MOREN VAR BIPOLAR:  Anita Krohn Traaseth er vtoppleder i Hewlett-Packard Norge og superblogger på den private ledelsesbloggen tinteguri.com. Da hun var 14 fikk moren diagnosen bipolar. Foto: Charlotte Wiig
MOREN VAR BIPOLAR: Anita Krohn Traaseth er vtoppleder i Hewlett-Packard Norge og superblogger på den private ledelsesbloggen tinteguri.com. Da hun var 14 fikk moren diagnosen bipolar. Foto: Charlotte Wiig
Kk Reportasje

Slik taklet Anita (42) morens selvmord

Som 12-åringen måtte hun overtale mamma til å leve videre. Men det varte ikke...

Det mest bemerkelsesverdige med Anita Krohn Traaseth, er verken at hun er toppleder i Hewlett-Packard Norge eller superblogger på den private ledelsesbloggen tinteguri.com, der over en million har vært innom siden oppstarten i 2012.

Det mest bemerkelsesverdige ved Anita er hvordan hun husker moren sin. Da Anita var 14, fikk moren Bjørg diagnosen bipolar og var tidvis alvorlig syk fram til hun døde 44 år gammel.

– Når hun sitter oppe om natten og du er 12–13 år og må overtale henne til å leve videre … det ville jeg ikke gjort med mine døtre. Og det var ikke noe morsomt å komme på avdeling K på sykehuset etter at hun hadde prøvd å ta livet av seg og høre henne si det var synd at det ikke gikk denne gangen heller.

- Men det var sykdommen som snakket, hun hadde ikke noe valg. Jeg synes ikke hun gjorde noe feil. Jeg husker bare kjærlighet, sier Anita.

BOKAKTUELL: Det er i boken «Godt nok for de svina – En leders tanker om mot, sårbarhet og troverdighet» at Anita Krohn Traaseth forteller om moren som var bipolar og hvordan det har preget henne. Foto: Charlotte Wiig/ All Over Press Norway
BOKAKTUELL: Det er i boken «Godt nok for de svina – En leders tanker om mot, sårbarhet og troverdighet» at Anita Krohn Traaseth forteller om moren som var bipolar og hvordan det har preget henne. Foto: Charlotte Wiig/ All Over Press Norway Vis mer

LES OGSÅ: Skal du dø mamma?

Gråt til hun besvimte

Junikvelden i 1992 vil alltid sitte som fastspikret i minnet. Hun er tjue år, bor hos faren sin i Sandefjord, de siste årene har foreldrene vært skilt. Fra jenterommet i andre etasje ropes hun ned. I døra står en fremmed mann. Hun ser spørrende på faren. Det er presten.

Etter flere forsøk har Anitas mamma tatt sitt eget liv. Anita gråter til hun besvimer. Men når hun våkner opp neste dag, er mageknipet hun alltid har hatt, blitt helt borte.

– Selv om jeg husker kjærligheten, så var det sånn at hennes sykdom satte seg i min mage. Jeg hadde alltid vondt i magen og trodde det bare var sånn jeg var.

- Det tok tid å forstå at jeg hadde vondt i magen fordi jeg grudde meg til å komme hjem og aldri visste hva slags tilstand hun var i. Det var ikke enkelt å ha med venner hjem. Derfor var det også en lettelse. Mest på hennes vegne. Når du står så nær en som er så langt nede som hun var … så langt nede er det ingen som vil være.

LES OGSÅ: Han døde i arbeidsklærne

Posttraumatisk vekst

Lenge var moren et menneske Anita nødig snakket om. Hun har vært redd for medynken, de velmenende, men tunge blikkene.

Og at andre skulle lete etter de samme symptomene på bipolaritet hos henne. Først over 20 år etter å ha mistet moren sin, leste Anita en artikkel om posttraumatisk vekst. Om hvordan en i utgangspunktet vond opplevelse kunne gi økt styrke. Da falt mange brikker på plass.

KK10: I salg fra fredag 7. mars.
KK10: I salg fra fredag 7. mars. Vis mer

– Jeg har helt siden mamma døde følt meg veldig sterk, men ikke helt satt det i sammenheng. Men da så jeg tydelig hvordan det har formet meg, både som menneske og leder.

-Å velge å ta det fulle og hele ansvaret selv, for eget liv, i enhver situasjon, er blitt mitt perspektiv. Jeg har valgt å gi mer, å gi andre mer, gjøre mer, leve mer, være meg selv mer, uansett situasjon og hva folk måtte mene.

Men selvsagt. Innimellom gråter selv en herdet toppleder etter mamma. Når nettene er som mørkest, kan hun ligge med hånden løftet, hver gang med samme sterke håp: Å få kjenne morens hånd klemme hennes. Og alltid har hun et bilde av henne framme.

Minnene maner hun fram ved å høre på musikk. Spesielt Bjørn Eidsvåg. «Eg ser du vil gi opp. Men eg kan ikkje leva livet for deg», synger han. En dag skal Anita fortelle ham hvor mye den sangen har betydd for henne.

LES OGSÅ: Jeg gråt av glede og lettelse

Intervjuet kan leses i sin helhet i KK10, som er i salg fra fredag 7. mars. Der forteller Anita også om skamfølelsen hun hadde da hun mistet jobben og måtte trekke kølapp hos NAV og enda mer om moren Bjørg -som hun har plassert på månen.

Til forsiden