«I did not have sexual relations with that woman» sa president Bill Clinton i 1998, selv om det senere viste seg at han i høyeste grad hadde hatt et forhold til den 22-årige praktikanten i Det hvite hus, Monica Lewinsky.
Utsagnet ble dermed en av den moderne tids mest kjente løgner. Under Clintons TV-sendte forklaring, som gikk på skjermer verden over, observerte doktor Alan Hirsch og doktor Charles Wolf ved Illinois universitet at presidenten tok seg til nesen hele 26 ganger i minuttet når han løy, mens han lot snyteskaftet være i fred når han snakket sant. Dette ble inspirasjonen til et forskningsprosjekt hvor Hirsch og Wolf fant at vevet i nesen svulmer opp og gjør nesen større når vi lyver, som en følge av at hjertet banker fortere og blodsirkulasjonen øker. En slags «Pinocchio-effekt», som de kalte det.
Menn ser på seg selv som gode løgnere - og disse tegnene bør du se etter
Studie viser at å kopiere kroppsspråk kan være tegn på løgn
Ikke dermed sagt at du kan kikke på neselengden for å se om noen lyver, for forandringene er for små for det blotte øyet. Men du har kanskje tenkt på hvordan kroppen forøvrig avslører deg når du lyver? Eller når andre lyver til deg?
Du sitter og snakker med en bekjent og legger merke til at hun åpenbart speiler kroppsspråket ditt. Legger bena i kors like etter deg. Tar seg til håret samtidig. Kanskje får det deg til å føle deg smigret? Slappe av? Føle fellesskap? Det kan vise seg at du tar feil.
Forskning viser nemlig at å kopiere samtalepartnerens kroppsspråk, kan være et tegn på løgn.
92 amerikanske studenter deltok i et samarbeidsprosjektet mellom Aarhus Universitet og Arizona State University. Studentene snakket sammen to og to, og ble filmet i henholdsvis en sannferdig samtale og en løgnaktig. I studien fant man at personene som var blitt bedt om å lyve i stor grad speilet kroppsspråket til den de forsøkte å overbevise.
Grethe Holtan, kroppsspråk-spesialist, forfatter og foredragsholder, mener funnene er spennende, og tror at slik «speiling» kan være helt bevisst fra løgnerens side:
– En løgn går lettere igjennom hos en person som liker deg eller har en positiv oppfatning av deg. De er mindre skeptiske til deg og det du sier, og bruker kanskje ikke like lang tid på å kontrollere at det som blir sagt er korrekt. En god løgner vet dette og vil bruke tid og kompetanse på å finne ut hvor du er på tillitskalaen for å se hva som må til for å lykkes med løgnen.
Holtan mener speiling er noe som skjer naturlig mellom mennesker som liker hverandre. Men hvordan kan man da skille mellom de som speiler deg ubevisst, og de som er ute etter å manipulere?
– Dersom speilingen er overdreven, varer for lenge og virker unaturlig bør du teste det ut, med noen unaturlige bevegelser. Stol på intuisjonen din eller det du reagerer på. Husk at et enkeltstående kroppsspråk-tegn er ikke nok til å konkludere med at noen lyver. Man må lese flere tegn som oppstår i sammenheng eller som reaksjoner på det du sier. Kroppsspråk brukes mest som et verktøy til å finne ledetråder man går videre på, for å få de bevisene man trenger, sier Holtan.
En lystløgner blir så vant til å lyve om noe at de til slutt tror på det selv
- Det handler om å forstå den andres tanker og ønsker
Vi har sett det på film: Løgneren som unngår øyekontakt, og dermed avslører seg som nettopp en løgner. Ifølge mentalist og tidligere politimann Vidar Hansen er det langt fra så enkelt:
– Løgneren vil overbevise deg om at han snakker sant, samtidig som det er almen oppfattelse av at det å unngå øyekontakt er et tegn på løgn. Derfor ser ofte løgneren deg direkte inn i øynene mens han lyver.
Hansen har 14 års erfaring fra politiyrket, og har studert kroppsspråket til både vitner og siktede. Han mener det å synkronisere kroppsspråk, mimikk og talehastighet er en kjent teknikk:
– Det handler om å skape «rapport», altså å komme på bølgelengde med den vi kommuniserer med, ved å vise at vi forstår den andres følelser, tanker og ønsker. En løgner vil prøve å overbevise den andre om at han snakker sant, og det virker fornuftig at en av måtene dette gjøres på er å speile den andre.
Likevel, Hansen innrømmer at han er skeptisk til forskning og tester av løgndeteksjon, ettersom testpersonene er satt i en konstruert setting, der ingenting står på spill for dem i det virkelige liv. (Psst: Løgnforsker: - Vi lyver én til to ganger daglig!)
– Hvis man derimot blir beskyldt for å ha stjålet 10 000 kroner på jobben er det plutselig mye som står på spill, og det vil være lettere å «lese» denne personen når han/hun konfronteres.
Saken fortsetter under faktaboksen.
Ifølge Hansen finnes det ikke et «løgnansiktsuttrykk», men en person kan vise emosjoner som ikke passer inn i situasjonen, og det kan gi viktig informasjon om vedkommende snakker sant. I tillegg mener han sansene er viktige i jakten på en løgn:
– Vi konsentrerer oss som regel om syn og hørsel, men glemmer de tre andre sansene.
Han understreker at konteksten er viktig når vi leser kroppsspråk, og at mennesker som blir utsatt for alvorlige beskyldninger kan vise et nervøst kroppsspråk, selv om de er uskyldige.
– Men hvis du kjenner personen godt så skal du allikevel klare å skille om nervøsiteten skyldes løgn eller falske beskyldninger av løgn.
Disse kvinnene lyver uten å vite det selv
