SOSIALE MEDIER: – Vi har faktisk bruk for selfien, sier Jesper Tække, som har forsket på sosiale medier i 20 år. FOTO: NTBScanpix
SOSIALE MEDIER: – Vi har faktisk bruk for selfien, sier Jesper Tække, som har forsket på sosiale medier i 20 år. FOTO: NTBScanpix Vis mer

Sosiale medier:

Slik lever du godt med sosiale medier

Du bør slå av alle varslinger på telefonen din, er et av rådene forskeren kommer med.

1. Husk: Det var ikke bedre i gamle dager

Det kan være fristende å synes at alt var bedre i gamle dager – før sosiale medier og selfies. Men det var det ikke, mener forsker i sosiale medier Jesper Tække. For eksempel er ikke trangen til å vise seg fram noe nytt fenomen.

– Hvis man går tilbake til 1800-tallet, skrev unge jenter dagbok som de viste til hverandre, og malere malte bilder av seg selv. Og selfien, for eksempel, den har vi bruk for. Det er en måte å finne ut av hvem man er, og det er sunt og bra, sier han.

Noe annet, som heller ikke er noe nytt, er folk som snakker stygt og hatefullt. Vi har bare ikke helt funnet ut hvordan vi skal takle dem på nettet.

– I gamle dager var det slik på forsamlingshuset at når det kom en idiot inn og ropte og lagde bråk, ble han kastet på ræva ut. Men de sosiale mekanismene for å gjøre det samme med idiotene på nettet har man ennå ikke funnet, sier Jesper Tække og nevner moderator-rollen som en måte man bruker for å unngå noen av de ubehagelige skriveriene på sosiale medier. Og så påpeker han at det negative faktisk ikke tar så mye plass som man faktisk skulle tro. Det er bare så lett å fokusere på det.

– Langt det meste av det som står på nettet, er kjærlig og anerkjennende. Men det er jo sånn at når det skjer et mord, så snakker man om det, mens man ikke snakker om det som ikke skjer.

SELFIE: Forsker i sosiale medier, Jesper Tække, mener vi har bruk for selfien. FOTO: NTB scanpix
SELFIE: Forsker i sosiale medier, Jesper Tække, mener vi har bruk for selfien. FOTO: NTB scanpix Vis mer

2. Delta i fellesskapet

Undersøkelser viser at mange av oss trives med bare å være tilskuere på nettet. I en typisk Facebook-gruppe er det derfor om lag 1 prosent av brukerne som tar opp nye temaer, 9 prosent som kommenterer og 90 prosent som bare følger med. Men for noen vil det å delta være avgjørende. Det gjelder særlig de unge. Og da bør man delta.

– Tenk på det som en lunsjpause. Hvis du bare sitter sammen med kollegene uten å si noe, spiser maten din og går tilbake til plassen din, vil du føle deg utilpass. Men får du derimot fortalt litt om helgen din eller om noe annet du gleder deg til, føler du deg inkludert og som en del av fellesskapet.

– Det at man deltar på for eksempel Snapchat eller Instagram, er også en måte å danne og konstruere seg selv og få respons på hvem man er. Og særlig de unge blir nedtrykt hvis de ikke deltar, mens de voksne er mer robuste, sier Jesper Tække.

3. Vær troverdig

Vi kjenner dem godt, de som har et liv som framstår som glansbilder på sosiale medier, og kanskje kjenner vi det også litt igjen fra det vi selv poster. Men hvis man skal leve i fred med seg selv og opprettholde sin tillit fra omgivelsene, er man ifølge Jesper Tække nødt til å lage seg en selvframstillingshistorie og identitet som både henger sammen og som stemmer sånn noenlunde overens med virkeligheten.

