Anne Lise og søstrene ser seg over skulderen mens de løper over heia. Er det noen som har sett dem? Ivrige føtter knaker over dvergbjørk og sommervarm multemyr. Snart er de fremme. Dukkene blir plassert på rekke og rad i lyngen. Ut av sekken, en etter en. Alle i norske klær. Et taust publikum i dongeri, genser og lyst hår. Snart sitter de der og lyttet. Til og med dvergbjørka lytter, med runde museører.

Så er den forbudte konserten i gang, den Anne Lise og søsknene frem til nå bare har hørt på radio, men som drar så i dem, forbudt og fristende.

– Vi kom fra en samisk, læstadiansk familie og hjemme hos oss var det ikke lov til å joike. Det var stor synd, forteller Anne Lise Johnsen Swart (53).

– Men vi lærte oss å joike ved å høre på radio, og joiket i smug ute i skogen og inne på rommene våre. Det var veldig forbudt, og ingen måtte sladre om at vi hadde gjort det.

Læstadiansk familie

Anne Lise ble født i Vadsø i 1967 og vokste opp bygda Bildan i Tana. Den samiske familien besto av mor, far og etterhvert sju barn. I huset ved Tana-elva var naturguder og sjamanisme for lengst blitt fortrengt av kirken. Fornorskingen hadde satt dype spor i det samiske folket, også i Anne Lises foreldre. Samisk var noe man var, uunngåelig, men som det ikke skulle snakkes om.