Strømprisene er skyhøye, noe de fleste husholdninger merker godt på lommeboka. Mens politikerne diskuterer hva som bør gjøres med situasjonen, har mange familier valgt å ta store grep for å redusere strømforbruket sitt.

Anne Linn Kumano-Ensby, ektemannen Andreas og deres to døtre bor i en 130 kvm stor leilighet i en gammel bygård i Oslo – et av de områdene hvor strømprisen har vært svært høy.

Paret, som i sosiale medier er kjent som supersparere og som sammen har gitt ut boken «Slik blir du rik! - håndbok i økonomisk frihet», har de siste tre årene hatt et sterkt fokus på å spare penger for å oppnå mer frihet.

Da de i fjor merket at strømkostnadene deres hadde steget kraftig, bestemte de seg for å gjøre alt de kunne for å kutte ned på strømforbruket sitt.

– Det ble som om vi konkurrerte mot oss selv. Det var om å gjøre å kutte mest mulig, uten at det skulle gå ut over livskvaliteten, sier Anne Linn med et smil.

Så mye kan du spare på en halvtime (vi snakker tusenlapper)

Reduserte med 42 prosent

Resultatet er intet mindre enn imponerende. Strømleverandørens app viser nemlig at familien har redusert strømforbruket sitt med over 30 prosent de fleste månedene sammenlignet med året før, og hele 42 prosent på det meste.

Den største besparelsen kom av at de brukte mindre strøm på oppvarming.

– Oppvarming er den største kilden til strømforbruk her i Norge og det var definitivt også det vi brukte mest penger på. Vi skrudde derfor ned temperaturen i alle rom, kledde oss litt ekstra, byttet til ullklær og gikk med tøfler. Vi satt også med pledd i sofaen, noe barna uansett liker å gjøre, og tilpasset oss å leve med en lavere gjennomsnittstemperatur.

– Vi innførte også ulike temperatursoner, noe som hadde kjempestor effekt på regninga. Soverom, gang og vaskerom var under 18 grader, stue og kjøkken ble holdt varmere og et lite bad varmest.

– Vi har også mulighet til å fyre i en veldig effektiv vedovn. Men i fjor var det vanskelig, fordi det i en periode var helt utsolgt for ved i Oslo. I år har vi allerede bestilt leveranse, noe vi absolutt vil anbefale andre om å gjøre også. Ikke vent til kulda slår inn, sier hun.

Stengte av et soverom

Det grepet familien selv opplevde som mest ekstremt, var at lillesøster på 10 år flyttet inn på rommet til storesøster på 13. Fordi søsknene delte rom, kunne de skru av varmen på det ene barnerommet og bruke det som kjølerom.

– Det skjedde egentlig litt tilfeldig. Storesøster var på klassetur i en uke og da flyttet lillesøster inn på rommet hennes, fordi hun savnet henne. Da hun kom tilbake fortsatte hun å sove inne hos søsteren, og det var en koselig greie for dem begge. Vi ble derfor enige om at de kunne fortsette å sove på samme rom i noen måneder til.

– Det er ikke sikkert de er interesserte i å gjøre det samme i vinter, da det nok ble litt mer krangling enn ellers. Men hvis de får en del av besparelsen i form av cash eller noe annet, kan det jo hende de blir med på det igjen, sier Anne Linn med en liten latter.

Den andre store strømutgiften for mange familier, er oppvarming av vann.

De valgte derfor å dusje sjeldnere, kortere og kaldere. Anne Linn har til og med begynt å avslutte hver dusj med en 30 sekunders kalddusj.

– Men det handler ikke om å spare penger altså! Jeg er fan av isbading og skulle gjerne gjort det ofte, fordi jeg tror det har positive helseeffekter. Men det er klart at om du avslutter dusjen med kaldt vann, blir du ikke kald når du går ut av dusjen. Du føler deg varm, selv om rommet kanskje ikke er så veldig varmt.

Små tiltak har også effekt

Selv om fokuset har vært på å finne de store strømtyvene, mener Anne Linn man også kan spare en hel del på små tiltak som man kanskje ikke en gang legger merke til.

– Vi hadde masse elektroniske duppeditter som var på hele tiden, uten at vi brukte dem til vanlig. Disse fikk vi ryddet bort og skrudd av. Et annet lite tiltak er å alltid koke poteter og grønnsaker med bare litt vann i bunnen av kjelen og med lokket på. Det går raskere og du trenger mindre energi for å koke vannet.

– Et annet eksempel er å trakte kaffe eller te, og ha det over i en termos. Så har man varm drikke hele dagen.

Advarer mot kreativt sparetips

De kuttet også mye ned på antall klesvasker. Noe som både er tidsbesparende og bra for miljøet, i tillegg til at man bruker mindre strøm.

– Bortsett fra undertøy, gikk vi lengre med klærne. Trikset er å ikke la klær du har brukt bli liggende i en haug på gulvet, men henge dem fint opp slik at du kan bruke dem igjen. Selv henger jeg klær jeg har brukt på kleshengere utenfor klesskapet. Jeg har for øvrig allerede begynt på ullsesongen og ullklær behøver man ikke vaske så ofte. Du kan lufte dem, gjerne ute i minusgrader, da det er like effektivt som å vaske dem og mye mer skånsomt.

– Vi bruker også tørketrommelen minst mulig, da jeg opplever at det også sliter på klærne. Men det er klart at dette er et tiltak som ikke passer for alle. Om du pådrar deg fuktproblemer og muggsopp fordi du ikke bruker tørketrommelen, er det et dårlig tiltak.

Kartla strømforbruket sitt

Anne Linn brukte også strømselskapets app for å kartlegge hva familien gjorde som trakk mest strøm. Appen viser nemlig hvordan strømforbruket varierer fra time til time, og da var det enkelt å se at strømforbruket gjorde et hopp når en av dem dusjet.

På denne måten kunne hun også avdekke hvilke sparetiltak som ga minimal effekt.

Hva som lønner seg for deg kommer helt an på hvilke elektroniske apparater du har. Dersom din strømleverandør ikke tilbyr en slik app, kan du logge deg inn på Elhub.no, som eies av Statnett, og se alle dine måleverdier time for time.

– Vi er opptatte av å lage mat fra bunnen av og kunne se at det å lage mindre mat ikke var en stor strømgevinst for oss. Vi har også fortsatt å bruke mange elektriske apparater, fordi det utgjør en forsvinnende liten del av forbruket vårt.

– Vi ville ikke gjøre strømtiltak som senket livskvaliteten, men jeg tror også mye handler om innstilling. Det å ha det kaldere i rommet, gå med tøfler og vaske seg med klut, er noe jeg forbinder med å være på hytta. Det behøver derfor ikke føles kjipere om man gjør det om til kos, sier hun.

Vær obs på lokkepriser

Familien er langt ifra de eneste som har redusert strømforbruket sitt det siste året. Nye tall fra Elhub viser at det samlede forbruket blant husholdningene er 15,3 prosent lavere så langt i år, sammenlignet med samme periode i fjor.

I Sør-Norge, hvor prisene har vært aller høyest, har forbruket gått ned med hele 20 prosent.

Men for at sluttsummen på strømregningen skal bli så lav som mulig, må du også ha en god strømavtale.

Forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DNB anbefaler alle om å gå inn på strompris.no og sørge for at de har en av spotprisavtalene som kommer på topp.

– Bestill varsel på SMS ved inngåelse av avtalen, så vil du få en melding før prisgarantien utgår. Dette er fordi mange opplever å bli flyttet over på en dyrere avtale etter endt garantiperiode, sier hun.

– Et godt tilbud er gjerne for godt til å være sant. Derfor er det mange som lokker med lave priser en periode, og så skrur de opp prisen og regner med at folk ikke bytter. Så hvis du er opptatt av å betale minst mulig, må du bytte strømleverandør når garantiperioden er over. Den gode nyheten er at det ikke tar lang tid.

Dette kan være et stort pengesluk: - Store beløp å spare

Lurer inn ekstratjenester

Du bør ifølge forbrukerøkonomen også være oppmerksom på påslaget strømselskapet tar og den månedlige kostnaden.

Kjøper du strøm over telefonen, ved dørsalg, på gata eller i elektronikkbutikken må du være ekstra påpasselig til hva du sier ja til.

– De dyre og dårlige avtalene dyttes gjerne på deg ved slikt direkte salg. Kjøper du strøm i butikken, mister du også angreretten på 14 dager. Pass også på at selskapet ikke lurer inn ekstratjenester som pristak, strømforsikring eller grønn strøm i avtalen hvis dette er noe du ikke har behov for.

– Sørg også for å opprette efaktura eller avtalegiro. Papirfaktura må du betale et gebyr for, gjerne rundt 60 kroner i måneden!