Lille Mumle er skapt for å danse. Små føtter tapper og stepper avgårde, han er simpelthen ute av stand til å stå stille. Problemet er at Mumle er en pingvin. Og pingviner skal ikke steppe, de skal finne sin hjertesang og synge den så vakkert at de lokker fram sin sjelefrende av den sort/hvite massen av pingviner. Kort fortalt: Mumle er i trøbbel. Han er ikke som de andre pingvinene, og blir ikke akseptert av andre enn sin egen mor og en søt liten pingvinfrøken ved navn Gloria.

Denne uken har Happy Feet, fortellingen om en litt annerledes pingvin, norsk premiere. Animasjonsfilmen vippet agent 007 av kinotoppen i USA, og det er ikke vanskelig å forstå. Happy Feet har nemlig alle ingredienser for å bli en skikkelig familiefilmklassiker. Det er en barnefilm med færre frekke kommentarer som hvileskjær for de voksne enn det som er blitt vanlig i det siste. Men det er rett og slett umulig, også for voksne seere, ikke å bli sjarmert av de fjærkledde sjarmørene.

Som seg hør og bør er Happy Feet full av god moral som den oppvoksende generasjon kan suge til seg. Vi blir stimulert til å tenke på om det er ok at noen er annerledes, om hvor vanskelig det kan være å gjøre «det rette», og om at noen ganger kan bittesmå enkeltindivider utrette store ting. Hørt det før, sier du? Jada. Men det er godt fortalt, animasjonen er så storslått at den tar pusten fra deg med sine fantastiske isfjell, breer og undervannsscener, og budskapet er godt, rørende og morsomt formidlet.

I tillegg får du en collage av pop- og funkmusikk fra flere tiår, fremført av våre søte venner. Mye moro blir det når Mumle blir en del av en lationo-inspirert pingvingjeng som bruser med fjærene og sjekker opp chicas. Det er mulig det sier mye om mine forventninger til amerikanske barnefilmskapere, men jeg ble oppriktig glad for at pingvinene som høres ut som de er fra Latin-Amerika også er de som framstår som tolerante, kule og inkluderende, i motsetning til de snerpete tradisjonsbundne pingvinene som kaster Mumle ut av flokken.

Her er også en alvorlig undertone. For hva er det som har skjedd når havet plutselig er tømt for fisk? Regissør George Miller fletter inn en historie om menneskets plass i økobalansen, og vårt arrogante forhold til planetens øvrige innbyggere. Happy Feet anbefales på det varmeste, og det overrasker meg hvis den ikke klatrer til kinotoppen også her hjemme.


Denne anmeldelsen er basert på originalversjonen, med engelske stemmer.