Peter Høegs nye roman «Den stille piken» kommer i september. I mellomtiden kan vi glede oss over pocketutgavene av «Frøken Smillas fornemmelse for snø» og «Kvinnen og apen» (Aschehoug). «Frøken Smillas…» er historien om grønlenderen Esajas som faller ned fra taket og omkommer.

Mord eller ulykke? «Kvinnen og apen» er en blanding av fabel, myte, krim og moral. Om en kvinne og en ape. Ikke en hvilken som helst ape, men en høyst intelligent sådan, en krysning mellom dyr og menneske, som kommer til London for å se hvordan det står til med sivilisasjonen.








Hanne-Vibeke Holst forteller i «Kronprinsessen» (Piratforlaget) om Charlotte Damgard, som får et tilbud hun ikke kan takke nei til: Hun blir ny miljøvernminister.

Men dermed får hun også oppleve maktens korridorer på godt og vondt, med intriger og mediestormer.








En bok som har krysset hav, blitt overlevert mellom generasjoner og har forandret liv, er en av hovedfigurene i Nicole Krauss’ roman «Kjærlighetens historie» (Cappelen). Bokas andre hovedperson er Leo Gursky, som bor i en nedslitt leilighet i New York.

En gang, mens han ennå bodde hjemme i Polen, skrev han boka, som siden ble borte. Men uten at Leo er klar over det, har den overlevd og har betydd mye for mange.








Virginia Woolfs «Et eget rom» (Gyldendal) er en feministisk klassiker. Den bygger på to forelesninger hun holdt i oktober 1928 for kvinnelige studenter som den gang gikk på egne college i Cambridge.

Woolf skulle snakke om kvinner og diktning, men benyttet samtidig anledningen til å si noe både om kvinnepolitikk, kvinners kunst og om det mannlige og det kvinnelige. Hun introduserte også uttrykket «et eget rom», som siden er blitt et begrep.








Hilde Hagerups første voksenroman «Lysthuset» (Aschehoug) er en frodig og magisk historie fra 1980-tallet. Om Rita, storebroren Simon og moren Hjørdis, som bor på Hammervik campingplass.

Bestemor Alma sier at tiden er en strikk, og forteller stadig historier om mennesker som elsker dem de ikke kan få. Hun mener dessuten at alt som har skjedd, kan komme tilbake og slå deg over fingrene når som helst. vært død i tre år…









En feelgood sommerbok til tross for drap og mysterier er
Håkan Nessers «Piccadilly Circus ligger ikke i Kumla» (Piratforlaget). Men mest av alt er dette en vakker skildring av unge gutters drømmer og forventninger.

Året er 1967, selve kjærlighetssommeren for hovedpersonen i boka.








Hvordan kan en forsvunnet afrikaner ha betydning for mange menneskers liv i en liten bygd i Solør? Hvorfor er det umulig for Mina å bli voksen uten å reise til Afrika for å finne sin afrikanske far?

Og hvor nær er det mulig å komme den fremmede? Dette er bare noen av spørsmålene som etter hvert blir besvart i Aldelheid Seyfarths debutroman «Fars hus» (Aschehoug).








Henrik Ibsen tilbrakte flere somrer i den østerrikske alpelandsbyen Gossensass, og det var her den 61 år gamle dikteren møtte 18-årige Emilie Bardach fra Wien. Elleve år senere skrev Ibsen: «Sommeren i Gossensass var den lykkeligste, skjønneste i hele mitt liv. Våger knapt tenke på den. Og må det likevel alltid. Alltid.»

I «Sensommer» (Gyldendal) har Atle Næss diktet sin versjon av dette forholdet.








En tjenestejente som bærer på en uutholdelig hemmelighet, en lord som flykter fra en konkurs, en mann som drømmer om å skrive romaner – og en morder som sniker seg omkring, er noen av personene vi møter i Joseph O’Connors gripende roman «Havets stjerne» (Aschehoug).

«Havets stjerne» er skipet som legger ut fra Irland mot New York en kald vinterdag i 1847. Om bord finnes hundrevis av flyktninger, noen er optimistiske, de fleste er desperate.



I «Fordeler og ulemper ved å være til» (Cappelen) forteller Vigdis Hjorth om en kvinne med et lyst sinn, ukuelig optimisme og klokkertro på at alt ordner seg til slutt.

Hun elsker livet og gjør det hun kan for å legge til rette for fest og glede. Men er det bare en fordel å ha et så lyst sinn, eller kan det ha sine ulemper?