Irma Grese

Slik gikk det med de beryktede nazi-kvinnene

De befant seg både i konsentrasjonsleirene, bak kamera og i ektesengen side om side med beryktede nazi-topper.

Det var ikke bare menn som Adolf Hitler (1889 - 1945), Josef Goebbels (1897 - 1945), Heinrich Himmler (1900 - 1945), Adolf Eichmann (1906 - 1962) og Rudolf Hess (1894 - 1987) som sto bak de grusomme handlingene som foregikk under andre verdenskrig. Flere av de barbariske nazistene var kvinner - og de befant seg både i konsentrasjonsleirene, bak kamera og i ektesengen side om side med beryktede nazi-topper.

LES OGSÅ: Nå er det 70 år siden den barbariske Auschwitz-kommandanten Rudolf Höss ble dømt til døden

Under følger et knippe av de mest hardbarka, kvinnelige nazistene som regjerte både nasjonalt og internasjonalt.

Kvinnetopper i konsentrasjonsleirene:

1. Irma Grese (1923 - 1945):
Kanskje den mest beryktede av de alle. Irma Grese ble ansatt som fangevokter i kvinneleiren Ravensbrück i Tyskland sommeren 1942 - i en alder av bare 19 år. Men det stoppet ikke den unge kvinnen, hvis kallenavn var «Det vakre udyret», å utøve grusomme torturmetoder på uskyldige kvinner og barn i alle aldre. Senere ble hun plassert både i konsentrasjonsleirene Bergen-Belsen i Tyskland og Auschwitz i Polen. I sistnevnte leir fikk hun kallenavnet «Hyene fra Auschwitz».

Det er sagt om Irma Grese at hun var fanatiker av å bruke ridepisken på fangene, og at hun var med på å velge ut hvem som skulle sendes til gasskamrene og hvem nazistene kunne bruke som forsøkskaniner i grusomme medisinske eksperimenter. Ved ett tilfelle skal hun ha bundet sammen bena på en kvinne som var midt i en fødsel. Ryktene sier også at hun skal ha fått en fange, som hadde virke som kirurg i en av leirene hun var ansatt, til å utføre en abort på henne etter at hun hadde innledet et seksuelt forhold med en SS-kollega.

NAZISTER: Irma Grese fotografert med SS-kommandant Josef Kramer i april 1945. De ble begge to hengt 13. desember 1945. Foto: NTB Scanpix
NAZISTER: Irma Grese fotografert med SS-kommandant Josef Kramer i april 1945. De ble begge to hengt 13. desember 1945. Foto: NTB Scanpix Vis mer

I et avhør med Major L. S. W. Cranfield under den såkalte Belsenprosessen, som varte fra 17. september til 17. november 1945, svarte Irma Grese følgende i forbindelse med et vitneutsagn fra vitnet Stein (som hadde vært fange i Auschwitz-Birkenau):

Major L. S. W. Cranfield: «Det samme vitnet hevder at det var en hendelse der en mor snakket med sin datter som var på den andre siden av et piggtrådgjerde, og at du kom forbi på sykkel og banket moren så grundig at hun lå i en pøl på bakken hvor du hadde slått henne?»

Irma Grese: «Jeg benekter ikke for at jeg banket henne, men jeg banket henne ikke slik at hun falt på bakken, ei heller sparket jeg henne».

Den tidligere fangevokteren ble ikke trodd til tross for at hun hevdet sin uskyld - vitneskildringene var for mange. Irma Grese ble dømt til døden. Hun ble hengt på Lucia-dagen 13. desember 1945 av den meget erfarne britiske bøddelen Albert Pierrepoint (1905 - 1992).

2. Ilse Koch (1906 - 1967):
Den tyske kvinnen var gift med Karl-Otto Koch (1897 - 1945), som fungerte som kommandant i konsentrasjonsleiren Buchenwald og Sachsenhausen i Tyskland. Han sørget for at kona Ilse fikk jobben som oppsynskvinne ved førstnevnte konsentrasjonsleir. I årene før dette hadde hun jobbet som sekretær i Sachsenhausen hvor Karl-Otto, som da var hennes forlovede, jobbet som kommandant. Men i 1937 - to år før andre verdenskrig startet - ble hun altså hyret som bestyrerinne i Buchenwald. Dette skulle vise seg å være skjebnesvangert for flere tusen uskyldige mennesker. Ilse fikk raskt tilnavnet «Heksen fra Buchenwald», og det var ikke uten grunn. Hun skal blant annet ha tvunget fanger til å utføre voldtekter på andre fanger, i tillegg til at hun hadde en sykelig fetisj hva gjaldt tatoveringer. Hun skal nemlig ha sett seg ut fanger med de flotteste tatoveringene, drept dem og siden fått lagd lampeskjermer av den tatoverte huden.

Hun og ektemannen skal også ha fått laget opp en innendørs sportsarena i deres privathjem til 250 000 reichsmarks (som i 1940 utgjorde rundt 150 000 norske kroner) - penger som visstnok var stjålet fra fangene. Men det var noe som skurret også blant SS-toppene. SS-general Josias, som også var prins i det tyske fyrstedømmet Waldeck-Pyrmont, fikk informasjon om at Karl-Otto hadde beordret at Dr. Walter Krämer - en lege som hadde behandlet prinsen før krigen - skulle drepes. Krämer hadde visstnok behandlet Karl-Otto for den seksuelt overførbare sykdommen syfilis, og for at hans kone ikke skulle få nyss i dette sørget han altså for at legen ble drept. SS-general Josias og hans menn startet etterforskning av Karl-Otto og det kom fram at han hadde drept flere fanger i tillegg til at han og kona altså hadde stjålet store verdier fra fangene. 5. april 1945 ble han skutt og drept av SS. Ilse satt fengslet frem til 1944, og sommeren 1945 ble hun arrestert av de amerikanske styrkene.

Da rettssaken startet i 1947 viste det seg at Ilse var gravid i åttende måned - noe som jo var litt spesielt ettersom hun hadde sittet isolert og kun hatt kontakt med amerikanerne som utførte avhørene på henne - de fleste av dem visstnok jødiske. Ilse ble dømt til livstid i fengsel i Dachau, og sønnen Uwe ble tatt fra henne kort tid etter fødselen. Da han var 19 år fant han ut hvem hans egentlige mor var, og han skal ha besøkt henne regelmessig i fengselet. Men 1. september 1967 var det hele over for «Heksen fra Buchenwald». Da begikk hun nemlig selvmord. Ifølge The Guardian er Kate Winslets (40) karakter i filmen «The Reader» fra 2008 (en rolle hun blant annet fikk Oscar for) basert på Ilse Kochs liv.

3. Hertha Ehlert (1905 - 1997):
Den tyske kvinnen ble hyret som fangevokter, og startet den skjebnesvangre jobben i 1939. Første stoppested var kvinneleiren Ravensbrück i Tyskland, og siden var hun innom både Majdanek og Auschwitz i Polen og Bergen-Belsen i Tyskland. I sistnevnte konsentrasjonsleir var hun under Irma Greses ledelse.

Det er sagt om Hertha at hun var for «snill» med de jødiske fangene, og at hun derfor ble sendt tilbake til Ravensbrück for å få skikkelig opplæring i hvordan å være en dyktig nazi-fangevokter. Under Belsenprosessen som ble avholdt etter frigjøringen i 1945 skal Hertha ha beskrevet dette kurset som både «fysisk og psykisk krevende». Men det kan virke som at opplæringskurset hadde påvirkning på kvinnen i 30-årene - for den jødiske fangen Halina Nelken, som var tenåring under de vonde krigsårene, har i ettertid beskrevet Hertha med disse ordene: «Hun var umåtelig overvektig, slu, ond av natur og en mester i å bruke pisken. Hun hadde ansvar for kjøkkenet, og gjennom et lite vindu kunne hun spionere på de jødiske kvinnene mens de jobbet med å skrubbe poteter eller løk, tok oppvasken og jobbet med andre ting på kjøkkenet. En gang beordret Ehlert kvinnene til å kle av seg helt. Da klærne var av gikk hun grundig over alle sammen på jakt etter ringer, penger, klokker og andre verdisaker.»

Under Belsenprosessen etter krigen hevdet hun sin uskyld, og benektet blant annet påstandene om at hun hadde stjålet fra fangene. Men den gang ei, Hertha ble dømt til 15 års fengsel. Hun slapp ut etter kun åtte år, og levde resten av livet under dekknavnet Herta Naumann. Hun døde i 1997 - 92 år gammel.

4. Hildegard Lächert (1920 - 1995):
Den tyske sykepleieren fikk tidlig jobb som konsentrasjonsleirforstander og var i likhet med Irma Grese og Hertha Ehlert innom Ravensbrück, Majdanek og Auschwitz. Hun skal også ha vært innom fangeleiren Bolzano i Nord-Italia og konsentrasjonsleiren Mauthausen-Gusen i Østerrike. Hun fikk raskt kallenavnet «Blodige Birgitte» av fangene hun regjerte over, og ifølge den polske fangen Henryka Ostrowska var dette nettopp på grunn av hennes sadistiske væremåte.

- Vi sa alltid blutige (blodige) ettersom hun aldri ga seg før blodet sprutet, har hun sagt i ettertid.

Andre har beskrevet henne som «et udyr», «den verste av de verste» og «ren ondskap». Hildegard var selv mor til tre barn da krigen startet. Hun satt til sammen 27 år i fengsel for sin barbariske oppførsel. I 1995 døde hun i Berlin. Da var hun 75 år.

Nazi-fruer:

1. Eva Braun (1912 - 1945):
Den tyske kvinnen Eva Anna Paula Braun var skjønnheten som stjal Adolf Hitlers hjerte, og rakk å hete Eva Hitler i rundt 40 timer før hun og ektemannen begikk selvmord i bunkersen i Hitlers hovedkvarter i Berlin 30. april 1945. Eva møtte den 23 år eldre rikskansleren da hun bare var 17 år, og jobbet som modell for hans personlige fotograf Heinrich Hoffmann (1885 - 1957). I tillegg til å være modell var hun selv også en habil fotograf - og har tatt mange unike fotografier og levende bilder av Hitler. Hun jobbet også som fotograf for Heinrich Hoffmann i årene før andre verdenskrig brøt ut. Eva Braun levde et tilbaketrukket liv i Hitlers overdådige, privateide landsted i Berghof i Tyskland - og fungerte som vertinne når Hitler hadde gjester på besøk. Da den norske suksessforfatteren Knut Hamsun (1859 - 1952) ble invitert til Berghof for å møte Hitler sommeren 1943 ble hun derimot forvist til sitt værelse - til tross for at hun personlig var stor beundrer av den norske forfatteren.

BLE HITLERS KONE TIL SLUTT: Eva Braun og Adolf Hitler fotografert i 1940 på Hitlers landssted Berghof i Tyskland. Det var også her den norske forfatteren Knut Hamsun var på visitt hos Hitler i 1943. Eva Braun var en ivrig fotograf - og i hånden holder hun nettopp et fotoapparat. Foto: NTB Scanpix
BLE HITLERS KONE TIL SLUTT: Eva Braun og Adolf Hitler fotografert i 1940 på Hitlers landssted Berghof i Tyskland. Det var også her den norske forfatteren Knut Hamsun var på visitt hos Hitler i 1943. Eva Braun var en ivrig fotograf - og i hånden holder hun nettopp et fotoapparat. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Hitler skal ha nektet å gifte seg for å vise det tyske folket at han var hundre prosent dedikert til Der Fürer-rollen. Eva Braun og Hitler giftet seg derfor natt til 29. april 1945 (dagen før de begikk selvmord) i førerbunkersen i Berlin, og feiret ekteskapet med en lett champagnefest med Hitlers nærmeste nazi-venner. Men ekteskapet skulle altså vise seg å bli svært kort. I 16.30-tiden mandag 30. april 1945 begikk Hitler selvmord ved å bruke sin private pistol, mens Eva Braun valgte å ende livet ved å svelge en Cyanid-pille.

Eva Braun fikk aldri egne barn, men som en hyllest valgte hennes søster Gretl å kalle opp datteren, som ble født 5. mai 1945, etter sin avdøde søster.

2. Magda Goebbels (1901 - 1945):
Den tyske kvinnen var gift med propagandaminister Joseph Goebbels (1897 - 1945), som hun fikk seks barn med. I tillegg hadde hun sønnen Harald Quandt (1921 - 1967) med sin tidligere ektefelle. Hitler så på familien Goebbels, som prakteksemplaret av hva en tysk, arisk familie skulle være og han var svært henrykt overfor parets seks barn Helga (født 1932), Hildegard (født 1934), Helmut (født 1935), Hedwig (født 1937), Holdine (født 1938) og Heidrun (født 1940). Magda ble sett på som Tysklands førstedame, og ifølge Hitler prototypen på hva en god husmor skulle være.

Men dessverre skulle Goebbels-barna ende sine liv før de egentlig hadde kommet ordentlig i gang. Magda og Joseph så ikke for seg et liv uten Der Führer ved spakene, og valgte å ende sine liv dagen etter at Hitler og Eva Braun hadde begått selvmord. Magda ga sine seks barn morfin og deretter cyanid, før hun og ektemannen også endte sine liv. Den tyske piloten Hanna Reitsch (1912 - 1979) skal hun ha prøvd å avverge barnas død ved å fortelle Magda at hun kunne fly dem ut i sikkerhet. Det gikk ikke seksbarnsmoren med på:

- Det er bedre at barna mine dør, enn at de risikerer å leve i vanære og ydmykelse. Deres far frykter at Stalin skal ta barna til Moskva og at de der kommer til å bli hjernevasket til å bli kommunister. Nei, det er bedre at vi tar dem med oss, skal hun ha sagt til Reitsch.

Da de sovjetiske troppene som ankom bunkersen kort tid etter at familien Goebbels hadde endt sine liv, fant de barnas kropper intakt i bunkersen - mens likene til Magda og Joseph hadde blitt brent av Hitlers adjutanter. 

3. Emmy Göring (1893 - 1973):
Den tyske skuespillerinnen giftet seg med luftfartsminister, riksmarskalk og leder av nazi-partiet NSDAP, Hermann Göring (1893 - 1946), i 1935 og sammen fikk de datteren Edda (født 1938). Under krigen levde de i overdådig luksus, og mye av kunsten de omkranset seg med i herskapsboligene de disponerte i Østerrike, Tyskland og Polen hadde tidligere tilhørt jødiske familier som nå var blitt sendt til konsentrasjonsleirene. I likhet med Eva Braun fungerte også Emmy Göring som Hitlers vertinne når det ble arrangert offentlige tilstelninger - men dette var riktignok i tiden før andre verdenskrig.

GUDFAR: Adolf Hitler fikk det ærefulle oppdraget med å være gudfar for datteren til Emmy og Hermann Göring i 1938. Den lille jenta fikk navnet Edda. Foto: NTB Scanpix
GUDFAR: Adolf Hitler fikk det ærefulle oppdraget med å være gudfar for datteren til Emmy og Hermann Göring i 1938. Den lille jenta fikk navnet Edda. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Etter krigen ble Emmy Göring dømt til ett års fengsel for sitt samarbeid med nazistene, hun fikk skuespillerforbud i fem år, i tillegg til at store deler av hennes formue ble konfiskert. Ektemannen Hermann Göring valgte å begå selvmord i 1946. Datteren Edda Göring er i dag 78 år. Da hun ble døpt i 1938 var det «onkel» Adolf Hitler som fikk æren av å være hennes gudfar. Han var også Hermann Görings forlover da han og Emmy giftet seg fire år før krigens start. 

4. Leni Riefenstahl (1902 - 2003):
Den tyske skjønnheten Helene Bertha Amalie «Leni» Riefenstahl gjorde seg bemerket som skuespiller og danser tidlig på 1900-tallet, men en kneskade gjorde at hun etter hvert endte opp bak kamera. Før krigen ble hun ansatt av nazistene for å lage dokumentarfilmer som propaganda for de tyske nasjonalsosialistenes styre, deriblant «Troens seier» (1933), «Viljens triumf» (1935) og «Olympia» (1936). 

Men den mest kjente av Lenis verk er svart/hvitt-filmen «Tiefland» fra 1954, som ble spilt inn under andre verdenskrig. Filmen krevde statister og skuespillere med såkalt «middelhavsutseende», og hun fikk plukke ut flere titalls romfolk, både barn og voksne, som satt fanget i Maxglan/Leopoldskron i Tyskland til å spille i filmen. I ettertid har det vist seg de fleste som hadde blitt plukket ut til filmen ble gasset ihjel i Auschwitz. I mange år benektet Leni at dette hadde skjedd, men i forbindelse med sin egen 100-årsdag i 2002 beklaget hun hendelsen.

Leni ble aldri dømt for å ha laget nazi-propagandafilmene. Hun hevdet selv at hun ikke visste hva som foregikk, og at hun kun hadde laget filmene fordi hun var fascinert av nasjonalsosialismen. Mens etterforskningen pågikk satt hun i fransk fangenskap i fire år.

LENI RIEFENSTAHL: Den kvinnelige filmskaperen samarbeidet tett med Adolf Hitler på 30-tallet med å lage propagandafilmer. Foto: NTB Scanpix
LENI RIEFENSTAHL: Den kvinnelige filmskaperen samarbeidet tett med Adolf Hitler på 30-tallet med å lage propagandafilmer. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Hun fortsatte sitt virke som filmskaper og fotograf i tiårene etter krigen, og er i ettertiden kanskje mest kjent for å ha fotografert bryllupet mellom artisten Mick Jagger (72) og moteikonet Bianca Jagger (71) i 1971.

Hun døde høsten 2003 - i en alder av 101 år. Da hadde hun akkurat giftet seg med sin filmkollega Horst Kettner (født 1944), som hun hadde jobbet sammen med siden slutten av 60-tallet. Hun var også kjæreste med kinesisk-amerikanske filmstjernen Anna May Wong (1905 - 1961) på slutten av 1920-tallet, og skal ha hatt et kort forhold til Adolf Hitler mens de to samarbeidet om propagandafilmene på 30-tallet.

Norske nazi-kvinner:

1. Marie Hamsun (1881 - 1969):
Den norske skuespillerinnen og forfatteren Marie Andersen (1881 - 1969) giftet seg med den norske forfatteren Knut Hamsun i 1909 - og det var starten på et ekteskap som skulle bære preg av kontroverser. Da krigen kom til Norge våren 1940 meldte Marie Hamsun seg raskt inn i det norske nazi-partiet Nasjonal Samling (NS), og hun ble etter hvert en form for talskvinne for partiet. Ektemannens nasjonalromantiske, litterære verk var blitt svært populært verden over - og spesielt i Tyskland var bøker som «Markens grøde» og «Pan» høyt elsket. Marie Hamsun reiste rundt i Tyskland hvor hun leste høyt fra ektemannens bøker, og skal ved flere anledninger ha møtt Hitler og de andre nazi-toppene under disse tilstelningene. Det er mange som i ettertid har påstått at det var Marie Hamsun som sto i bresjen for ektemannens sterke holdninger.

MARIE HAMSUN: Knut Hamsuns kone hadde tett kontakt med flere nazi-topper. Dette bildet er tatt i 1941 i forbindelse med en tur til Tyskland hvor hun holdt foredrag. Foto: NTB Scanpix
MARIE HAMSUN: Knut Hamsuns kone hadde tett kontakt med flere nazi-topper. Dette bildet er tatt i 1941 i forbindelse med en tur til Tyskland hvor hun holdt foredrag. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Men i boken «Knut Hamsun - Reisen til Hitler» (2014) skriver forfatter Tore Rem derimot følgende:

«Marie Hamsun skal ikke ha skylden for ektemannens nazisme, og heller ikke hans antisemittisme. Han skal heller ikke ha ansvar for hennes holdninger. «Det er Hamsuns innstilling som har påvirket hans frue, ikke omvendt», uttalte Tore Hamsun utvetydig i forbindelse med farens landssviksak. I samme ettertid slo broren Arild fast at det var faren som hadde oppdratt barna «i nasjonalistisk ånd». Maries holdninger til jødene synes likevel å ha blitt atskillig mer hatefullt fiendtlig enn hans, og de sier noe om de sammenhenger han i det daglige befant seg i. Siden sent 1930-tall har Marie vært konsekvent i sin antisemittisme»

I et brev til sin venninne Aslaug Hauge skal hun, ifølge «Knut Hamsun - Reisen til Hitler»-forfatter Tore Rem, ha skrevet følgende:

«Hitler hadde «det rette syn på dem», altså på jødene. (...) Hun mener det er «så klart, så klart»; hun kan ikke forstå «at ikke disse rottene blir betragtet som de utdyr de er!».»

