STEDSANS: Kvinner stoler ofte mer på mannens retningssans enn sin egen. Slutt med det, er rådet fra hjerneforskeren. FOTO: NTB Scanpix
STEDSANS: Kvinner stoler ofte mer på mannens retningssans enn sin egen. Slutt med det, er rådet fra hjerneforskeren. FOTO: NTB ScanpixVis mer

Stedsans:

Slik får du bedre stedsans

Trodde du at menn var flinkere enn kvinner til å finne frem? Da må du tro om igjen.

En myte mange kvinner har slått seg til ro med er at menn har bedre stedsans enn kvinner. Ifølge Kaja Nordengen, hjerneforsker og forfatter av boka Hjernen er stjernen og Hjernetrening, stemmer ikke det.

- Nei! Kvinner og menn har bare ulike strategier for å finne frem. Som gruppe virker det som kvinner støtter seg mer på landemerker som høyder, kirkespir og andre fremtredende trekk ved landskapet enn hva menn gjør.

- Menn bruker i større grad retning enn kvinner, uavhengig av landemerker. Fordi kvinner benytter seg av landemerker, har flere studier vist at kvinner i gjennomsnitt er bedre til å finne veien tilbake etter å ha vært på et nytt sted, skriver hun i boken.

Så i utgangspunktet stiller vi likt, ifølge hjerneforskeren. Men tilhører du den typen som har lent deg litt på at andre finner frem, er det kanskje på tide å bryte med den vanen

«Jeg eier ikke retningssans» er kanskje blitt en strofe du forteller deg selv og andre. Som om du evig er fordømt til å aldri kunne vite forskjell på opp, ned, høyre eller venstre. Du tar opp GPS-en på smarttelefonen. Åndsfraværende og med ubevisste skritt lar du stemmen til «dama på mobilen» føre vei.

Hjerneforsker Kaja Nordengen har full forståelse for at folk surrer.

- Jeg har selv veldig dårlig retningssans. Det blir enkelt å forholde seg litt passiv om man er med folk som er gode til å finne frem, og det blir som regel til at man bare dilter etter mens man holder samtalen gående, sier Nordengen, og legger til:

- Men hvis det er slik man skal holde på, da blir man for alltid dårlig da! Heldigvis kan man gjøre noe med det, sier hun.

LES OGSÅ: Ekstrem hukommelse: Hun kan gjenfortelle alle Harry Potter-bøkene.

TRENING HJELPER: Av og til er det beste å legge vekk GPSen og kartet og prøve å orientere seg etter hva man ser rundt seg. FOTO: NTB Scanpix
TRENING HJELPER: Av og til er det beste å legge vekk GPSen og kartet og prøve å orientere seg etter hva man ser rundt seg. FOTO: NTB Scanpix Vis mer

Kan trenes opp

De som trodde at «dårlig retningssans» var noe de måtte leve med, kan nå puste lettet ut. Nordengen forteller at det faktisk er mulig å trene opp hjernen til å få bedre retningssans.

- Man kan faktisk gjøre noe med det utgangspunktet man er født med, sier hun.

Nordengen forteller videre at hjernen fysisk vil vokse i størrelse, dersom man trener den opp. Den delen av hjernen man trener opp for å få bedre retningssans, kaller Nordengen for hjernens GPS.

- Hjernen vår har nemlig sin egen innebygde GPS. Der er det egne celler som sier: «her er du nå!». Hvis jeg skal sammenligne det med noe, så er det som den røde pinnen på kartet. For den har vi! Det er dette som er stedcellene våre. Vi har også egne celler som er «kartkoordinatene», altså de strekene på kartet. Disse kaller vi «gitterceller», fordi de til sammen lager et gitter. Og så har vi fartsceller, hoderetningsceller og grenseceller; altså celler som hjelper oss å skjønne når det er en geografisk avgrensning; når det er en vegg eller et stup, forteller Nordengen.

Nordengen forklarer videre at når vi beveger oss i dette innebygde kartet, befinner vi oss i det samme området av hjernen som der vi har hukommelsen.

- Hukommelse og orientering er derfor tett koblet, sier hun, og påpeker:

- Det er jo nesten umulig å huske noe du har opplevd, uten å huske hvor det skjedde!

LES OGSÅ: Vi kan påvirke hvilke minner som fester seg.

«In the streets of London»

Det handler om å huske hvor vi er, og hvor vi skal. Ved Universitetet i London gjorde hjerneforskere et forsøksprosjekt med Londons taxisjåfører. Her fant de i form av hjerneskanning at den delen av hjernen som er knyttet til orientering, var mindre hos de som nettopp hadde begynt å kjøre drosje, sammenliknet med de erfarne sjåførene.

- Her viste det seg at taxisjåførene hadde fått trent opp orienteringssansen sin over tid ved å finne frem i Londons gater. De måtte huske gatenavn, stedsnavn og ruter, og faktisk trene på å orientere seg, sier hun og legger til:

- Når du lærer noe, så vokser det ut nye nervecellekontakter. En kan faktisk se at volumet på hjernen øker!

LES OGSÅ: Derfor blir noen venstrehendte.

LOST IN THE CITY: Mobilen og GPSen er selvsagt en god trygghet og har hjulpet mange på rett vei. Foto: Scanpix
LOST IN THE CITY: Mobilen og GPSen er selvsagt en god trygghet og har hjulpet mange på rett vei. Foto: Scanpix Vis mer

Legg vekk mobilen

Kaja Nordengen mener at man ikke blir noe bedre til å finne frem ved å bruke GPS-en på smarttelefonen. Snarere tvert imot hevder hun at man blir sløvere av det.

- Med hjernen er det litt sånn «use it or loose it», sier hun, og kommer med sitt viktigste tips: Skru av GPS-en og legg mobilen i lomma!

Hun forklarer at dette ikke betyr at man ikke kan bruke mobilen i det hele tatt. Kartet på mobilen er et ypperlig redskap til å kunne plassere seg i forhold til hvor man er, hvor man skal og hvordan man kommer seg dit.

- Når man kun blindt følger en ruteanvisning, får man jo ikke noe feeling på hvor man er eller hva som er rundt en, sier hun, og påpeker at det viktigste er å prøve å finne veien på egenhånd, gjerne ved å memorere sted, retning og landemerker på kartet. På den måten skaper man nye nervecellekontakter i hjernen.

Nordengen legger til at man også opplever mer, dersom man av og til prøver å orientere seg på egenhånd.

- Man får satt ting litt i sammenheng. Man blir tvunget til å se etter landemerker, og opplever også litt av den geografiske og kulturelle sammenhengen i verden rundt oss, istedenfor bare å «ta til venstre» når Siri sier det.

Faktaramme: Stol på din egen GPS!

I boka Hjernen er stjernen, skriver Nordengen om en undersøkelse gjort av Japanske forskere. Her spurte de tre forsøksgrupper om å finne veien gjennom deler av en by. De skulle gjennomføre dette til fots, og de forskjellige gruppene skulle bruke ulike måter å finne frem på. Èn gruppe skulle bruke mobiltelefoner med innebygd GPS, en annen skulle finne det samme stedet ved hjelp av et papirkart og den tredje gruppen ble faktisk bare forklart hvilken rute de burde velge, uten at de fikk lov til å ta med seg hjelpemidler.

Gruppen som brukte GPS var i etterkant dårligst til å forklare veien de hadde tatt eller tegne et kart over ruten (kanskje ikke så overraskende?). Men, det som var oppsiktsvekkende, var at de som brukte GPS, også endte opp med å gå den lengste veien og ta flest stopp.

Hvem gjorde det best? Den gruppen som måtte finne veien på egen hånd etter kun ha blir forklart veien, gjorde det faktisk best!

Så neste gang dere reiser bort, er det bare å legge bort mobilen og ta utfordringen!

LES OGSÅ: Så mye energi bruker hjernen din hver dag.

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: