Utøya

LYKKELIG: 22. juli har fått Simen til å innse hvor skjørt livet er, og hvor viktig det er å leve nå. FOTO: Ellen Jarli
LYKKELIG: 22. juli har fått Simen til å innse hvor skjørt livet er, og hvor viktig det er å leve nå. FOTO: Ellen Jarli Vis mer

– En krise kan føre til personlig vekst

Forskning viser at 30–70 prosent av alle som har vært i en krise, opplever posttraumatisk vekst i kjølvannet av hendelsen.

– Disse menneskene setter pris på livet på en ny måte, sier Silje Endresen Reme, professor i psykologi ved Universitetet i Oslo.

Når dramatiske ting skjer med oss, er det naturlig at det påvirker oss emosjonelt. For alle er det imidlertid noen ting som kan være viktig å tenke over når slike ting skjer.

– Det første er å tillate og akseptere de følelsene som måtte komme i kjølvannet av hendelsen. Dernest kan det være nyttig å sortere litt i alle følelsene og tankene, enten alene eller sammen med andre, sier Endresen Reme.

– Dersom man har vært nær døden, eller opplevd noe skremmende eller smertefullt, kan det gi noen nye perspektiver på livet som paradoksalt nok kan bidra til økt livskvalitet og mening i etterkant. Dette kalles for posttraumatisk vekst og er motsatsen til posttraumatisk stresslidelse. De setter pris på livet på en ny måte og gjør dermed andre prioriteringer og valg som ofte er i mer tråd med deres verdier.

Professoren tror historier som Simens kan betyr mye for mennesker i liknende situasjoner. (Psst: Behandlingen som funker mot traumer)

– Først og fremst for å spre livsmestring og håp til andre, men også for å gi slike prosesser et språk. I tillegg bidrar slike historier til å vise at man ikke er alene, sier hun.

LES OGSÅ: Marius mistet bestevennen og var nær ved å miste livet selv da en kamerat i psykose gikk til angrep for fem år siden

Mer bekymret

Som mamma er Gunn-Elisabeth blitt mer bekymret enn da barna var små.

– Jeg er redd for at noe skal skje igjen fordi jeg har erfart hvor fort livet kan snu. Jeg har tenkt mye på de foreldrene som mistet barnet sitt på Utøya. Jeg kan forstå hvordan de har det fordi jeg har vært så nær ved å miste selv. Det er noe man aldri kommer over.

STOLT: Gunn-Elisabeth er stolt over hvordan sønnen har klart å snu noe så negativt til noe positivt. FOTO: Ellen Jarli
STOLT: Gunn-Elisabeth er stolt over hvordan sønnen har klart å snu noe så negativt til noe positivt. FOTO: Ellen Jarli Vis mer

Opp gjennom årene har Simen fått tilbud om profesjonell hjelp, men har takket nei. For ham har den viktigste støtten vært familien.

– Vi har kommet nærmere hverandre, og det har vært fint å ha noen å snakke med som kan bekrefte eller avkrefte det du tenker, og på den måten så noen nye frø i hodet ditt.

For Gunn-Elisabeth har det vært viktig å snakke med sønnen om det han har vært utsatt for.

– Noe av det viktigste vi som foreldre kan gjøre, er å vise støtte og være til stede for barna våre. Det var viktig at Simen forsto at vi var like glad i ham, uansett hvordan han så ut. Det er ikke det ytre som de definerer hvem du er.

LES OGSÅ: Katie var 24 år da ansiktet og øyet hennes ble etset vekk i brutalt syreangrep

- Jeg vil formidle at det er mulig å komme seg gjennom det

Det var i 2013 at Simen holdt sitt første foredrag etter å ha blitt invitert for å fortelle sin historie for Personskadeforbundet. Opplevelsen ga mersmak. I dag jobber Simen som foredragsholder på heltid, og har holdt nærmere 150 foredrag på fire år. På det meste har han holdt fem på én dag. Simen har reist fra nord til sør med foredraget «Positiv endring».

– Det jeg ønsker å oppnå med foredragene mine, er at folk skal sitte igjen med mer takknemlighet enn da de kom.

Håp er en annen viktig faktor under Simens foredrag.

– Jeg vil formidle at uansett hva du har opplevd, så er det er mulig å komme seg gjennom det.

Flere av tilhørerne har tatt kontakt med Simen og fortalt at historien hans ga dem håp, og gjorde en positiv endring i dem.

– Det betyr mye å vite at når jeg en dag dør, så har jeg vært med på å gjøre en forskjell i andres liv.

NÆRT FORHOLD: Moren Gunn-Elisabeth har vært en viktig støttespiller for Simen. - Vi har kommet nærmere hverandre. FOTO: Ellen Jarli
NÆRT FORHOLD: Moren Gunn-Elisabeth har vært en viktig støttespiller for Simen. - Vi har kommet nærmere hverandre. FOTO: Ellen Jarli Vis mer

Det Simen har opplevd, har gitt ham et annet syn på livet.

– Jeg er blitt mer ydmyk og har en større forståelse i møte med andre som har det vanskelig.

På dårlige dager bruker Simen sin egen historie bevisst.

– Den får meg til å skjønne at jeg egentlig ikke har så mye å klage over. Det meste ordner seg, og det som ikke gjør det, går over.

Gunn-Elisabeth er stolt av sønnen, og hvordan han har klart å snu noe så dramatisk til noe positivt for seg selv og andre.

– Simen er født positiv. Den egenskapen kommer han langt med.

LES OGSÅ: Andrea Voll Voldum til KK: - Mellom linjene leser jeg: «du er voldtatt, men ikke voldtatt nok»

I dag føler Simen seg sterkere og mer livsglad enn noen gang.

– Jeg er ikke rik og eier ingenting, men jeg føler meg ekstremt lykkelig. Før trodde jeg lykken var å jage framtiden og alt jeg hadde planer om å gjøre, men lykken i dag ligger i å bare være og verdsette det jeg har.

Når Simen sitter på toget eller i bilen på vei til eller fra et foredrag, tenker han ofte på hvor heldig han er og hvor godt han har det.

– Å føle takknemlighet, gjør noe med livet ditt.

Simens verste hendelser i livet er blitt hans viktigste.

– Jeg har fått en annen dybde. Vi har lett for å fokusere på det negative ved utfordringer, men slike erfaringer kan også føre til positiv vekst. Spørsmålet er hva vi velger å fokusere på. Mantraet mitt er at ingenting i livet har mening før vi selv velger å gi det mening.

LES OGSÅ: - Det var bare et spørsmål om når neste hogg ville ta livet av meg

Til info: Denne saken har vært publisert i Allers nummer 38, som også eies av Aller Media.

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: