NABOKRANGEL: Dette mener ekspertene er de vanligste nabokranglene. FOTO: NTB Scanpix
NABOKRANGEL: Dette mener ekspertene er de vanligste nabokranglene. FOTO: NTB Scanpix Vis mer

Nabokrangel:

Slik beholder du en god tone med naboen

- Det kan starte med bagateller som eskalerer.

Nå som våren endelig er her, trekker vi ut i hagen eller på terrassen. På andre sidne av gjerdet sitter kanskje naboen som du ikke har sett i løpet av vinteren. For de fleste et gledelig gjensyn, men ikke for alle. Hvert år får Konfliktrådet inn omkring 700 henvendelser fra misfornøyde naboer.

Det er liten tvil om at naboen kan vekke voldsomme følelser i oss, og trær, hekker, grenser og påbygg kan bli langvarige, vanskelige og dyre konflikter.

- Om våren og sommeren handler mange saker om for høye busker, trær som skygger for sola og nyoppsatte gjerder, mens det på høsten kan være saker om trær som naboen ønsker hogd fordi det er gammelt og de er redde for at det skal blåse ned, eller at det faller masse blader fra naboens tre inn på nabotomta, forteller Sannerud.

Det kan også skape irritasjon om campingvogner og båter tatt opp for vinteren blir plassert slik at det hindrer utsikt. Båtbrygger, gangstier til sjøen og utendørsbråk kan føre til konflikt om sommeren er snømåking og parkering oftere konfliktkilder om vinteren.

- For øvrig inneholder nabokonflikter mye annet – barn som har lekt med steiner og ripet opp naboens bil, lukt og støyplager fra husdyr, støy seint på kvelden fra unger som hopper på trampoline, rykter som settes ut om naboen, verbale «skyllebøtter», husdyr som bråker og lukter og så videre, sier Sannerud.

LES OGSÅ: 7 tips for å takle konflikter

Krangler om grenser

En vanlig årsak til nabokrangler er uenigheter rundt hvor tomtegrensene går.

Et eksempel på en tomtetvist som har gått langt er den nå nesten 40 år gamle, vonde feiden mellom familiene Åkesson og Sturesson i Skåne i Sverige. Krangelen skal ha startet i 1979. Den ene naboen mener veien mellom tomtene er hans, den andre mener den er felles, ifølge Aftonbladet.se. Krangelen har ført med seg slåssing og fengselsdommer kom det frem i programmet Granfejden som ble sendt på svensk TV 3 i 2007. I retten er det slått fast at veien er felleseie, men etter mange år med uenigheter har feiden fortsatt, og Aftonbladet kunne i en oppfølgingssak om programmet i 2015 meddele at det hele fortsatt var uløst.

Selv peker Torneus på krangelen mellom naboer på Nesøya i Oslo som eksempel på at nabokrangler kan bli stygge. Da ekteparet Waage kom hjem etter en ferie hadde naboen gått løs på utehuset deres og delt det i to etter å i lang tid ha krevet at det skulle rives. Årsaken var at han mente deler av det sto på hans eiendom.

LES OGSÅ: Er det sunt å krangle?

Kapper ned og spikrer trær

De færreste nabokrangler ender veldig stygt, men det er nok heller ikke manko på de som velger å ta loven i egne hender.

- Det er jo eksempler på de som kapper ned trær eller slår spiker trærne, slik at det dør, sier Torneus.

Han påpeker samtidig at de fleste nabokrangler kan løses.

- De aller fleste saker og problemer kan løses. En nabotvist ender imidlertid raskt i retten dersom en av partene nekter å inngå kompromiss.

LES OGSÅ: Husarbeid er det vi krangler mest om

Starter ofte med bagateller

Men hvorfor krangler vi så veldig med naboen? Torneus påpeker at en slik krangel utvikler seg over tid, og at det ikke er alltid det er tvistepunktet som egentlig er utgangspunkt for krangelen.

- En nabokrangel starter som regel med bagateller eller rene tilfeldigheter, sier han.

- Det kan være nabokrangler der det er personlige uenigheter til grunn. Det kan starte med bagateller som eskalerer. Har man et godt naboforhold så vil man tåle mer.

Og jo lengre en nabokrangel har pågått, jo vanskeligere kan det bli å løse den.

- Det kan nok være litt prestisje der også. Mange føler nok at når de først har tatt et standpunkt, så skal de ikke gi seg. Da kan man bli sta og kompromissløse, og det kan bli et økt konfliktnivå.

LES OGSÅ: Vil dere ikke bo på samme sted?

Snakk sammen

Hos Konfliktrådet påpeker direktør Lise Sannerud at kommunikasjon er nøkkelen.

- Det handler om kommunikasjon og at det er viktig å snakke sammen i en høflig tone. Hvis naboen skal ha en mulighet til å «rette opp» det du ønsker, så må han eller hun få vite hvor skoen trykker. Når uenigheten blir kommunisert i en «sint» tone kan konflikten etter hvert bli fastlåst – og den kan eskalere til å gjelde flere forhold, På det tidspunktet kan det være vanskelig å få til en konstruktiv samtale «over hagegjerdet.».

Ved å ha med seg en upartisk tredjeperson så blir dialogen annerledes, mener hun.

VIKTIG Å SNAKKE SAMMEN: En ordentlig prat, gjerne også med en tredjepart, kan være til god hjelp om du og naboen går hverandre på nervene. FOTO: NTB Scanpix
VIKTIG Å SNAKKE SAMMEN: En ordentlig prat, gjerne også med en tredjepart, kan være til god hjelp om du og naboen går hverandre på nervene. FOTO: NTB Scanpix Vis mer

En nabokrangel kan bli en vond og vanskelig konflikt fordi du tar den med deg hjem, og både Torneus og Konfliktrådet er opptatt av at konflikten bør løses raskt.

- Nabokonflikter er jo noen av de mest ubehagelige tvistene, fordi for mange kan den eneste løsningen etterhvert bli å flytte. Jeg råder alle til å prøve å bli enige og være løsningsorienterte, sier Torneus.

Rådet fra konfliktrådet er å ta kontakt med naboen for å forklare din situasjon. Med tiden kan konflikten bli vanskeligere å løse. Ikke anklag vedkommende, men ta utgangspunkt i dine behov. Vær vennlig og tydelig. Å være sint eller anklagende vil ikke hjelpe.

Om dere ikke klarer å løse konflikten på egenhånd kan dere for eksempel ta kontakt med Konfliktrådet. Her møter dere meklere som skal hjelpe dere til å komme frem til en løsning.

- Det er ikke uvanlig at misforståelser oppklares eller at naboene har «tillagt» hverandre meninger. I de fleste møtene så blir partene enig om en avtale for hvordan løse den aktuelle uenigheten – og hvordan de ønsker å forholde seg til hverandre i framtida.

Hun påpeker at om selv om det virker låst, vil mange svare ja om de blir bedt om å være med på å prøve å løse konflikten med en tredjepart.

- Alt er frivillig i konfliktrådet, men vår erfaring er at mange sier ja om de blir spurt om å møte.

LES OGSÅ: Er venninnen din en energityv?