– Jeg har forsket på disse mediene i over 20 år. I begynnelsen var det snakk om forskjellige chatforum der folk kunne være dem de hadde lyst til å være, fordi de var anonyme, men i dag er man nødt til å holde fast ved identiteten sin, fordi det ikke lenger er snakk om medier der relasjonene er svake. Dem du er venner med på Facebook, kjenner du som regel også fra omgangskretsen din. Derfor er du nødt til å ta med backstage-opptredenen din frontstage, hvis du vil være troverdig. Hvis du for eksempel redigerer bildene dine igjen og igjen, begynner identiteten din å krakelere. Så finn en selvframstilling som du kan leve med og leve opp til i den virkelige verden.

4. Utvid horisonten din

På samme måte som vi omgir oss med mennesker som ligner på oss selv ute i virkeligheten, gjør vi det også på sosiale medier. Samtidig er det også slik at de sosiale mediene gir oss det vi har gitt uttrykk for at vi gjerne vil ha. Resultatet er at vi sjelden blir introdusert for noe nytt.

– Hvis en person skriver noe på veggen sin på Facebook, er det algoritmen som bestemmer hvem som skal se det. Det vil si at innlegget blir vist til dem som tidligere har gitt uttrykk for at det liker den slags, sier Jesper Tække.

Konsekvensen er at vi lett kan gå hen og bli litt innsnevrete. Derfor foreslår Jesper Tække at du for eksempel melder deg inn i grupper på Facebook som har andre holdninger enn deg: politikere, folk med andre kroppsidealer og så videre. Han gjør det selv.

– Jeg er både med i Flat Earth Society og følger Donald Trump, sier han og forteller at det er en tendens til at flere og flere gjør det samme, altså melder seg inn i grupper som har andre holdninger enn dem selv for å få utvidet horisonten og verdisynet sitt.

5. Dropp varslinger

Det bør være et bevisst valg hver gang vi bruker telefonen, så den ikke stjeler tid fra det som er viktig i livet vårt, sier Jesper Tække.

– Du skal være den som bestemmer når du vil se på telefonen. Det er ikke Facebook-oppdateringer som skal forstyrre oss i det vi holder på med. Det er ikke Facebooks algoritme som skal bestemme når du skal slutte å leke med barna dine. Derfor bør alle varslinger på telefonen være avslått. Det må verken pipe, vibrere, lyse eller noe annet. Det er viktig at vi er utrolig kritiske når det gjelder dette.

6. Gjør det viktigste først

Som bekjent har tiden man bruker på sosiale medier, det med å ta overhånd. Plutselig har du brukt tre timer på å sitte og glo på kollegers feriebilder og avokadoretter. Men når er det nok? Hvor mye tid «må» vi bruke på sosiale medier? I stedet for å ta stilling til det mener Jesper Tække at vi skal fokusere på det vi gjerne vil utrette i den virkelige verden. Og når vi har oppnådd det vi gjerne vil, kan vi gå inn på sosiale medier.

– Jeg går inn for dannelse og ikke forbud. For eksempel hadde jeg det selv slik at jeg på et tidspunkt begynte å lese færre romaner og se flere tv-serier, og det betød at jeg ikke følte meg så beriket. Så nå gjør jeg det slik at jeg først leser, og deretter ser jeg en episode av en serie. For slik er det: Du må selv ta ansvar for at du rekker å gjøre det du gjerne vil og bruker tiden din på det du gjerne vil.

7. Dyrk eller dropp det irriterende

Oppdateringer som hisser oss opp og bilder som gjør oss misunnelige – når er det egentlig tid for å slutte å følge folk som irriterer oss på sosiale medier?

– Det er jo slik at god kunst enten er fantastisk eller irriterende, og du kan si at det som irriterer deg på sosiale medier, også kan føre til noe. Hvis du for eksempel er lei av å kikke på mennesker som lager «duckface», altså trutmunn, så kan du jo innlede en motkampanje. På den måten kan man bidra til å bygge opp noen nye normer. Men hvis du bare kikker og lar deg irritere, bør du heller følge noen andre, er rådet fra Jesper Tække.

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: