PLAGET AV KREFT-ETTERVIRKNINGER: - Å komme tidlig i overgangsalderen var nesten verre enn selve kreftdiagnosen, sier Siw Kristin Gundersen Haugseth (44). Foto: Ellen Johanne Jarli
PLAGET AV KREFT-ETTERVIRKNINGER: - Å komme tidlig i overgangsalderen var nesten verre enn selve kreftdiagnosen, sier Siw Kristin Gundersen Haugseth (44). Foto: Ellen Johanne JarliVis mer

Kreft

Siw (44) kom i overgangs­alderen da hun var 35 år

Kreftbehandlingen endret kroppen hennes: - Det var nesten verre enn selve kreftdiagnosen.

På grunn av en aggressiv form for livmorhalskreft måtte Siw Kristin Gundersen Haugseth ( i dag 44  år) få hele livmoren fjernet.  Det førte med seg mange kroppslige endringer. Kroppen kom i ubalanse, vekten gikk oppover og i tillegg slet hun med fatigue etter den tøffe kreftbehandlingen. Til slutt veide hun 40 kilo mer enn da hun ble syk.

- Det tøffeste var at jeg kom i overgangsalderen da jeg bare var 35 år gammel. Det var nesten verre enn selve kreftdiagnosen, sier Siw som er fra Sørum i Akershus.

LES OGSÅ: Derfor er det svært viktig at du tar regelmessige celleprøver

Blødninger var kreft

Det er ti år siden hun ble syk. Hun var nettopp ferdig med den hektiske småbarnsperioden. Barna hadde blitt 8 og 12 år, og endelig hadde hun litt tid for seg selv. Dessuten hadde hun akkurat funnet kjærligheten igjen, etter et tøft samlivsbrudd. Alt lå til rette for en fin tid.

De uregelmessige blødningene bortforklarte hun med stress og alt som skjedde i livet hennes. Men prøvene som legen tok, viste noe annet. Siw hadde nemlig en svært sjelden form for livmorhalskreft.

Legene som undersøkte henne, på Universitetssykehuset i Akershus, hadde lite kjennskap til denne krefttypen og sendte henne til Radiumhospitalet for operasjon og videre oppfølging. Under operasjonen oppdaget legene at hun også hadde en svulst i selve livmoren.

– Jeg fikk beskjed om at jeg hadde 50 prosent sjanse for å overleve, sier Siw.

Hun husker legenes usikkerhet. De sa de ikke kunne love henne noen ting. Hun ble operert i januar 2006 og livmoren ble fjernet. Etter det måtte hun gjennom tøffe cellegiftkurer resten av vinteren. En uke på sykehuset for behandling, deretter to uker hjemme.

– Det var forferdelig å være så mye borte fra barna, sier hun.

LES OGSÅ: Jeg brukte mye tid på å være redd. Barn skal ikke ha det sånn

Vanlige symptomer

Rundt 300 kvinner får livmorhalskreft i Norge hvert år. Dette er den vanligste kreftformen blant kvinner under 35 år.

Tidlig stadium av livmorhalskreft gir sjelden symptomer.

I senere fase er noen av de vanligste symptomene: Blødningsforstyrrelser som blødning etter samleie eller blodig utflod, underlivssmerter eller mage­smerter.

Siws diagnose var «cancer 53.9, småcellet karsinom med nevroendokrin differensiering», en kreftform som oftest rammer lungene, men som i svært sjeldne tilfeller også kan forekomme i underlivet.

– Rundt 95 prosent får svulsten i lungene, mens 2 prosent opplever å få det i livmorhalsen, livmorlegeme eller eggstokker og skjede, sier professor og overlege, Ole-Erik Iversen ved Kvinneklinikken på Haukeland Universitetssykehus.

Han sier at varianten som rammer livmorhalsen er veldig sjelden, mindre enn tre får denne kreftformen i Norge hvert år.

Symptomene er gjerne de samme som for annen livmorhalskreft, med blødninger og utflod. Men ifølge Iversen er denne typen mer aggressiv enn andre, selv om den oppdages tidlig. 

SJELDEN LIVMORHALSKREFT: Typen av livmorhalskreft som Siw ble rammet av er aggresiv, forteller Ole-Erik Iversen som er professor og overlege ved Kvinneklinikken på Haukeland Universitetssykehus. Foto: Privat
SJELDEN LIVMORHALSKREFT: Typen av livmorhalskreft som Siw ble rammet av er aggresiv, forteller Ole-Erik Iversen som er professor og overlege ved Kvinneklinikken på Haukeland Universitetssykehus. Foto: Privat Vis mer

– Behandlingen baserer seg på samme prinsipper som annen livmorhalskreft, med operasjon, strålebehandling og cellegift. Nye behandlingsmetoder er også tatt i bruk, og er under utvikling for pasienter med livmorhalskreft.

HPV-vaksinen er dessuten et viktig ledd i å forebygge ulike former for livmorhalskreft.

– Vaksinen beskytter mot celleforandringer både i livmorhals, skjede, endetarm og ytre kjønnsorganer. Sannsynligvis også mot kreft i munnhule og svelg som ofte er forårsaket av HPV-viruset, men her har vi foreløpig lite forskning, sier Iversen.

LES OGSÅ: Kreften ga meg et nytt syn på livet

Mange opplever sorg

Kreft er så mye mer enn ukene på sykehuset, eller de tøffe behandlingene med cellegift og stråling. Redselen for tilbakefall. Sorgen over det man hadde, og fortvilelsen over sånn det ble.

Kreft kan føre til senskader og utmattelse.

For Siw kom reaksjonen først da hun var ferdigbehandlet, da legene fortalte at hun var symptomfri. De ville ikke bruke ordet kreftfri, det måtte tiden vise. Men livet kunne fortsette. Kanskje kunne hun igjen jobbe som tannlegesekretær? Være mamma, kjæreste og venninne.

Omgivelsene forventer at man er 100 prosent velfungerende den dagen man er kreftfri. Men for de fleste kreftpasienter er det ikke sånn, sier Siw.

GIR STØTTE TIL DE SOM ER RAMMET: Vardesenteret er et senter for kreftrammede og pårørende, og finnes ved flere sykehus. .Annenhver tirsdag reiser Siw til Oslo for å jobbe som likeperson på senteret. Hun serverer kaffe, prater, lytter og trøster. Her sammen med ernæringsfysiolog Susanne Weedon-Fekjær. Foto: Ellen Johanne Jarli
GIR STØTTE TIL DE SOM ER RAMMET: Vardesenteret er et senter for kreftrammede og pårørende, og finnes ved flere sykehus. .Annenhver tirsdag reiser Siw til Oslo for å jobbe som likeperson på senteret. Hun serverer kaffe, prater, lytter og trøster. Her sammen med ernæringsfysiolog Susanne Weedon-Fekjær. Foto: Ellen Johanne Jarli Vis mer

Hun tror det er lettere for dem som har en synlig sykdom.

– Jeg måtte forklare folk rundt meg at jeg var sliten og ikke klarte så mye fordi jeg hadde hatt kreft.

Ingen hadde fortalt henne at dette var normale reaksjoner etter cellegiftbehandling. Først flere år etterpå fikk hun høre at det var noe som het fatigue. Det kjentes som all energi var borte.

I tillegg opplevde hun at vekten gikk oppover og oppover. Hun ønsket så intenst å finne tilbake til den kroppen hun hadde før hun ble syk, men veien dit virket umulig.

LES OGSÅ: Skal du dø, mamma?

Trener med likesinnede

«Vær aktiv og tenk på hva du spiser» var rådene hun fikk. Siw gjorde som de sa, men ingenting hjalp.

Hun som alltid hadde vært en slank og en aktiv friskus på 55 kg. Nå sto vekten på 95 kg. Hun hadde alltid gått rett inn i størrelse small eller medium i enhver klesbutikk. Nå måtte hun inn i spesialbutikker.

Jeg var ikke lenger venn med kroppen min, sier Siw.

En periode prøvde hun å gå på en 6-ukers pulverkur, for å se om det kunne hjelpe. Hun gikk ikke ned noen ting.

– Det er ikke sunn fornuft å leve på pulver i så mange uker, men jeg var helt desperat etter å gå ned i vekt, innrømmer hun.

Til slutt stoppet det helt opp. Siw, som hadde vært midlertidig ufør på grunn av fibromyalgi før hun fikk kreftdiagnosen, ble nå 100 prosent uføretrygdet. Samtidig fikk hun tilbud om være med i treningsgruppen Aktiv på dagtid i regi av Sørum kommune.

Det ble et vendepunkt. For Siw ble det starten på en prosess som handler om å godta kroppen sånn den har blitt. Her møtte hun andre som også strevde.

Nå trener de sammen tre ganger i uken, både styrketrening og dans. I tillegg går Siw daglige turer i skogen med hundene sine.

Hun merker at kroppen fungerer hvis hun bare lytter til den, og på gode dager kan hun kjenne at hun er både sterk og frisk.

LES OGSÅ: Elsk kroppen din - slik den er!

- Fokuser på hva du får til!

Mange sliter med fatigue etter kreftsykdom, og har ikke overskudd til å trene eller lage mat. Da er det viktig å fokusere på mestring.

Susanne Weedon-Fekjær jobber som klinisk ernæringsfysiolog ved Vardesenteret på Radiumhospitalet. Hun møter mange kvinner som strever med både vektproblemer og utmattelse etter tøffe runder med kreftsykdom og -behandling.

De vil tilbake til den formen de var i før de ble syke, men forstår ikke hvordan de skal orke å komme dit.

Rådet fra ernæringsfysiologen er først og fremst å skrive en liste over hva man har fått til i løpet av dagen. Har du stått opp? Dusjet? Gått ut en tur? Kanskje vært i butikken?

Når du tenker over hva du har klart å gjøre i løpet av en dag, vil dette gi mestrings­følelse.

- Denne følelsen kan etter hvert overføres til mat og aktivitet, og de valgene man gjør gjennom dagen. Finn ut hvilke gode matvaner du allerede har og hvordan
du kan spise mer av sunn mat som du liker, sier Weedon-Fekjær

Et annet råd er å prøve å finne ut hva du egentlig bruker krefter på. Gjør du det som er viktigst akkurat nå, eller bruker du mye energi på det som kanskje ikke haster så mye
eller som du ikke får gjort noe med?

Er det noe du kan droppe for å få mer krefter til matlaging? Det trenger nemlig ikke å være tidkrevende å leve sunt, men det kan være lurt med litt planlegging.

– Trenden om at all mat må være laget fra bunnen for å være sunn, kan være uheldig når man har lite overskudd.

- Raske måltider kan være både sunne og velsmakende, men dessverre får mange dårlig samvittighet når de ikke lager alt fra bunnen av, sier ernæringsfysiologen.

En god balanse mellom å trene, hvile og spise regelmessig er viktig for dem som strever med utmattelse og mangel på energi. Det kan hjelpe for å få overskudd til å gjøre flere ting. Med overskudd kommer også en bedre viljestyrke.

SENSKADER OG ETTERVIRKNINGER ER VANLIG: Ernæringsfysiolog Susanne Weedon-Fekjær ved Vardesenteret, treffer mange som sliter med overvekt og fatigue etter at de har hatt kreft. Foto: Ellen Johanne Jarli
SENSKADER OG ETTERVIRKNINGER ER VANLIG: Ernæringsfysiolog Susanne Weedon-Fekjær ved Vardesenteret, treffer mange som sliter med overvekt og fatigue etter at de har hatt kreft. Foto: Ellen Johanne Jarli Vis mer

– Finn ut hva som fungerer for deg, og hva du kan leve med både nå og senere. Husk at endring er et hjul og ikke en trapp opp!

LES OGSÅ: Jeg fokuserer på det som gir glede

Ernæringsfysiologens råd

  • Ha jevnlige måltider og planlegg når du skal spise i løpet av en dag.
  • Ikke gå i butikken på tom mage.
  • Nok søvn er viktig for å ha en god viljestyrke.
  • Bruk små tallerkener, da vil du også forsyne deg med mindre porsjoner.
  • Ikke ha mat i huset som du prøver å unngå å spise.
  • Bruk god tid og nyt hver bit når du spiser noe usunt, da varer gleden lenger.
  • Alle har tilbakefall når de gjør en endring, det er helt normalt.
 

Kilder: Gynkreftforeningen.no og også Gynkreftforeningens egen informasjonskampanje: kjennetter.no

 

Tekst: Sidsel JøranlidDenne artikkelen har også stått på trykk i Allers nr. 1.

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: