Barndommens vennskap står i et helt spesielt lys. Bestevenninnen var elsket overalt på jorden, og du kunne ikke overleve én skoledag uten henne. Som voksen ser virkeligheten litt annerledes ut. Nå skal det smøres matpakker, avvikles sene møter, gjøres dugnadsinnsats, passes barn eller barnebarn. Venner – dem lever vi uten i mange dager. Ofte uker. Eller måneder.

– I 40-årene har vi fullt fokus på jobb og familie. Kanskje også på foreldre som begynner å bli syke. Som yngre har vi vært vant til å ha et stort nettverk, men jobb og alt mulig annet tar så mye tid at det ikke er overskudd til å treffe vennene, forklarer psykolog Camilla Carlsen Bechsgaard.

- Man må se på vennskap på en ny måte

Britisk forskning har vist at fra 25-årsalderen faller antall venner. Samtidig viser en dansk undersøkelse fra 2014 gjort for Berlingske at nær halvparten av danskene mellom 18 og 35 år skulle ønske at de hadde flere nære venner. Blant 60-åringer er det kun halvparten så mange som savner flere venner. Med andre ord er vennskap viktige. Men vi knytter færre og færre av dem etter hvert som årene går.

– Vi bruker jobben, parforholdet, barna, hunden til å oppfylle behovet for vennskap, sier Carlsen Bechsgaard.

Helt inntil den dagen vi igjen får desperat behov for vennene. Skilsmisse, flytting, arbeidsledighet, barn som flytter hjemmefra, er alle livsbegivenheter som kan få oss til å mangle akkurat den brikken som venner utgjør.

– Vi vet godt at gode vennskap er verdifulle, men det er mange utfordringer når det kommer til å vedlikeholde vennskap når man er voksen. Det kan heldigvis la seg gjøre å få nye venner som voksen, men det krever noe annet. Man må se på vennskap på en ny måte, mener hun.

Dette øker risikoen for en skilsmisse med 75 prosent

Om lag fire av ti norske ekteskap ender i skilsmisse. Mange har opplevd å miste jobben, og hvert år flytter mange til et annet sted av landet. Mange opplever at den faste basen forsvinner minst én gang i livet.

– Når vi kommer ut for vanskelige situasjoner som sykdom, skilsmisse eller arbeidsledighet, får vi behov for å føle at vi er en del av noe. Det trygge familielivet har fått oss til å tenke: Hva skal jeg egentlig med venner? Men når livet tar store vendinger, er det nettopp vennskap som er viktige. Men da er det plutselig ingen der, for vi har nedprioritert det altfor lenge, sier hun.

Det er ikke nødvendigvis en BFF man trenger

Men det krever, ifølge psykologen, å se med nye øyne på vennskap for å styrke dem eller finne nye midt i livet.

– Perioden på videregående skole er en gyllen tid der man får mange nære venner som man holder fast ved mange år framover. Men senere blir det vanskeligere å få venner på den samme måten. Derfor må man gi slipp på tenåringstidens litt umodne definisjon av vennskap, er rådet fra psykologen.

Det sterke vennskapene i tenårene er ifølge psykologen en slags testing av parforholdet. Det er første øvelse i hvordan man inngår i en nær relasjon til andre mennesker. Derfor slo ens beste venner noen ganger opp med en, og man følte en sorg som var like stor som kjærlighetssorg.

Det er ikke nødvendigvis tenåringenes BFF-er (best friends forever, red.anm.) man har tid eller bruk for etter en skilsmisse eller en flytting.

– Den gangen kunne man snakke i telefonen sammen i tre timer hver dag og bruke like mye tid på vennskapet som man gjør på en kjæreste. Det kan man ikke som voksen. Samtidig foregikk det i en alder der aller identitetsbrikkene ble lagt. Som voksne ligger identiteten rimelig fast. Vi er ikke like villige til å la oss forme etter andre. Derfor skal midtlivsvennskapet mer ses som et krydder og mindre som fulltidsbeskjeftigelse. Det er ikke lenger slik at den samme personen skal dekke alle ens behov, sier Carlsen Bechsgaard.

For den voksne ligger hemmeligheten i å få bredt sine vennskap utover en større palett. I stedet for å prøve å rydde plass til fem timer i en travel kalender, kan flere korte kaffeavtaler være tingen, lyder psykologens råd.

– Lag en avtale med en fra din gamle barselgruppe eller en god arbeidskollega. Gjør det kort. Det er en fordel å fordele tiden din på flere venner. Forskjellige mennesker har ulike spisskompetanser, lyder det fra psykologen.

Moderne oppfinnelser som skjermer og sosiale medier har ikke nødvendigvis gjort det lettere for barn eller voksne å finne verdifulle vennskap, påpeker relasjonsekspert Anne Søgaard, som er selvstendig trivselskonsulent og foredragsholder.

– Det er blitt vanskeligere å finne nye venner, fordi vi sitter hjemme bak skjermene våre. Det åpner selvfølgelig også opp for en ny type vennskap, men vi har også fått skapt en kategoriseringskultur som ekskluderer flere. Det har oppstått en kultur som dyrker det å ha mange venner og ha spennende venner. Utseende og ytre verdier får ta altfor stor plass. På to minutter har vi dømt andre ut eller inn, mener Anne Søgaard.

Da Frida (23) flyttet til Oslo ønsket hun seg flere venner. Løsningen ble en vennskapsapp

Med nye venner får vi bekreftelse på at den vi er i dag

Hun oppfordrer til at vi i jakten på nye venner forholder oss litt kritisk til de mange hundre vennene på Facebook, fordi det også har en signaleffekt overfor våre barn og unge.

– Mange av dem er kanskje slett ikke dine venner, men bekjente. Og hvor mange bekjente har vi egentlig tid til å pleie? Nære, betydningsfulle venner i din indre sirkel er maks tre til fem personer, mener hun.

Både gamle venner og nye venner har viktige funksjoner for oss som voksne. Gamle venner speiler vår livshistorie, våre mange opp- og nedturer, for gamle venner har ofte hengt med oss lenger enn kjærester.

– Det er utrolig mye løpende sparring i å holde fast ved gamle venner. De kan tenke tilbake til den gang vi var 20 år og hadde en bestemt kjæreste og relatere det til i dag og det parforholdet vi har nå, sier Camilla Carlsen Bechsgaard.

Og nye venner kan noe annet viktig.

– De nye vennene vi har skaffet oss, speiler den vi er her og nå. Her blir vi ikke holdt fast i hvem vi en gang var. Og med nye venner får vi bekreftelse på at den vi er i dag, er verdifull for andre mennesker, sier psykologen.

Derfor er det også viktig at vi får tatt et oppgjør med tabuet omkring venner. Ifølge relasjonsekspert Anne Søgaard er det skamfullt å innrømme at man ikke har noen, eller at man har veldig få venner og at man derfor leter etter nye.

– Dessverre er det ingen som vil være venner med hun som er venneløs, for hun er nok upopulær. Her er ikke voksne annerledes enn barn. Og det må vi rett og slett komme oss vekk fra. Det er aldri et barns eller et voksent menneskes skyld alene at de ikke har venner. Vi andre har også et ansvar, mener relasjonseksperten.

– Når en kollega tar initiativ til en løpegruppe eller fredagspils og ingen melder seg, er det en slags voksenmobbing, sier hun.

Hun mener at vi alle skal utvise langt mer av det hun kaller for «vennligmot». Det vil si mot og styrke til å framsnakke alle foran andre og vise langt mer vennlighet hvis vi ser en litt isolert kollega, eller hvis vi har en venn som har isolert seg.

Omvendt har vi alle også et ansvar for selv å gjøre oss attraktive i andres øyne.

– Når vi selv utstråler glede og smil, vil folk bite på. Jeg ser ofte hva som kan skje når selvverdi-solstrålen kommer inn med magi og styrke og endrer ting radikalt for et menneske, sier hun.