– Den store ulempen med bobiler er at de er veldig avhengighetsskapende. Du blir fort litt rar, fordi det eneste du har lyst til å gjøre er å reise på bobilferie, sier Stine Mari Velsvik (38) med et smil.

Journalisten og fotografen, som er aktuell med boken «Bobil – opplevelser for livet», er full av lovord om bobil som ferieform, men slik har det ikke alltid vært.

I likhet med mange andre unge voksne hadde hun for noen år siden en oppfatning om at bobiler kun var noe eldre mennesker drev med.

– Da mannen min Alrik begynte å snakke om å kjøpe bobil, tenkte jeg at det var litt tidlig i prosessen. Var vi virkelig der allerede? Det er jo flest eldre mennesker man ser i store hvite bobiler, sier hun.

– Jeg trodde også at bobilfolkene var lite aktive og kun satt utenfor bobilene sine, jeg skjønte ikke hva som skulle være så gøy med det. I barndommen hadde vi campingvogn og reiste til Sørlandet på campingtur. Det var fine minner, men da jeg ble gammel nok til å kunne velge selv ville jeg heller dra på backpacking. Jeg ville se verden og ikke svime rundt på en campingplass.