Etter krigen skal hun ha fått en straff på tre års fengsel for landsfiendtlig virksomhet. Knut Hamsun sovnet inn i Grimstad 19. februar 1952, og hans kone Marie Hamsun skulle leve i 17 år etter ektemannens død. Hun døde i parets gods på Nørholm dagen etter det som skulle ha vært Knut Hamsuns 110-årsdag. 

2. Maria Quisling (1900 - 1980):
Maria Vasilijevna Pasetsjnikova ble født i Russland høsten 1900, og møtte den norske diplomaten og politikeren Vidkun Quisling (1887 - 1945) da han arbeidet sammen med diplomat og polfareren Fridtjof Nansen (1861 - 1930) på et nødhjelpsprogram i Sovjetunionen på begynnelsen av 1920-tallet. Han var allerede gift med den 17 år gamle russiske kvinnen Alexandra Voronin (1905 - 1993) - et ekteskap som visstnok kun var et såkalt proforma-ekteskap. Vidkun, Maria og Alexandra kom til Norge på midten av 20-tallet var det flere som stusset over trioens noe kontroversielle livssituasjon. Alexandra ble etter hvert sett på som Vidkuns «pleiedatter». Den unge kvinnen flyttet siden til Frankrike og siden USA, og Maria og Vidkun kunne leve ut livet som ektepar. Visstnok skal de to ha inngått ekteskap i 1924, men det finnes ingen offentlig dokumentasjon på hverken skilsmisse fra Alexandra eller ekteskapsinngåelse med Maria. Sistnevnte kvinne tok ektemannens etternavn. 

I likhet med Marie Hamsun ble også Maria Quisling meldt inn i NS, men det var kanskje ikke så rart ettersom det var hennes ektemann Vidkun Quisling som stiftet det nasjonalromantiske fascistpartiet i 1933. 

I 1941 flyttet Vidkun og Maria inn i den staselige herskapsboligen Villa Grande på Bygdøy i Oslo, og døpte raskt om boligen til «Gimle - Gudenes bolig» (inspirert av norrøn mytologi). I likhet med Eva Braun, Emmy Göring og de andre nazi-fruene hadde Maria Quisling ansvar for å holde hjulene i gang på Gimle, og var vertinne når ektemannen inviterte til store og små nazi-begivenheter. 

Etter krigens slutt våren 1945 ble Vidkun, som hadde utnevnt seg selv til statsminister 9. april 1940, arrestert og brakt til Møllergaten 19 - som under krigen hadde fungert som fengsel for blant andre norske motstandsmenn. Maria Qusling kjempet en hard kamp for å få ektemannen løslatt - uten hell. Den samme høsten ble han dømt for landsforræderi, og 24. oktober 1945 ble han skutt på Akershus festning. En ny kamp begynte dermed for Maria Quisling. Hun ønsket å få ektemannens urne utlevert slik at hun kunne begrave ham, men dette ble avvist. Det var ikke før i 1959 at hun fikk utlevert urnen, som gjorde at hun kunne holde en privat begravelse for ham. Det ble også igangsatt etterforskning av Maria Quisling etter krigen, men det var ikke tilstrekkelig med beviser som tilsa at hun hadde gjort noe hun kunne bli dømt for. Etter krigen bodde Maria Quisling i Villa Maihaugen på Vindern i Oslo sammen med flere hustruer av tidligere NS-topper som nå var arrestert eller dømt til døden.

Maria Quisling ble 80 år, og tilbrakte sine siste leveår på Ullevål sykehus og Uranienborghjemmet på Frogner i Oslo. Hun led blant annet av revmatisme, demens og depresjon. Hun er gravlagt på Gjerpen kirkegård, hvor også hennes ektemann ble begravet i 1959.

3. Kitty Grande (1919 - 1999):
Den norske kvinnen fra Sør-Trøndelag var under andre verdenskrig agent og provokatør for den tyske okkupasjonsmakten, og aktivt medlem av Henry Rinnans (1915 - 1947) gruppe «Sonderabteilung Lola», bedre kjent som «Rinnanbanden», fra juni til desember 1942. Hun meldte seg også inn i NS i 1941. 

Som medlem av «Rinnanbanden» jobbet Kitty og de andre medlemmene for å avdekke anti-nazister, for å komme under huden på motstandsbevegelsen slik at de kunne sette en stopper for motstandsarbeidet som ble gjort i Norge under krigen. De som ble avslørt av «Rinnanbanden» ble arrestert av Henry Rinnan - nazistenes fremste angiver i Norge. Rinnan skal ha vært ansvarlig for at 83 nordmenn ble drept, og at rundt 1000 motstandsfolk ble sendt til tyske fange- og konsentrasjonsleire.

AGENT: En smilende Kitty Grande (nr. 6) i forbindelse med rettsoppgjøret rundt Rinnanbanden etter krigen som ble avholdt i Trondheim. Foto: NTB Scanpix
AGENT: En smilende Kitty Grande (nr. 6) i forbindelse med rettsoppgjøret rundt Rinnanbanden etter krigen som ble avholdt i Trondheim. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Men det var ikke bare anti-nazister som fikk smake Rinnans vrede. Det samme fikk også Kitty Grande. I 1942 havnet hun på krigsstien med Rinnan, og Kitty Grande ble først sendt til den norske konsentrasjonsleiren Grini i Bærum, før hun ble forflyttet til den beryktede kvinneleiren Ravensbrück i Tyskland. Hun ble løslatt fra fangeleiren august 1943, da hennes sønn Vidar på fire år døde i en ulykke. Ektemannen Ivar Grande (1911 - 1944), som hun giftet seg med etter at hun ble sluppet ut av fangenskap sommeren 1943, ble drept av motstandsgruppen Milorg i desember samme år. I en periode figurerte Ivar Grande som Rinnans nestkommanderende.

Etter krigen giftet Kitty seg for tredje gang (hun var også gift med arkitekten og frontkjemper Fredrik Lorange fra 1938 - 1942), da med franskmannen Hubert Fitte. Under landssvikoppgjøret som foregikk etter krigen ble Kitty Grande dømt til 20 års tvangsarbeid. Hun ble etter hvert forflyttet til Sverige, hvor hun møtte Hubert Fitte. Kitty Grande døde i 1999.

4. Olga Bjoner (1887 - 1969):
Høsten 1940 meldte Olga Bjoner seg inn i NS, i likhet med svært mange andre kvinner. Hun dannet i sin tid det første bondekvinnelaget og var leder for NS Kvinneorganisasjon under krigen. I sistnevnte organisasjon startet hun som propagandaleder, før hun senere ble utnevnt til landsleder og riksleder, og leder for kvinnehirden. Men i motsetning til Hitler - som så for seg at kvinnen skulle føde barn og holde hjulene i gang i hjemmet - så drømte Bjoner om at den ariske kvinnen skulle ha like muligheter som den ariske mannen. Men dette fikk hun mye tyn for av mannssjåvinistiske NS-medlemmer, som trakasserte henne både verbalt og seksuelt. 

Bjoner hadde mye å gjøre med den øverste ledelsen i NS, og da spesielt Vidkun Quisling som stiftet partiet i 1933. Da krigen var over våren 1945 var Bjoner 57 år. Under landssvikoppgjøret ønsket aktoratet at hun skulle idømmes 12 års fengsel - men på grunn av Bjoners høye alder, og det faktum at hun allerede hadde tilbrakt 720 timer i varetekt, ble den endelige dommen på seks år. I tillegg til at hun ble idømt 10 års rettighetstap (som innebar blant annet at hun ikke fikk lov til å stemme ved valg eller få jobb i offentlig sektor). 

Kilder: Wikipedia, Listverse, HistorieNet, HistorieKlubben, Enkivillage, TheGuardian, FamousFix, Rinnanbanden.no, Nizkor, Spiegel, Boken «Knut Hamsun - Reisen til Hitler» av forfatter Tore Rem og «Kvinneleiren: historien om Ravensbrück-fangene»​ av forfatter Kristian Ottosen.

Til forsiden