«(…) Jeg, som gravejournalist i NRK, hadde fått innsyn i et oppsiktsvekkende dokument da jeg gransket høye selvmordstall i psykisk helsevern. En av sakene skilte seg ut. Pasienten og venninnen deltok i en lukket selvmordsgruppe, stod det i varselet om selvmord fra en psykiatrisk institusjon. Flere ungdommer (...) var med i gruppen. Noen hadde til og med tatovert dødsdato og utgått-dato.»

Dette skriver Annemarte Moland innledningsvis i boken «Det skjulte nettverket». Da hun begynte å grave i den dystre statistikken, forsto hun at liv sto i fare. To år tidligere, hadde en 15 år gammel jente brått tatt sitt eget liv. Familien rakk ikke engang å begrave den unge jenta, før den jevnaldrende venninnen hennes også tok livet sitt. Enda en jente i samme omgangskrets tok livet sitt litt senere, står det i boken.

Pappaen til en av disse jentene hadde fått vite at datteren hadde en skjult konto på Instagram. Disse unge jentene opererer med «privinsta» - altså en privat, lukket Instagram-profil. Mange av dem holder kontoen skjult for familie og venner, men de får nye venner gjennom nettverket. Der deler de sine vanskeligste stunder, og mørkeste hemmeligheter. Mange av dem deler bilder og videoer av selvskading, selvmordstanker og selvmordsforsøk.