MISTET LILLESØSTEREN: For 10 år siden mistet Ingrid Kjelstrup (54) lillesøsteren Kristin Kjelstrup, da politikjæresten skjøt og drepte henne utenfor Slettaelva skole i Tromsø. Kristin ble bare 40 år. Vi har møtt Ingrid i Tromsø, der hvor hendelsen skjedde i 2009. FOTO: Rune Stoltz Bertinussen
MISTET LILLESØSTEREN: For 10 år siden mistet Ingrid Kjelstrup (54) lillesøsteren Kristin Kjelstrup, da politikjæresten skjøt og drepte henne utenfor Slettaelva skole i Tromsø. Kristin ble bare 40 år. Vi har møtt Ingrid i Tromsø, der hvor hendelsen skjedde i 2009. FOTO: Rune Stoltz Bertinussen Vis mer

Partnerdrap:

- Skal man tørre å si ifra og å dermed påta seg varsler-rollen? Da kan man jo risikere å få personen som uvenn hele livet

Ingrid Kjelstrups søster ble drept av politimannkjæresten. Hun angrer på at hun ikke ga uttrykk for hva hun egentlig mente om forholdet - før det var for sent.

Det var tre år mellom søstrene Ingrid og Kristin Kjelstrup. Eldstemann kom til verden i november 1964, og i november tre år etter ble Kristin født. Da foreldrene annonserte at en tredje søster var på vei på midten av 70-tallet skal Ingrid og Kristin ha uttalt at de aller helst ønsket seg en hund. Men disse tankene forsvant raskt da attpåklatten Elisabeth meldte sin ankomst.

De tre søstrene vokste opp sammen på Kvaløysletta, på Kvaløya utenfor Tromsø, og barndommen var preget av campingturer, korpsspilling og turer i den vakre, nordnorske naturen.

SJARMTROLL: Moren til Ingrid og Kristin sydde like klær til de to søstrene. De hadde et nært og varmt forhold både i barndommen og i tiden før drapet. FOTO: Privat
SJARMTROLL: Moren til Ingrid og Kristin sydde like klær til de to søstrene. De hadde et nært og varmt forhold både i barndommen og i tiden før drapet. FOTO: Privat Vis mer

- Mamma sydde like klær til Kristin og meg, det var jo sånn på den tiden. Vi fikk matchende røde kjoler til jul, og på danseskolen vi gikk på hadde vi helt like tunikaer. Jeg måtte dra på Kristin hele tiden da vi var små, men vi likte jo å gjøre mye av det samme på grunn av de få årene som var mellom oss. Etter hvert vokste vi litt fra hverandre. Hun ble litt for barnslig for meg, for jeg kom jo i tenårene, sier Ingrid når vi møter henne i Tromsø.

Noen tiår senere skal ulike livsfaser splitte søstrene. En ustabil politikjæreste kommer inn i bildet, og sørger for turbulente år med uro og engstelse. Eldstesøster Ingrid skal mange ganger spørre seg hvorfor hun ikke tok grep, og sa ifra hva hun egentlig mente om forholdet før det var for sent.

LES OGSÅ: Innbruddet som fikk fatale konsekvenser - doktor William A. Petits kone og to døtre ble drept i familiehjemmet

Småbarnstilværelsen gjorde at de gled litt fra hverandre

Årene gikk. Både Kristin og Ingrid flyttet litt rundt, og etter hvert stiftet eldstesøsteren sin egen familie. Da bodde Kristin sørpå, mens Ingrid hadde flyttet tilbake til Tromsø.

- På 90-tallet hadde vi ikke så mye kontakt, fordi jeg hadde unger og det hadde ikke Kristin og Elisabeth. De skjønte kanskje ikke helt mitt liv der og da, med tett program og alt som småbarnstilværelsen fører med seg. Men i 2000 fikk Kristin selv en datter.

Hun var gift med barnefaren i to år, før de ble skilt. Siden ble hun altså kjæreste med lokal politimann fra Tromsø.

- Ungene våre ble større, og etter hvert tok vi opp igjen kontakten, og vi søstrene fikk mye mer tid til å være sammen. På en av de siste turene vi gikk sammen var også Kristins datter med, minnes Ingrid.

TOK OPP IGJEN KONTAKTEN: Etter flere år hvor Kristin (t.v.) og Ingrid hadde glidd litt fra hverandre fordi de hadde bodd på hver sin kant av landet og fordi Ingrid hadde etablert sin egen familie, tok de to søstrene opp igjen kontakten. FOTO: Privat
TOK OPP IGJEN KONTAKTEN: Etter flere år hvor Kristin (t.v.) og Ingrid hadde glidd litt fra hverandre fordi de hadde bodd på hver sin kant av landet og fordi Ingrid hadde etablert sin egen familie, tok de to søstrene opp igjen kontakten. FOTO: Privat Vis mer

I halvannet år hadde Kristin vært kjæreste med politimannen, som også var kjent som dansegalla-general i distriktet. Men i 2008 begynte ting å skjære seg mellom Kristin og mannen. Hun ønsket seg ut av forholdet, noe han ga uttrykk for at han ikke klarte å akseptere. Ved flere anledninger oppførte han seg, ifølge storesøster Ingrid, truende overfor Kristin.

Det som hadde startet så bra, skulle få en fatal slutt.

- I begynnelsen var det glamorøst og rosenrødt. Han hadde fin bil og stor leilighet, jeg hørte om alle reisene de hadde vært på og turene på byen. Han spanderte mye på henne, det var sånn det var i starten. Jeg ble nesten litt misunnelig. De skulle til Italia, og jeg skulle jo bare på hytta, sier Ingrid og ser ned i bordet.

Til å begynne med syntes hun det hele var litt rart, men hun tenkte i sitt stille sinn at ting kom til å normalisere seg etter hvert.

- Jeg prøvde å fortelle henne at året for det meste består av hverdager. Den første tiden levde de helt motsatt, som at hver dag var en fest. Likevel hadde jeg jo ikke noe med det. Hvorfor skulle de ikke få lov til å leve sånn, om de ønsket det?

Kristin og politikjæresten bodde aldri sammen, men ifølge Ingrid hadde paret tittet på boliger mens ting ennå var greit mellom dem.

- Jeg vet at de var på jakt etter hus, og jeg vet også at de snakket om at han skulle fri til henne på TV under et dansegalla-arrangement. Han var jo blitt kjent over hele Norge for jobben som dansegalla-general. Men jeg undret meg over om det hele kom til å lande bra...

- Merket du noen forskjell på henne etter at hun ble sammen med politimannen?

- Ja, hun var ikke seg selv fra dag én, svarer hun ærlig.

- Men jeg tenkte at jeg ikke skulle blande meg inn i det. Jeg så alt det der, men jeg hadde ikke lyst til å være en bedreviter. Det har jeg fått høre mange nok ganger at jeg er. Da jeg så at forholdet etter hvert gikk mot slutten sa jeg til mamma at fra nå av skal jeg alltid si hva jeg mener når det kommer til forhold.

LES OGSÅ: Neil Entwistle drepte kona og datteren - skjulte latterkrampe under rettssaken

Satt igjen med en følelse av at han ønsket å ha kontroll på søsteren

I tiden før drapet hadde Kristin gått på lærerutdanning, og hadde fått praksisplass på Slettaelva skole utenfor Tromsø sentrum. Studietiden hadde vært utfordrende for Kristin, som måtte ta seg av datteren som gikk på barneskolen, samtidig som hun ble tvunget til å håndtere ekskjæresten, som stadig ga uttrykk for at han ikke ønsket å gi slipp på henne.

Det hendte ofte at han kom uanmeldt på døren.

- Han begynte også å ringe til meg for å spørre ut om Kristin, og å oppsøke andre i familien. Da hadde hun nemlig begynt å si ifra og sette krav. Han gikk over grensen med tanke på hennes privatliv ved å kontakte oss bak Kristins rygg, sier Ingrid i dag.

Hun minnes også den aller siste fjellturen hun og Kristin hadde kort tid før drapet. Flere ganger om dagen ble Kristin avbrutt underveis av telefonoppringninger fra ekskjæresten. Ingrid satt igjen med en følelse av at han ønsket å ha kontroll på søsteren.

- Det var så merkelig. At det ikke skulle gå an å gå på tur i fred... sier hun oppgitt.

EN AKTIV DAME: Ingrid beskriver søsteren som en impulsiv og livlig kvinne, som var aktiv og som likte en utfordring. Her fra en av de mange fjellturene de har hatt sammen. FOTO: Privat
EN AKTIV DAME: Ingrid beskriver søsteren som en impulsiv og livlig kvinne, som var aktiv og som likte en utfordring. Her fra en av de mange fjellturene de har hatt sammen. FOTO: Privat Vis mer

I 2016 kom boken «En søster for lite» ut hvor Ingrid skriver om hendelsen. Her gir hun uttrykk for at hun ikke fikk sagt ordentlig ifra om sine observasjoner til søsteren før drapet. Og til KK erkjenner hun at det er noe som har gnagd i henne i ettertid.

- Det er jo det valget man må ta. Skal man tørre å si ifra og å dermed påta seg varsler-rollen? Da kan man jo risikere å få personen som uvenn hele livet. Men jeg så samtidig at det kom til å bli slutt likevel, og da tenkte jeg at det ikke var nødvendig å si noe. Jeg ble bare glad for at jeg skulle få henne tilbake igjen - sånn hun egentlig er. Hun begynte å frigjøre seg mer og mer, og prøvde å gjøre det slutt, men det taklet han ikke. Hun visste ikke hvor klart og tydelig hun skulle si ifra, for han aksepterte det ikke.

- Hvorfor tror du hun ikke turte å si noe til dere?

- Jeg har tenkt mye på det der. Jeg tror ikke hun var klar, at hun ikke visste hvordan hun skulle formulere seg. Siden vi ikke snakket om det, ble det rart å snakke om andre ting også. Det ble unaturlig. En søndag hun kom på besøk før hendelsen satt hun bare i sofaen. Hun sa ingenting. Det var en veldig merkelig stemning. Selvfølgelig kunne jeg ha spurt direkte, men i stedet ble jeg sint og irritert for den oppførselen, minnes hun.

Hun er overbevist om at det at Kristin følte at det var et fristed å være hjemme hos henne når ting sto på som verst.

- Det handler jo skyld og skam, dette her. Enda et nederlag. Det ble nok for mye for henne der og da, og hun orket ikke å snakke om det. Men til syvende og sist handlet det om å være til stede for hverandre - uten å si så mye.

LES OGSÅ: Naja Maries sønn døde i en fallulykke fra femte etasje:- Det var fullstendig ubegripelig. Det var vanvittig

«Klokken 08.24 har skuddene falt, skuddene som stjeler min søster»

Når Ingrid ser tilbake på den siste tiden med lillesøsteren sier hun at det er godt å tenke på at de den siste tiden av Kristins liv hadde de to fått tilbake igjen den gode kontakten gjennom felles interesser.

- Jeg stresset ikke, og kjente at jeg gledet meg til alt det vi skulle ta igjen for den turbulente tiden da ungene var små og Kristin gikk gjennom skilsmissen. Alt i alt var dét bra, når det skulle ende som det gjorde. Vi hadde akkurat begynt på nytt igjen.

SKREV BOK OM HENDELSEN: I 2016 kom boken «En søster for lite» ut, ført i pennen av storesøster Ingrid Kjelstrup. FOTO: Faksimile
SKREV BOK OM HENDELSEN: I 2016 kom boken «En søster for lite» ut, ført i pennen av storesøster Ingrid Kjelstrup. FOTO: Faksimile Vis mer

«Klokken 08.24 har skuddene falt, skuddene som stjeler min søster, Kristin, bort fra oss for alltid. Det er plutselig så endelig at det er nesten til å bli gal av der og da. Politimannen blir en drapsmann. Brått og brutalt blir virkeligheten snudd på hodet. Ekskjæresten til min søster har skutt og drept henne rett utenfor barneskolen der hun var i praksis. Like etterpå skjøt han seg selv, og får skader som han selv, kort tid etter, dør av.» (Utdrag fra boken «En søster for lite» skrevet av Ingrid Kjelstrup)

Dagen etter drapet skrev Aftenposten at: «Den hardt skadede politiførstebetjenten brukte et tjenestevåpen som han hadde hentet ut fra en kollegas våpenkoffert i politiets våpenlager.». Justiskomitén lovet å granske politiets våpenrutiner etter hendelsen.

Men for Ingrid og resten av familien hadde det lite å si. Det var ingenting som kunne ta tilbake det faktum at søsteren, som aldri fikk oppleve sin egen 41-årsdag og aldri igjen skulle få gleden av å bestige nok et fjell, var revet vekk fra dem.

- Det var ingen som kunne erstatte henne. Jeg hadde jo et nettverk rundt meg, men det var ingen som kunne ta hennes plass. Hun var veldig spontan, og tok alltid initiativ til å gå på kino eller turer i fjellet. Det er ingen jeg hadde det på samme måte som henne. Vi fullførte hverandres setninger. Jeg savner impulsiviteten hennes, gleden og humoren, sier Ingrid med tårer i øynene.

- Drapsmannen levde i fire dager før han døde av skadene han påførte seg selv, og kom aldri til bevissthet igjen. Hva tenkte du rundt det? Hadde du ønsket at han hadde overlevd slik at han kunne ta straffen sin?

- Jeg har egentlig ikke tenkt så mye på det. Det var på en måte samme for meg om han overlevde eller ikke. Fra den dagen av var han ute av livet mitt. Men når det er sagt hadde jeg kunne tenkt meg at han hadde vært ved bevissthet, slik at han kunne ha forklart hvorfor han gjorde som han gjorde, og slik at han fikk den straffen han skulle ha. Men aller helst hadde jeg jo håpet at han hadde skutt seg selv og lot andre få være. Jeg finner ikke ord, sier hun ærlig.

BLE FRATATT SØSTEREN: - Det var ingen som kunne erstatte henne, sier Ingrid Kjelstrup til KK. FOTO: Rune Stoltz Bertinussen
BLE FRATATT SØSTEREN: - Det var ingen som kunne erstatte henne, sier Ingrid Kjelstrup til KK. FOTO: Rune Stoltz Bertinussen Vis mer

LES OGSÅ: 19 uker ut i svangerskapet føder den amerikanske forfatteren Ariel Levy en sønn på et hotellrom i Mongolia. Han dør 20 minutter senere.

Kritiserer kommunen for manglende oppfølging i tiden etter drapet

I tiden etter drapet opplevde Ingrid hva hun beskriver som manglende oppfølging av kommunen. Hun og familien hadde sårt trengt all den profesjonelle hjelpen de kunne få av støtteapparat og krisegrupper. Men ifølge henne uteble denne hjelpen.

«Det ble opprettet et mobilnummer, men de fjorten dagene gikk og når det praktiske med begravelse var over, og sorgarbeidet virkelig tar til, er det ingen der. Folk i krise ringer ikke selv etter behov. Såpass kunnskap må være minstekravet for hjelpere å vite noe om. Alle perifere folk fikk hjelp, omkring skolene og barnehagen, bortsett fra de aller nærmeste.». (Utdrag fra boken «En søster for lite» skrevet av Ingrid Kjelstrup)

For Ingrid, som er utdannet innen psykisk helsearbeid og er spesialsykepleier ved Universitetssykehuset i Tromsø (UNN), ble det ekstra belastende at hun ufrivillig måtte påta seg støtteapparatrollen overfor den nærmeste familien.

- Jeg fikk det jo dobbelt opp, fordi jeg tok på meg ansvaret for de andre også. Jeg skjønte jo at det ikke kom til å gå. Jeg så hva de manglet.

Hun påpeker at det ikke er snakk om økonomisk krevende tiltak for at familien hadde følt at de hadde fått den hjelpen de trengte i tiden etter drapet.

- De hadde ikke trengt å bruke masse ressurser, bare de hadde vært der for oss. Hørt om vi hadde nok mat i kjøleskapet, om vi hadde de grunnleggende tingene i hus. For om man ikke har dét, så fungerer man jo ikke. De grunnleggende tingene forsvant. Det ble helt feil. Helt mislykket, sier hun matt.

- Har dere fått en beklagelse fra de ansvarlige for krisehåndtering i kommunen i ettertid?

- Nei, svarer hun kontant.

- Jeg tror at vår familie hadde vært mye mer samlet i dag enn det vi er i dag, dersom vi hadde fått den hjelpen vi hadde trengt. Det er min påstand, og forskning viser det jo også. Det var det jeg var så sint på. Jeg så at vi ikke fikk hjelp, og jeg var så redd for fremtiden. Jeg så at det utviklet seg så negativt som jeg hadde fryktet, legger hun til.

Vi har vært i kontakt med Helga Kramvik, enhetsleder ved allmennlegetjenesten i Tromsø kommune, og konfrontert henne med påstandene fra Ingrid Kjelstrup om manglende krisehjelp etter drapet. I en epost skriver hun følgende:

«Ifølge ansvarlig for Legevakta ble familien kontaktet ved hjemmebesøk ila den aktuelle dagen fra lege i teamet som også var fastlege i kommunen. Ved første besøk skal behov for hjelp kartlegges og videre oppfølging planlegges. Det er pr i dag vanskelig å beskrive hvilke konkrete tiltak som ble satt i verk. Etter hendelsen ble det fra kommunens side også gitt tilbud om hjelp til de som var vitne til hendelsen, bl.a. lærere og barnehageansatte. Det er riktig at det var informasjon om teamet på kommunens hjemmeside. Imidlertid var et viktig prinsipp at de som trengte hjelp skulle bli oppsøkt, og ikke være nødt til å leite frem informasjon om teamet selv. Vi ser at søster skriver at hun selv måtte finne frem til hjelpen, noe som ikke var i tråd med rutinene våre. Vi må derfor beklage at hun opplevde dette slik.»

- Har dere tatt lærdom av kritikken som kom i 2009? Hvilke konkrete tiltak har dere i så fall gjort i løpet av disse ti årene?

«Det er viktig for oss å få tilbakemelding på de tjenestene vi yter. Dette gjør at vi kan endre og utvikle tilbudet. Når det gjelder utvikling av dette tilbudet har det fra statens side vært satt fokus på, og det har bl.a. blitt utgitt en veileder fra Helsedirektoratet. Organiseringen av det psykososiale kriseteamet er fortsatt slik det den gang var, men rutiner er endret i henhold til tilbakemeldinger og anbefaling i veilederen.»

LES OGSÅ: Inga og Elin var tvillinger - de delte alt, og var totalt avhengige av hverandre - så ble Elin drept.

- Jeg ville ha kontroll på historien og det som hadde skjedd

For Ingrid Kjelstrup har det vært viktig å være åpen om den traumatiske hendelsen fordi at hun har vært redd for at søsteren Kristin skal bli glemt.

- Det ligger bak i kortene mine, og handler om min utdanning, mine erfaringer og min oppvekst. Likeverd, åpenhet og respekt, det er mine verdier. Jeg er livredd for at Kristin skal bli glemt. Det er derfor jeg også har skrevet boken. Der står alt. Jeg ville ha kontroll på historien, det som hadde skjedd - både før, under og etter. Hvorfor blir det sånn? Hva kan vi lære? Vi kan lære at åpenhet er viktig. At man må tørre å si ifra. Vi må ikke være så redd for hva andre tror og mener, for det handler jo også om måten man sier ifra på.

Ingrid sier til KK at det hun opplevde for 10 år siden, da søsteren brått ble revet vekk, er like tungt for henne å takle den dag i dag. Hun tenker spesielt mye på Kristin når hun går ute i naturen, når årstidene skifter og ved alle høytidene.

- Når jeg er på tur føler jeg at jeg er sammen med henne på et vis. Jeg drikker kaffe for Kristin, spiser matpakke for henne og går på tur for henne. Det er veldig rart, men jeg føler at jeg går i lag med henne fortsatt. Hun er med meg daglig, og jeg kjenner fremdeles vanskeligheter med at hun ikke er her, sier Ingrid med klump i halsen.

NATURGLADE SØSTRE: Både Kristin (t.v.) og Ingrid var glade i naturen, og begge benyttet anledningen til å gå i fjellet når de hadde mulighet. Helst sammen. FOTO: Privat
NATURGLADE SØSTRE: Både Kristin (t.v.) og Ingrid var glade i naturen, og begge benyttet anledningen til å gå i fjellet når de hadde mulighet. Helst sammen. FOTO: Privat Vis mer

- Man sier at tiden leger alle sår, er det noe du føler stemmer?

- Nei, det gjør det ikke. Det er det samme, alltid. Jeg har prøvd å gjøre nye ting, danne nye nettverk og være sammen med mennesker som gir meg energi. Jeg har vært med på treningsreiser og har begynt å spille i korps igjen. Kristin var jo som sagt veldig impulsiv, og gjorde mange ting som jeg den dag i dag ikke er i nærheten av å tørre. Men man vet aldri hva morgendagen bringer. Det budskapet prøver jeg særlig å spre til unge folk. Gjør det nå, ikke vent til i morgen. Det er jeg selv blitt veldig bevisst på.

LES OGSÅ: Partnerdrap: - Jeg var forberedt på at pappa skulle ta sitt eget liv, men ikke at han skulle ta med seg mamma også

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: