<strong>LØGN:</strong> Hvordan kan du egentlig vite at en person lyver? Ifølge ny forskning bør du følge med på kroppsspråket. Foto: NTB scanpix
LØGN: Hvordan kan du egentlig vite at en person lyver? Ifølge ny forskning bør du følge med på kroppsspråket. Foto: NTB scanpix Vis mer

Løgn:

Slik avslører kroppen deg når du lyver

Jepp, nesa vokser faktisk når du lyver. Men det finnes langt synligere tegn på løgn.

Publisert

«I did not have sexual relations with that woman» sa president Bill Clinton i 1998, selv om det senere viste seg at han i høyeste grad hadde hatt et forhold til den 22-årige praktikanten i Det hvite hus, Monica Lewinsky.

Utsagnet ble dermed en av den moderne tids mest kjente løgner. Under Clintons TV-sendte forklaring, som gikk på skjermer verden over, observerte doktor Alan Hirsch og doktor Charles Wolf ved Illinois universitet at presidenten tok seg til nesen hele 26 ganger i minuttet når han løy, mens han lot snyteskaftet være i fred når han snakket sant. Dette ble inspirasjonen til et forskningsprosjekt hvor Hirsch og Wolf fant at vevet i nesen svulmer opp og gjør nesen større når vi lyver, som en følge av at hjertet banker fortere og blodsirkulasjonen øker. En slags «Pinocchio-effekt», som de kalte det.

LES OGSÅ: De fleste av oss lyver mye oftere enn vi tror. Men hvem er verst av menn og kvinner?

Ny studie viser at å kopiere kroppsspråk kan være tegn på løgn

Ikke dermed sagt at du kan kikke på neselengden for å se om noen lyver, for forandringene er for små for det blotte øyet. Men du har kanskje tenkt på hvordan kroppen forøvrig avslører deg når du lyver? Eller når andre lyver til deg?

Du sitter og snakker med en bekjent og legger merke til at hun åpenbart speiler kroppsspråket ditt. Legger bena i kors like etter deg. Tar seg til håret samtidig. Kanskje får det deg til å føle deg smigret? Slappe av? Føle fellesskap? Det kan vise seg at du tar feil. Ny forskning viser nemlig at å kopiere samtalepartnerens kroppsspråk, kan være et tegn på løgn.

<strong>EKSPERT:</strong> Ifølge Grethe Holtan er det flere ting man bør være obs på når det gjelder en som lyver. Foto: Privat
EKSPERT: Ifølge Grethe Holtan er det flere ting man bør være obs på når det gjelder en som lyver. Foto: Privat Vis mer

92 amerikanske studenter deltok i et samarbeidsprosjektet mellom Aarhus Universitet og Arizona State University. Studentene snakket sammen to og to, og ble filmet i henholdsvis en sannferdig samtale og en løgnaktig. I studien fant man at personene som var blitt bedt om å lyve i stor grad speilet kroppsspråket til den de forsøkte å overbevise.

Grethe Holtan, kroppsspråk-spesialist, forfatter og foredragsholder, mener funnene er spennende, og tror at slik «speiling» kan være helt bevisst fra løgnerens side:

– En løgn går lettere igjennom hos en person som liker deg eller har en positiv oppfatning av deg. De er mindre skeptiske til deg og det du sier, og bruker kanskje ikke like lang tid på å kontrollere at det som blir sagt er korrekt. En god løgner vet dette og vil bruke tid og kompetanse på å finne ut hvor du er på tillitskalaen for å se hva som må til for å lykkes med løgnen.

Holtan mener speiling er noe som skjer naturlig mellom mennesker som liker hverandre. Men hvordan kan man da skille mellom de som speiler deg ubevisst, og de som er ute etter å manipulere?

– Dersom speilingen er overdreven, varer for lenge og virker unaturlig bør du teste det ut, med noen unaturlige bevegelser. Stol på intuisjonen din eller det du reagerer på. Husk at et enkeltstående kroppsspråk-tegn er ikke nok til å konkludere med at noen lyver. Man må lese flere tegn som oppstår i sammenheng eller som reaksjoner på det du sier. Kroppsspråk brukes mest som et verktøy til å finne ledetråder man går videre på, for å få de bevisene man trenger, sier Holtan.

LES OGSÅ: En lystløgner blir så vant til å lyve om noe at de til slutt tror på det selv

- Det handler om å forstå den andres tanker og ønsker

Vi har sett det på film: Løgneren som unngår øyekontakt, og dermed avslører seg som nettopp en løgner. Ifølge mentalist og tidligere politimann Vidar Hansen er det langt fra så enkelt:

– Løgneren vil overbevise deg om at han snakker sant, samtidig som det er almen oppfattelse av at det å unngå øyekontakt er et tegn på løgn. Derfor ser ofte løgneren deg direkte inn i øynene mens han lyver.

Hansen har 14 års erfaring fra politiyrket, og har studert kroppsspråket til både vitner og siktede. Han mener det å synkronisere kroppsspråk, mimikk og talehastighet er en kjent teknikk:

<strong>DIREKTE KONTAKT:</strong> Løgneren ser deg ofte direkte inn i øynene mens han lyver, sier ekspert Vidar Hansen. Foto: Privat
DIREKTE KONTAKT: Løgneren ser deg ofte direkte inn i øynene mens han lyver, sier ekspert Vidar Hansen. Foto: Privat Vis mer

– Det handler om å skape «rapport», altså å komme på bølgelengde med den vi kommuniserer med, ved å vise at vi forstår den andres følelser, tanker og ønsker. En løgner vil prøve å overbevise den andre om at han snakker sant, og det virker fornuftig at en av måtene dette gjøres på er å speile den andre.

Likevel, Hansen innrømmer at han er skeptisk til forskning og tester av løgndeteksjon, ettersom testpersonene er satt i en konstruert setting, der ingenting står på spill for dem i det virkelige liv. (Psst: Løgnforsker: - Vi lyver én til to ganger daglig!)

– Hvis man derimot blir beskyldt for å ha stjålet 10 000 kroner på jobben er det plutselig mye som står på spill, og det vil være lettere å «lese» denne personen når han/hun konfronteres.

Saken fortsetter under faktaboksen.

Hansens tips for å avsløre en løgn:

  • Lær deg hvordan emosjoner gjenspeiler seg i stemmeleie, kroppsspråk og ansiktsuttrykk • Observer kroppsspråket samtidig som du analysere hva som blir sagt. Jo bedre du kjenner vedkommende, jo enklere er det å avsløre løgn.
  • Mistenker du f.eks. utroskap, legg merke til atferdsendringer over tid og konfronter partneren uforberedt. Det å finne opp en løgn på stedet krever mange hensyn og stor tankevirksomhet, og det gjør det mye vanskeligere å holde maska.
  • Still åpne spørsmål hvor vedkommende må svare på mange detaljer, og ikke bare ja/nei. Det avslørende kroppsspråket vil vise seg ved f.eks. tørr munn, pusten blir raskere, pupillene utvider seg, skjelvinger i stemme, lysere stemme, rødme, og en kan bli blank i pannen av svette. Det ubevisste kroppsspråket på stress og nervøsitet, er så og si umulig å kontrollere.


Vær dessuten obs på:

  • Stor detaljrikdom for å gjøre historien mer «troverdig»
  • Påfallende lange pauser for å rekke å dikte løgnen og få den til å passe i det store bildet
  • Endring av forklaring over tid, når man merker at historien ikke holder vann.
  • Unnfallenhet. En løgner som blir konfrontert ofte reagere med irritasjon og å ikke ville snakke om saken, mens en som blir beskyldt for løgn gjerne vil være med å oppklare saken, og ønske å fortelle sannheten for å bevise sin uskyld.

Ifølge Hansen finnes det ikke et «løgnansiktsuttrykk», men en person kan vise emosjoner som ikke passer inn i situasjonen, og det kan gi viktig informasjon om vedkommende snakker sant. I tillegg mener han sansene er viktige i jakten på en løgn:

– Vi konsentrerer oss som regel om syn og hørsel, men glemmer de tre andre sansene.

Han understreker at konteksten er viktig når vi leser kroppsspråk, og at mennesker som blir utsatt for alvorlige beskyldninger kan vise et nervøst kroppsspråk, selv om de er uskyldige.

– Men hvis du kjenner personen godt så skal du allikevel klare å skille om nervøsiteten skyldes løgn eller falske beskyldninger av løgn.

LES OGSÅ: - De som lyver er ofte lite snakkesalige samtidig som de blir irriterte og vanskelige når de blir spurt om detaljer

LES OGSÅ: Derfor klarer de å lyve om utroskap

Dette ser Grethe Holtan etter i jakten på en løgn:

  • Unngåelse Løgneren vil holde mer avstand til deg enn normalt, unngå øyekontakt eller stirre litt vel mye på deg. Han vil skifte tema så fort som mulig og vise lettelse dersom du gjør det. Han får ofte et litt fårete, fjernt avventende blikk like før han lyver, og vil bruke energi på å skjule egne følelser og på å overbevise og tekkes deg. Han følger med på dine reaksjoner og blir litt stein-ansikt selv, uten naturlige bevegelser eller reaksjoner. Han vil forsøke å komme seg vekk fra deg så fort som mulig, av redsel for å bli avslørt.
  • Blikk, berøring og nøling En løgn må skapes og huskes, og kunne gjentas, noe som er utfordrende. Når vi dikter vil høyre hjernehalvdel benyttes og øynene se til venstre. Dette kan indikere at man finner på ting. Løgneren nøler gjerne litt før løgnen, og tar seg i ansiktet, på nesen eller i håret. Han kan rette på klærne eller gjøre en rask bevegelse før han tar sats. Andre holder gjenstander foran seg, eller gestikulerer. Når løgneren må tenke litt, ser vi at blikket stivner, gjerne til venstre eller det fester seg ute i luften.
  • Kroppen reagerer på løgn Løgn viser seg ofte i små kroppslige tegn, som å skjule hendene bak ryggen eller holde i noe. Kroppen og ansiktet kan stramme seg, bena riste og noen blir urolige og skifter stilling brått og ofte. Andre gjemmer kroppen sin bak noe eller viser til noe utenfor seg selv, for å unngå at kroppen deres er i fokus. Du som mottar løgnen kan få kroppfornemmelser som er vanskelig å tyde, men du kjenner et ubehag eller en usikkerhet det er vanskelig å sette fingeren på.
  • Små korte smil Den som lyver er opptatt å overbevise, og samtidig holde sin egen maske intakt. De blir ofte litt stive og kommer med korte smil eller grimaser som er mekaniske og unaturlige. Ser du dette gjentatte ganger bør du være på vakt. Dette kan også være følelseslekkasjer i form av avsky eller forakt overfor den de lyver for, når de skjønner at de lykkes med manipuleringen. Merk at uttrykkene også kan skyldes nervøsitet.
Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer