De aller fleste av oss har brukt våre yngre dager på å undre over det store spørsmålet «hva skal jeg bli når jeg blir stor?» For noen har svaret vært klart siden barneårene – og for andre ikke.
Småbarnsmoren Martine Kristiansen (25) fra Ullensaker har alltid visst at hun vil bli håndverker. Da hun skulle begynne på videregående falt valget derfor naturlig på design- og håndverkslinjen. Der fant hun fort ut at gullsmed var et yrke som passet henne godt. Og som 20-åring sto hun klar med svennebrev og var ferdig utdannet gullsmed.
Til tross for en trang og liten bransje, hadde hun også jobb da hun var ferdig utdannet.
– Jeg har alltid fått høre at jeg var heldig som fant ut så tidlig hva jeg ville jobbe med, smiler Martine og legger til:
– Det er jo ikke så mange som finner ut av det og i tillegg er ferdig utdannet i en så ung alder.
Else tjener millioner på aksjer: - Strategien er veldig effektiv
Nå eller aldri
Martine har nettopp kommet hjem fra jobb. Med lange brune lokker, et skinnende smil og grove arbeidsbukser, sitter hun hjemme på tunet på Vormsund, fornøyd og tilfreds med livet som samboer, mamma og nå rørleggerlærling.
I en jobb hvor hun kunne være nøye, jobbe med verktøy, sette musikk på ørene og gjøre pirkearbeid, trivdes hun godt som gullsmed i overkant av fem år.
Arbeidsdagen sto for det meste av masseproduksjon av bunadssølv – hver eneste dag.
– Jeg kjente plutselig at det begynte å krible litt i beina. Jeg gjorde det samme hver eneste dag, og til slutt begynte jeg nesten å føle meg innesperret, forteller Martine.
Johanne ga opp en fast inntekt for å satse på yrke som keramiker
Så hva skal man gjøre om man plutselig kjenner at yrkesvalget kanskje ikke passer deg så godt allikevel? For Martine som aldri har vært noe særlig glad i skole, satt det langt inne å sette seg tilbake på skolebenken.
– Så slo det meg hvor mange år jeg faktisk hadde igjen av arbeidslivet. Om jeg skulle bytte yrke, så var det nå eller aldri.
– Hvordan falt valget på rørlegger?
– Det var en venn av meg som foreslo det og sa; «kan du ikke bli rørlegger da, Martine?».
– Først så tenkte jeg at jeg aldri hadde hatt noen drøm om å bli rørlegger – men hvem har vel egentlig det? Sier hun spøkefullt.
Etter å ha lest seg opp på yrket og utdannelsen begynte Martine å leke med tanken om å skifte yrke. Det var jo noen likheter fra gullsmedfaget, som verktøyforståelse. I tillegg var rørlegger et yrke hvor hun kunne røre mer på seg, og hvor ingen dager er like.
– Tenkte du noen gang at det var «for sent» å bytte yrke?
– Ja, jeg tenkte litt på det. Spesielt siden jeg hadde fått et barn. Jeg var litt redd for å gå fra utdannelsen jeg allerede hadde, mot å bli student.
Men da mammapermisjon gikk over til å være korona-permisjon, fikk hun plutselig litt ekstra tid på å tenke over det hele. Da varslene fra NAV begynte å tikke inn om at hun burde begynne å se etter nye jobber, så hun på det som et slags tegn.
Rørleggerbransjen er et mannsdominerende yrke, noe Martine bare så på som positivt. Bransjen trengte flere damer.
– Jeg var jo ettertraktet allerede før jeg hadde begynt, smiler 25-åringen.
Alt bare klaffet. Martine tok kontakt med en gammel lærer hun hadde på gullsmedlinjen, som både var positiv og hjelpsom til Martines ønske. Hun sendte CV-en sin til sin gamle lærer, og da begynte ballen å rulle. Plutselig kunne hun velge og vrake av arbeidsgivere som gjerne ville ha Martine inn som rørleggerlæring.
Allerede etter første intervju, og tilbud om jobb, takket Martine ja til tilbudet som rørleggerlærling hos Comfort på Råholt.
– Å bytte yrke har heller ikke stått i veien for det økonomiske. Det er lagt opp for at det skal være enkelt å bytte, forteller hun.
– Jeg får jo også lønn, og har bare gått ned 20 kroner i timen fra utdannet gullsmed til å være lærling. Så det er jo som en vanlig jobb. Det koster heller ingen ting å gå på skolen, så det er positivt.
Eneste kvinne på jobb
Ved siden av full jobb som rørleggerlærling, går Martine på skolen noen dager i uken for den teoretiske biten før eksamen. I klassen hennes går et én annen kvinne – resten er menn.
– Jeg har ennå til gode å møte en jente på jobb, der er det bare meg og mannfolka!
– Hva tenker du om det, da?
– Jeg trives godt med det, jeg. Da får jeg all den oppmerksomheten jeg vil ha, sier hun med glimt i øyet.
Selv om Martine trives godt som eneste kvinne på jobb, skulle hun ønske at det var flere kvinner som turte å gjøre det samme som henne. Derfor synes hun det er ekstra motiverende å sjokkere folk bare ved å være seg selv.
– Det er ekstra gøy å komme til en mann i 50-årene, som gjerne skulle greid denne jobben selv – de blir litt sjokkerte. Men jeg har bare fått positive tilbakemeldinger. De fleste forventer å få en mann på besøk når de trenger en rørlegger – men det trenger jo ikke å være sånn, sier Martine.
Ingen skal føle seg låst
Selv om valget om å bytte yrke var nøye gjennomtenkt, gikk ting seg til litt av seg selv for Martine. Karriereveileder for karriereveiledning.no, som er en del av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, Magnar Sætre, forteller til KK at det generelt kan være lurt å snakke med en karriereveileder om du ønsker å bytte yrke, slik at du kan få svar på det du lurer på – og få hjelp til å finne ut av hvordan du kan gjøre det.
– På den måten kan du reflektere i samtalen før du tar et valg. De kan også hjelpe deg med å sette opp et løp på den utdannelsen du velger. Det er et offentlig, gratis og anonymt tilbud for alle, og det finnes også karrieresentre i hvert fylke, som du kan kontakte, sier Sætre.
Dagrunn var 49 år da hun bestemte seg for å bli lege
Han forteller også at det ikke finnes noen øvre aldersgrense for å velge en ny karriereretning, og at Lånekassen har egne ordninger, også for de som er voksne. Spesielt yrkesfaglige utdannelser er høyt etterspurt blant voksne, som enten ønsker å ta et fagbrev på grunn av mulighetene for høyere lønn – eller som rett og slett vil bytte yrke, slik som Martine.
– Derfor er det absolutt fint å vurdere, om du tenker at «kanskje er det en annen vei for meg». Målsettingen er jo at man skal lære hele livet, sier Sætre.
Fordelene ved å velge yrkesfag er også mange. Sætre nevner lønn under utdanning, lettere å få seg jobb og økt selvstendighet som noen.
Han ser også at flere og flere kvinner velger tidligere mannsdominerende, yrkesfaglige utdannelser – og kan fortelle at søkingen til bygg- og anleggsbransjen blant kvinner har økt med femti prosent de siste to årene.
– Dette er noe som er veldig bra. Vi som karriereveiledere er også veldig bevisste på å være kjønnsnøytrale når vi har samtaler med dem som tar kontakt med oss – slik at de får den respekten tilbake, og at ingen skal føle at det er noe de ikke kan velge basert på kjønn, forteller Sætre og legger til:
– Skillet mellom kvinner og menn viskes mer og mer ut, og det er heller ikke noe vanskeligere for kvinner enn det er for menn å få seg lærlingsplass. Det er viktig at ingen føler seg låst når det kommer til å ta en høyere utdanning eller velge yrkesfag.
Vil snu kjønnsnormen
Det er med andre ord aldri for sent å skifte vei i yrkeslivet. Martine forteller at hun aldri har vært mer glad for at hun for en gangs skyld fulgte magefølelsen og ga blanke i normen om at det bare er menn som kan bli rørleggere.
Hun synes også det er fint å vise datteren sin at ting nødvendigvis ikke er «guttete» eller «jentete».
– Hun vokser jo opp med at pappa jobber på kontor og mamma har på arbeidsbukse. Jeg synes det er fint at det kanskje blir mer åpent for henne når hun selv skal finne ut av hva hun vil bli, sier hun.
Fordi Martine allerede hadde svennebrev som gullsmed, fikk hun 18 måneders fratrekk på lærlingtiden som rørlegger. Og om to og et halvt år er hun ferdig utdannet, med to svennebrev og en jobbhverdag som hun gleder seg til.
Trebarnsmor Sigrun sluttet i jobben for å leve av visesang
Oppdag mer mote, livsstil og historier fra virkeligheten på KK.no
