Erna Solberg

- Sindre traff meg, som jeg pleier å si

KK har møtt 60-årsjubilanten statsminister Erna Solberg. I et personlig intervju åpner hun opp om livet, oppfordringen om at vi må få flere barn og hvordan hun møtte ektemannen Sindre.

ERNA SOLBERG: Sindre Finnes og Erna Solberg har vært kjærester siden studietiden. I år feirer de sølvbryllup. Her fra en fjelltur på 90-tallet. FOTO: Privat
ERNA SOLBERG: Sindre Finnes og Erna Solberg har vært kjærester siden studietiden. I år feirer de sølvbryllup. Her fra en fjelltur på 90-tallet. FOTO: Privat Vis mer
Publisert

Lenge før «Covid», «korona», «maskne», «du er muta» og «søringkarantene» var begreper vi alle ufrivillig hadde ryddet plass til i hverdagsvokabularet, var statsminister Erna Solberg så smått kommet i gang med å planlegge sin egen 60-årsdag.

24. februar 2021 feirer nemlig statsministeren at hun har rundet de 60, men drømmen om å leie et hus i utlandet, der familie og venner kunne komme på jubileumsfeiring, er nå lagt på hylla.

For reglene og restriksjonene hun selv har vært med på å utforme og beslutte i løpet av det såkalte korona-året, har sørget for at store og små sammenkomster - både offisielle og private - er blitt utsatt eller avlyst. Selv for en statsminister.

- Dette betyr jo kanskje at jeg for én gang skyld kan feire bursdagen min om sommeren, i stedet for alltid å måtte feire på vinterstid, med de begrensninger som ligger i det, sier Erna med optimisme i stemmen.

JUBILANTEN: Statsminister Erna Solberg sier til KK at hun fant roen etter at hun fylte 50. FOTO: Yvonne Wilhelmsen
JUBILANTEN: Statsminister Erna Solberg sier til KK at hun fant roen etter at hun fylte 50. FOTO: Yvonne Wilhelmsen Vis mer

Midt i en hektisk periode har jubilanten tatt seg tid til å møte KK. Med god avstand kan munnbindet tas av, når vi møter statsministeren i representasjonsdelen av Statsministerboligen, en kald januardag på begynnelsen av det nye året.

Fra vinduet i rommet vi sitter i har vi utsyn til Slottet, og utenfor haster boblejakkekledde mennesker forbi med ansiktet dekket av munnbind.

Det ingen av oss vet, der vi sitter med hver vår kopp med nytraktet kaffe, er at om bare noen få timer skal flere hundre Trump-tilhengere storme Kongressbygningen Capitol Hill i Washington D.C. - og endre verdenshistorien for alltid.

Godt å snakke om noe annet enn smittevern og restriksjoner

Men i akkurat dette øyeblikket reflekterer statsminister Erna Solberg over eget liv, og hvordan de siste seks tiårene har formet henne.

- Har du gjort deg noen tanker om det å fylle 60 år?

- Ikke annet enn at jeg begynner å bli gammel! sier hun og ler en klingende latter, før hun tar seg selv i det.

- Nei da, ikke gammel, men godt voksen, retter hun.

- Det er vel sånn at ingen som fyller 60 føler seg 60 år i hodet. Jeg har begynt å tenke at 60 ikke er så galt. Alder er selvfølgelig bare et tall, men det er klart at man må innse at man er blitt voksen.

BARNDOMMEN: Erna med storesøsteren Marit på begynnelsen av 60-tallet. FOTO: Privat
BARNDOMMEN: Erna med storesøsteren Marit på begynnelsen av 60-tallet. FOTO: Privat Vis mer

- Hvor gammel føler du at du er?

- Jeg begynner vel snart å nærme meg 50! sier hun og ler igjen.

Skuldrene er lave, og statsministeren har satt seg godt til rette i stolen. Det er som om hun på et vis utstråler at hun synes at det er godt å snakke om noe annet enn smittevern, restriksjoner og vaksiner.

- Jeg har ikke så store tanker om hvor gammel jeg er. Da jeg var liten var en person på 60 gammel, forklarer hun, og legger trykk på ordet gammel.

- De kledde seg gammeldags og oppførte seg gammelt, og på den tiden var man jo gammel allerede som 40-åring. Sånn er det heldigvis ikke i dag. Jeg føler nok at jeg er i 50-årene. Det er noe med den roen og modenheten man etter hvert får.

VESLEVOKSEN: Erna sier til KK at mange vil beskrive hennes som påståelig veslevoksen, noe hun gir uttrykk for at hun kan si seg enig i. FOTO: Privat
VESLEVOKSEN: Erna sier til KK at mange vil beskrive hennes som påståelig veslevoksen, noe hun gir uttrykk for at hun kan si seg enig i. FOTO: Privat Vis mer

Aldersangst?

Da Erna var yngre følte hun at «alle» i politikken var eldre enn henne, men nå er det hun som stusser over at de rundt henne stadig blir yngre.

- Noen ganger møter jeg folk, og så tenker jeg «gud, er de virkelig tredve år yngre enn meg?». Før var det nemlig omvendt.

Hun konkluderer for seg selv at det er naturens gang.

- Har du følt på aldersangst noen gang?

Erna drar litt på det, før hun minner seg selv på da hun midt i tyveårene ble «tvunget» til å feire 25-årsdagen sin to ekstra ganger.

- Da jeg fylte 26 år hadde jeg en nedtur. Året før hadde jeg feiret med et stort selskap, men året etter skulle jeg bare markere dagen med en middag og bytur, forklarer hun.

I 20-ÅRENE: Erna Solberg fotografert i Bergen på begynnelsen av 80-tallet. FOTO: Privat
I 20-ÅRENE: Erna Solberg fotografert i Bergen på begynnelsen av 80-tallet. FOTO: Privat Vis mer

Men en av Ernas studievenninner på den tiden hadde klart å ta feil av datoen, og overbeviste de andre gjestene om at bursdagen skulle feires dagen etter.

- Derfor dukket bare opp to stykker til markeringen. Da spøkte jeg med at jeg følte meg gammel og venneløs, sier hun og ler igjen. Denne gangen bærer latteren preg av å være en smule selvironisk.

- Etter det feiret jeg derfor 25-årsdagen min med to «fake» markeringer!

Og det kan nå altså se ut til at historien gjentar seg, ettersom Erna mest sannsynlig blir nødt til å feire 60-årsdagen både én og to og tre ganger utover året.

Høylytte diskusjoner rundt kjøkkenbordet

Erna Solberg vokste opp i overklassestrøket Kalfaret i Bergen, og var den mellomste av tre søstre. Faren Asbjørn jobbet i Bergen sporvei, mens mamma Inger Wenche var kontorfullmektig.

Hjemme i Bergen var det rom for høylytte diskusjoner rundt kjøkkenbordet og foran peisen, og ofte var det politikk som sto på agendaen for familien Solberg.

Mellomsøster Erna fattet raskt interesse for nettopp politikk, og ble av mange betegnet som veslevoksen.

- Påståelig veslevoksen, vil nok mange kanskje beskrive meg som da jeg var liten, sier hun og legger armene demonstrativt i kors.

REFLEKSJONER: Statsminister Erna Solberg reflekterer over de siste seks tiårene i samtale med KK. FOTO: Yvonne Wilhelmsen
REFLEKSJONER: Statsminister Erna Solberg reflekterer over de siste seks tiårene i samtale med KK. FOTO: Yvonne Wilhelmsen Vis mer

- Det handler nok om at jeg var interessert i samfunnsspørsmål fra tidlig alder. Jo da, jeg var opptatt av popstjerner og musikk også, men jeg var nok litt mer nerdete på de tingene der enn mine jevnaldrende.

Storsjarmører som David Cassidy og Donny Osmond fenget unge Erna fra 10-årsalderen av. Men det var altså politikken som skulle bli Bergenjentas store interessefelt.

- Jeg kjenner meg selv igjen med tanke på engasjementet jeg hadde allerede i ungdommen. Jeg har drevet med politikk på deltid fra jeg var 16 år, og på fulltid fra jeg var 28 år, forklarer hun.

Led av dysleksi

Og det var også som 16-åring at hun fant ut at hun led av dysleksi, bedre kjent som skrivevansker. Og det er kanskje derfor hun alltid har hatt snakketøyet i orden, fordi hun har vært nødt til å ha dét å støtte seg på når skrivingen kom til kort.

- Når følte du at du ble trygg på deg selv?

- Jeg har nok hatt et visst trygghetselement fra barndommen av, i den formen av at jeg har hatt trygget til å mene det jeg mener. Jeg har ikke tatt meg ekstremt nær av at folk har ment noe annet eller vært uenige med meg.

PÅ FERIE: Erna fotografert på seilferie i Hellas på midten av 80-tallet. FOTO: Privat
PÅ FERIE: Erna fotografert på seilferie i Hellas på midten av 80-tallet. FOTO: Privat Vis mer

Hun minnes da hun ble statsråd for første gang, og undret seg over om hun hadde kapasitet og trygghet nok i seg selv til å få ting gjort.

- Den første gangen man blir statsråd er det jo sånn at man lurer på om man klarer å fatte riktige beslutninger, klarer å følge opp saker og å få ting gjort, men for å være ærlig så opplevde jeg egentlig raskt at jeg var ganske flink til det.

- Hvis du skulle ha gitt seg selv noen råd da du var ung, og ikke visste så mye om livet, hva hadde det vært?

- Jeg tenker at jeg er den jeg er, på bakgrunn av det jeg gjorde da jeg var yngre. Men det er klart at i en periode skulle jeg nok ha senket skuldrene litt mer med tanke på det å tørre å være mindre opptatt av å bli tatt seriøst. Jeg tror jeg følte mye på det å være jente og ung i politikken.

Erna var den yngste i Høyres gruppe da hun kom inn på Stortinget på 80-tallet.

- Jeg var fire år yngre enn den som var nærmest meg i alder. Selv om det var mange andre som var yngre på Stortinget, tenkte jeg aldri at jeg skulle konkurrere blant de «unge friskusene»; de som er litt stor i ordene og bråkjekke. Jeg skulle derimot være den som kunne tingene veldig godt, og som var veldig seriøs.

I dag tenker hun at hun kunne ha gjort akkurat dén biten litt annerledes.

- Jeg har tjent på det i ettertid, men jeg kunne kanskje ha vært litt mindre seriøst på det tidspunktet i livet.

- Er du det man kaller en flink pike?

- Nei, ikke på den måten at jeg overarbeider meg. Det gjør jeg ikke.

- Jeg har et utstrakt gen for å tenke at det er andre ting man også må gjøre. Jeg har stor arbeidskapasitet, men det har ikke vært sånn at jeg må kunne alt for å uttale meg. Jeg kan uttale meg om mye jeg bare kan litt om, sier hun og ler.

Sånn er det å være politiker, hevder Erna.

Hektisk småbarnsliv

Som ungdom var Erna en aktiv ungjente, som både engasjerte seg i speideren, spilte i korps og gikk på svømming.

Ofte var det sånn at hun hadde åtte aktiviteter i løpet av én uke, og denne standhaftigheten tok hun med seg inn i tyveårene - da hun både var en flittig student, og engasjert i både politikk og organisasjonsliv.

Operasjon Dagsverk, Elevorganisasjonen (den gang Norges Gymnasiastsamband) og jenters rett til utdanning, da spesielt i den fattige delen av verden, ble tidlig Ernas fanesaker.

- Jeg var ung voksen, og opptatt av hva jeg skulle bli, og at jeg ville redde verden. Det var en kombinasjon av at jeg følte at verden var åpen for alt, samtidig som man ikke trengte å tenke så mye over de tingene man gjorde. Man testet ut litt. Det var en veldig herlig tid, der man var fri og frank, og man kunne gjøre de tingene man hadde lyst til.

I tredveårene ble ting desto mer seriøst for Erna. En krevende jobb, kombinert med familieliv sto på agendaen.

- Jeg var blitt stortingsrepresentant, og var veldig opptatt av det. Samtidig fikk jeg mann og barn, og det ble en tid der jeg etablerte et familieliv. Da får man plutselig et annet perspektiv.

Men arbeidsjernet Erna hvilte ikke på laurbærene av den grunn.

- Jeg ble statsråd da jeg var 40, og hadde samtidig små barn. De årene der var hektiske. Kombinasjonen av å følge opp barna på skolen, og samtidig være statsråd med ansvar for tunge saker som innvandring og integreringsspørsmål.

- Jeg følte at livet gikk fort, på en litt kaotisk måte, der jeg kunne få dårlig samvittighet fordi jeg enten måtte løpe fra jobb, eller fra ungene.

Derfor beskriver hun femtiårene som mye roligere, der hun selv også følte seg mer moden.

- Jeg har følt meg mer på plass i livet etter fylte 50. Roen har senket seg, og selv om jeg har hatt mange utfordringer på jobben, og det har vært mye som det har vært krevende å stå i, har ting vært mer stabilt.

- Hvordan så du for deg at livet kom til å være som 60-åring?

- Jeg tror egentlig ikke jeg har tenkt så mye over det, og hvordan det kommer til å bli når man blir eldre. Jeg tenker egentlig ikke på det nå heller, sier hun og ler.

For Erna har det stort sett handlet om å leve i nuet, og utføre den jobben man har satt seg fore på en god måte.

- Gjør man tingene bra der man er i livet, kommer det til å åpne seg muligheter. Jeg har alltid sagt er at det er viktigere å si ja, enn å si nei. Si heller ja før man er fullt forberedt til noe, rett og slett fordi at det ikke er sikkert at man får sjansen igjen.

Armene Erna hadde i kors da hun beskrev seg selv som veslevoksen har for lengst falt til siden, og nå lener hun seg på det lange spisebordet pyntet med levende lys og grønne planter.

Den velkjente og engasjerte røsten i stemmen hennes bærer over bordet.

- Veldig mange jenter og damer har en tendens til å tenke at man må kunne ting 120 prosent før man begir seg ut på en oppgave. De fleste menn, derimot, mener at dersom de kan 80 prosent av en jobb, er de overkvalifiserte. Jeg har jobbet såpass mye med kvinnepolitikk, at jeg vet at vi jenter har en tendens til å tenke mer på det vi ikke kan, enn det vi faktisk kan. Jeg har lært meg at vi må tørre å si ja.

Sover godt om natten

At statsminister Erna Solberg har stått på det siste året, er det ingen som kan ta fra henne, enten man er Høyre-velger eller ei. Dagene har vært lange, kravene har vært mange og presset fra alle kanter har vært skyhøyt.

Erna har vært øverste leder for et land rammet av en verdensomspennende pandemi. Men til tross for dette sover hun svært godt om natten.

- Det har vært mye jobb det siste året, mange vanskelig saker og mye krevende arbeid - og litt for lite moro. Erna Solberg

- Men jeg har egentlig alltid likt å jobbe mye, og har aldri hatt et voldsomt behov for å sitte i sofaen eller ha masse fritid for meg selv. Så lenge jeg kan jobbe med det som er hobbyen min, nemlig samfunnsutvikling og politikk, så er det greit.

- Men blir ikke du også sliten?

- Sliten blir man jo, men det er sunt å være sliten. Det er sunt å jobbe slik at man sove godt om natten.

I likhet med mange foreldre som har barn som studerer, har Erna og siviløkonom-ektemannen Sindre (56) denne vinteren sett ekstra mye til barna Ingrid (24) og Erik (22).

Datteren studerer vanligvis i England, men reiser ikke tilbake før i februar ettersom studiene foregår på digitale plattformer. Sønnen studerer i Trondheim, men har hatt lang jule- og nyttårsferie i hovedstaden hos mor og far.

- Har du fått sett noe til barna dine i det hele tatt det siste året?

- Sindre og jeg hadde planer om å besøke Ingrid i England i høst, dersom det ikke hadde vært for Covid. Men nå har vi fått sett dem lenge, fordi at de har bodd hjemme i julen, og i likhet med andre har de ikke hatt mulighet til å fly rundt med venner, fordi vi har hatt besøksforbud.

Erna pleier også å legge inn flere middagsavtaler i året med sønnen Erik, når hun er på jobb i Trondheim.

- Det klarte jeg vel én gang i høst, før restriksjonene gjorde at det ble slutt på det. Det er blitt litt mer Facetime med barna, for å si det sånn!

Snart kommer vår dag

Tradisjonen tro startet statsministeren det nye året med å holde nyttårstale til folket, fra den samme delen av representasjonsboligen der hun nå sitter og reflekterer over eget liv.

I talen tok hun frem motstandsmannen Tore Gjelsviks bok Snart kommer vår dag - en boktittel hun bruker som et slags mantra i talen:

«Snart kommer dagen da vi kan gi hverandre de gode klemmene igjen. Stå tett i tett på konsert og synge av full hals. Samle alle generasjoner i familien til høytider og bursdager. Og russen kan rulle igjen. Snart kommer vår dag. Jeg skulle ønske jeg kunne si at den dagen kommer i morgen. Det kan jeg dessverre ikke. Vi må leve med tiltakene ennå en stund. De fleste av oss klarer fint å leve unormalt i en periode. Det er ikke gøy, og det tar på, men det går. Men for de som kjente på ensomhet fra før, kan det ha blitt verre. Jeg har derfor én oppfordring til dere i kveld: Se dere rundt. Er det noen du tror sitter ensomme, så ta en telefon. Slå av en prat. Hør hvordan det går. Det koster så lite, men betyr så mye».

Statsministeren anser ensomhet som et stort problem i samfunnet vårt, uavhengig av de skjerpede tiltakene som pandemien har ført med seg.

- Flere bor alene, og mange har flere bekjente, men kanskje ikke så mange venner. Man kan bli forbauset over hvor mange som føler seg ensom, selv om de tilsynelatende har en vellykket jobb eller lignende. Mange savner noen å være fortrolig med. Ensomhet kan lede til mange psykiske problemer, forklarer hun.

Hun har registrert at mange har vært flinke til å være i egenaktivitet, men at hun er klar over at tiltakene har forsterket situasjonen for mange som føler på ensomhet.

Erna kjenner også til flere voksne som den siste tiden har følt mangel på voksenkontakt.

- Den ene parten er hjemme, man har hjemmeskole og det har vært jobb på digitale plattformer. Det er litt sånn som når man møter folk som kommer ut fra mamma- og pappaperm.

Hun synes det er viktig å tørre å snakke om ensomhet, og påpeker at det er viktig å huske på at det er hjelp å få. Statsministeren er særlig bekymret for de eldre.

- Det er mange eldre som klarer seg selv, og som derfor ikke har hatt behov for hjemmehjelp eller lignende, men som før kanskje har deltatt på ulike dagtilbud. Når den type tilbud stopper opp, kan man føle seg relativt ensom og alene. Da blir dagen veldig lang.

- Som statsminister er det vel ikke rom for å føle på ensomhet, du er jo omringet av folk til enhver tid?

- Det er mer enn nok folk rundt meg, og det er ikke sånn at en statsminister føler seg ensom. Man kan være ensom om endelige beslutninger noen ganger, men jeg har Sindre, barna og nære venner. Det er likevel viktig å huske på at det ikke er alle som har det sånn.

I nyttårstalen oppfordret Erna folket til å ta opp telefonen og slå av en prat, spesielt med de man vet føler seg alene.

- Er det noe du selv har gjort under korona?

- Jeg har ikke hatt så veldig mye kapasitet til det, men jeg har smset med folk, og sendt snap. Jeg må innrømme at mitt overskudd ikke har vært helt der.

Men hun forsøker å være flinkere til å svare når folk hun kjenner tar kontakt.

- Jeg merker på noen, spesielt venner som ikke bor i Norge og som dermed har sittet mer innestengt, at her var det et behov for å prate lenge. Nå er ikke jeg «en snakker» på telefonen, men når jeg har merket at det har vært et behov der, har jeg gitt de rom til å snakke.

STATSMINISTER: Erna Solberg (H) har vært statsminister i Norge siden oktober 2013. FOTO: Yvonne Wilhelmsen
STATSMINISTER: Erna Solberg (H) har vært statsminister i Norge siden oktober 2013. FOTO: Yvonne Wilhelmsen Vis mer

- Ikke fordi at jeg tror de har følt seg veldig ensomme fordi at de ikke har noen, men mer at de er blitt trøtt av dem de har. Det er viktig å få litt nye impulser i løpet av dagen, slik at man har noe nytt å fortelle den eller de man bor sammen med. Det å ha noe å bringe til bordet, det blir det jo mindre av, når man nå sitter på hjemmekontor.

Norge trenger flere barn

Og når vi nå er inne på nyttårstaler, er det vanskelig å la være å spørre Erna om oppfordringen om flere barn, som hun ga til folket i nyttårstalen 1. januar 2019.

«Norge trenger flere barn! Jeg tror ikke jeg trenger å forklare hvordan dette gjøres. Jeg skal heller ikke komme med noen pålegg. Det er ikke alle som kan få barn, eller som ønsker å få barn. Av ulike grunner. Og stadig flere venter lenger med å få barn. Også det av ulike grunner. Men venter man for lenge, blir det også vanskeligere. Et stadig økende antall barn blir nå til med hjelp fra helsetjenesten. Vi må derfor spørre: Er det for vanskelig å få barn tidlig?».

For etter at pandemien stengte ned samfunnet, gjorde det vanskeligere å være sosial og ikke minst innskrenket mulighetene for fysisk kontakt, er det ingen tvil om at det har vært et svært trått år med tanke på det å skulle følge opp oppfordringen til Erna om å lage flere barn.

- Covid har jo ikke akkurat bidratt til at dette er noe vi single og barnløse har kunnet ta tak i. Hva tenker du nå om budskapet du kom med i 2019?

- Har du dårlig samvittighet? spør Erna spøkefullt.

- Jeg har møtt mange damer i 30-årene som har uttrykt at de fikk så dårlig samvittighet da de hørte talen, og programleder Else Kåss Furuseth lagde jo et eget program om dette, og ga uttrykk for at hun følte at det ble litt krevende.

Statsministeren mener at det fortsatt er like viktig at vi får flere barn i Norge, selv om pandemien har satt begrensninger.

- Det er mange hundre forskjellige grunner til at folk skal skaffe seg barn. Det viktigste er at de som gjør det, ønsker seg det.

For Erna er det et tankekors at hver syvende barnefødsel i Norge er blitt til fordi man har fått hjelp til graviditeten.

HJEMME HOS: KKs journalist Malini Gaare Bjørnstad møtte statsminister Erna Solberg - med god avstand - i representasjonsdelen av Statsministerboligen i begynnelsen av januar. FOTO: Yvonne Wilhelmsen
HJEMME HOS: KKs journalist Malini Gaare Bjørnstad møtte statsminister Erna Solberg - med god avstand - i representasjonsdelen av Statsministerboligen i begynnelsen av januar. FOTO: Yvonne Wilhelmsen Vis mer

- Det skyldes også at vi får barn når vi er eldre. Fertiliteten på menn er gått litt ned. Damer blir eldre førstegangsfødende, noe jeg selv var. Jeg var 36 år da Ingrid ble født, og 38 år da Erik ble født. Jeg begynte sent, og det handlet jo selvfølgelig om at jeg måtte være i rett posisjon i livet før det kom på plass.

Erna snakker engasjert.

- Alle de tingene skjønner jeg, men tanken med budskapet i talen er at det er en del som plutselig innser at de ikke kan få barn fordi at de har ventet for lenge.

- Hva kan du si til meg da, som straks er 34 år, men som på grunn av korona og sosial avstand ...

- ... ikke har fått møtt den riktige mannen ennå?

- Ja, man mister jo litt av håpet om at det skal skje når situasjonen og begrensningene er som de er?

- Håp er det jo alltid. Men det finnes nye måter å gjøre det på. I så måte synes jeg at det nå er normalisert at folk er på Tinder, og at man ser andre måter å finne hverandre på. Det gir litt nye perspektiver.

Selv kjenner Erna flere som har funnet kjærligheten gjennom ulike datingapper.

- Der var jeg kanskje litt naiv, og lurte på om det faktisk var noen som fant hverandre på den måten. Men i gamle dager skrev man kontaktannonser, og fikk dem på trykk i avisene. Så det er mulig!

- Skal jeg bare fortsette å sveipe på Tinder da?

- Hvis du har lyst! Du skal gjøre det du selv har lyst til. Det er det viktigste. Det er mange der ute, av begge kjønn, som leter. I dag handler det mest om å finne de rette stedene, der man kan treffe noen. Det kan jo være at det er den fritidsaktiviteten man driver med, som gir deg muligheten. Meld deg inn i en frivillig organisasjon, så kanskje du treffer noen som har felles interesser som deg. Men det er også helt fint å være enslig, bare husk at man har valgmulighetene.

Selv traff Erna sin store kjærlighet Sindre gjennom studentpolitikken, da han var med i Norges Konservative Studenterforbund (NKSF).

- Sindre traff meg, som jeg pleier å si, forklarer Erna og ler.

- Han husket meg fra et landsmøte. Det er veldig pinlig at jeg ikke husker ham. Jeg husket navnet hans, da han flyttet til Bergen og begynte på Handelshøgskolen, men jeg husket ikke Sindre igjen fra akkurat dét landsmøtet. Gradvis ble vi venner, og så kjærester. Det er vel kanskje den mest vanlige måten å treffe folk på, gjennom studenttilværelsen, felles interesser eller jobb.

I 1996 dro Erna og Sindre til Paris der de giftet seg i all hemmelighet, fordi at de ikke ville lage så mye oppstyr rundt bryllupet - og Frankrike er etter hvert blitt et av familiens favorittland å reise til. Og akkurat det å reise, er noe statsministeren ser frem til å kunne gjøre mer av, den dagen hun selv gir klarsignal til folket.

- Dersom jeg får litt bedre tid, tenker jeg at Sindre og jeg skal reise mer sammen bare vi to. Vi har knapt reist alene noe sted omtrent siden 1996, da vi fikk barn, og siden livvakter.

BRYLLUPSBILDE: Erna og Sindre dro til Paris for å gifte seg, og for å slippe unna «alt oppstusset». Året var 1996. FOTO: Privat
BRYLLUPSBILDE: Erna og Sindre dro til Paris for å gifte seg, og for å slippe unna «alt oppstusset». Året var 1996. FOTO: Privat Vis mer

- Det er valg til høsten. Sett at du plutselig ikke sitter som statsminister lenger, og dermed har mer tid til overs, hva kunne du tenke deg å gjøre da?

- Åh, det er mye jeg kunne ha gjort da! Men jeg kommer jo fortsatt til å sitte på Stortinget, og har fremdeles en jobb som skal gjøres. Jeg er blitt nominert av Høyre på førsteplass i Hordaland, og skal drive med politikk de neste fire årene uansett.

- Men kanskje jeg kan melde meg litt mer på i vennekretsen? Og så har jeg alltid hatt et prosjekt om å bli bedre i fransk, lære meg å sy og lese litt mer.

Når vi spør Erna om det er noe hun angrer på at hun ikke har fått gjort i løpet av livet, er hun rask med å forklare at hun ikke går rundt og angrer, men at det likevel er ting hun kunne ønske at hun hadde prioritert.

- Jeg har hva jeg kaller overflate-anger. Jeg angrer selvfølgelig på at jeg ikke tok et utenlandsopphold da jeg studerte. Når jeg ser på ungdom i dag, ser det så fint og givende ut å ha hatt den opplevelsen. Det fikk jeg ikke gjort.

- Men det er ikke sånn at jeg dypt angrer på at jeg ikke gjorde det, selv om det kunne ha vært kjekt å ha hatt den erfaringen med seg i bagasjen.

- Hva kunne du ønske at du visste som ung, som du vet i dag?

- Det som hadde vært fint å vite, er at det kommer til å gå bra. Spesielt i den perioden der man var usikker på om man kom til å få seg jobb, for eksempel.

Ernas ansiktsuttrykk går fra tenkende og alvorlig, til smilende og munter i løpet av sekunder.

- Og at man ikke trenger å ta seg selv så høytidelig hele tiden! Det er kanskje den viktigste kunnskapen jeg kunne ønske at jeg hadde visst som ung. Det er lov å le - også av seg selv.

Og det er nettopp det statsministeren gjør. Lar spisestuerommet i representasjonsboligen fylles av sin klingende latter.

Bursdagshilsen fra helse- og omsorgsminister Bent Høie (H):

Kjære Erna! Gratulerer så mye med 60- årsdagen! Jeg setter veldig stor pris på ditt lederskap og vennskap. Damer på 60 år er i sin aller beste alder, så blir det bare bedre! Som statsminister la du frem Norges første strategi for "Flere år, flere muligheter". Fordi du så at samfunnet ikke satte verdien av alder og erfaring høyt nok. Men din alder og erfaring tror jeg hele Norge setter pris på. Jeg håper at du forblir statsminister i Norge i flere år, slik at din visjon om et samfunn med muligheter for alle fortsatt skal prege landet vårt!

Bursdagshilsen fra Siv Jensen, avtroppende leder i Frp:

Kjære Erna. Gratulerer så mye med dagen. Jeg har hatt gleden av å samarbeide med deg i lang tid. Det nærmer seg 30 år. Når jeg ser ditt arbeidstempo og din innsikten i samfunnslivet, slår det meg at du er en usedvanlig sprek 60-åring, og at dagens 60-åringer er langt sprekere enn den forrige generasjonen 60-åringer. Tiden er ikke inne for å planlegge egen alderdom når man runder 60. Men jeg håper at alle, enten de er tidlig eller sent i 60-årene, tenker som FrP: At det er viktig å styrke eldreomsorgen og sikre at pensjonister får en pensjon de kan leve av, uten politisk bestemt avkortning. Håper du får en fin feiring sammen med den nærmeste familien. Gratulerer med dagen!

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer