STORFAMILIE: Sølvis datteren Lise Sofie (på bordet), nevøen Ludvik (under bordet), Sølvis sønn Carl Fredric (opp ned), broren Tor Arne, hans kone Rita. Sølvi står bak pappa Thore og mamma Åse. Foto: Geir Dokken
STORFAMILIE: Sølvis datteren Lise Sofie (på bordet), nevøen Ludvik (under bordet), Sølvis sønn Carl Fredric (opp ned), broren Tor Arne, hans kone Rita. Sølvi står bak pappa Thore og mamma Åse. Foto: Geir Dokken Vis mer

Meningen Med Livet

Sølvi trengte mer tid med dem hun er mest glad i

Sølvi Foss (43) var ikke fornøyd, selv om hun hadde alt. En analyse av eget liv ga svaret.

Publisert

Sølvi Foss (43) er gift, og har totalt fem barn og bonusbarn i alderen 6 til 19 år. Hun bor i Rælingen, og er daglig leder hos BH Nordic, Barnas Hus. Hun er nå aktuell med boken «Ekte hverdag – 12 steg til et litt bedre liv».

– Jeg så rundt meg, på den fine familien min. Alt det materielle som var på plass. Alle gode grunner for at jeg egentlig burde være fornøyd. Hvorfor var jeg likevel rastløs? Hele tiden dukket det opp spørsmål. Lever jeg et spennende nok liv? Følger jeg drømmene mine? 

Sølvi ler og innrømmer at hennes egen hverdag er travel, men ganske problemfri. Hun mener at en del av årsaken til at vi fokuserer på det vi ikke har, ligger i tiden vi lever i. 

– Jeg tilhører en privilegert generasjon hvor mye har vært på plass. Vi har økonomiske støtteordninger i ryggen og dermed ingen reell frykt for å stå på helt bar bakke, sier Sølvi. 

Hun mener det er den problemfrie hverdagen som har blitt vårt hovedproblem. I sin nye bok skriver hun om sine foreldre og besteforeldres hverdager. Hennes inntrykk er at man gledet seg mer over enkle ting tidligere. I boken viser Sølvi til psykiater Finn Skårderud, som mener at vi med vårt fokus på selvutvikling kanskje har bommet på forståelsen av hva det er å være et menneske. Har alt fokuset på «jeg» kommet i veien for det viktige «vi»?

– Trening, selvutvikling og coaching er blitt store industrier. Men denne tiden går på bekostning av andre ting, mener Sølvi. 

– Vi må kjenne på gleden over å ha vanlige hverdager og gjøre en skikkelig innsats for å bli fornøyd med livet. I situasjoner der jeg tenker på hverdagen som noe slitsomt, vet jeg at mamma og pappa heller ville vært takknemlige over at de opplevde dette sammen. De har et annet fokus enn jeg. Jeg tror at vår tids valgfrihet er blitt en utfordring for oss. Det som gjør oss urolige er at vi har for mange muligheter. På Facebook og Instagram flommer det over av fine bilder fra perfekte hjem. Og folk som finner på så mye gøy sammen. Det er fort gjort å glemme at det er høydepunktene som blir lagt ut i sosiale medier. Ingen har det så morsomt hele tiden. Ofte må jeg minne meg selv på at mitt liv også er veldig bra. Jeg må tåle at hverdagen kan være kjedelig og at den inneholder rutiner. Men hverdagen er grunnmuren for meg og mine. Den skal vi nyte. 

LES OGSÅ: Dette angrer vi mest på før vi dør

Det er på tide å skrelle løken lag for lag. Finne ut hvorfor jeg ofte er misfornøyd og utilpass. Prøve å skape en litt bedre tilværelse for de neste årene. Alternativet er å fortsette som før, lete etter noe ubestemmelig, kjenne på tomheten og fylle på med stadig nye nyttårsforsetter som faller i grus etter kort tid. 
(Utdrag fra «Ekte hverdag») 

Senk forventningene

Filosofen Kaja Melsom (40) råder folk til å senke forventningene. 

– Menneskets lodd er dessverre å aldri føle komplett lykke, fordi vi har så mange og motstridende behov. Våre forventninger til lykke er urealistiske, sier hun. 

Kaja Melsom tror at mange i dag forventer å være fullstendig lykkelige – siden vi har det så godt. 

– Vi tenker at et lykkelig liv er preget av harmoniske dager med mye kos og egenpleie. I tillegg bør vi også ha en god porsjon euforiske øyeblikk, mye lidenskap og intense følelser. Samt noen utfordrende, langsiktige prosjekter som gir livet mening og dybde. Problemet er bare at disse forskjellige formene for lykke ikke kan la seg realisere samtidig. Kanskje lar de seg ikke forene i det hele tatt. Derfor må vi velge, sier Kaja og understreker at valget du tar, nødvendigvis vil innebære noen forsakelser. 

– Hvis man bestemmer seg for å gjennomføre en videreutdannelse eller et bokprosjekt, som i Sølvis tilfelle, blir man nødt til å droppe andre ting. Hvis ikke vil man snyte seg selv for gleden som ligger i å fordype seg i et krevende prosjekt, sier filosofen. 

– Det var en trist erkjennelse, men samtidig en lettelse å se det svart på hvitt. Jeg oppdaget at jeg prioriterte tiden min feil.

I jakten på svar, fant Sølvi frem papir og blyant. Hun tegnet en strek. Livslinjen sin. Deretter skrev hun ned de viktigste hendelsene i livet sitt og de viktigste menneskene. Det kom klart fram at det ikke er materielle verdier som har vært det viktigste i livet hennes. Det var møter med andre mennesker. På arket hadde hun notert et lite knippe mennesker som var betydningsfulle for henne. Mennesker hun traff altfor sjelden. 

– Det var en trist erkjennelse, men samtidig en lettelse å se det svart på hvitt. Jeg oppdaget at jeg prioriterte tiden min feil, og hva jeg var i ferd med å gå glipp av. Det er ikke noe å vente på, vi vet ikke hvor lenge vi skal leve. Man tenker ofte om foreldre, søsken og de aller nærmeste venninnene at de er der uansett, selv om vi ikke møtes så ofte. Men dagene og månedene går. I min nærmeste omkrets har flere vært alvorlig syke. Vi må passe på å bruke tid på dem vi er mest glad i. 

Dønn ærlig

Sølvi jobbet videre med seg selv. Hun tok fram et ark til og noterte hva hun brukte tid på i hverdagen. Hun bestemte seg for å være dønn ærlig, selv om det sved. 

KVALITETSTID: Sølvi koser seg med barna Lise Sofie og Carl Fredric. Mamma synes mobilen er en uting, men sønnen er ikke helt enig i det. Foto: Geir Dokken
KVALITETSTID: Sølvi koser seg med barna Lise Sofie og Carl Fredric. Mamma synes mobilen er en uting, men sønnen er ikke helt enig i det. Foto: Geir Dokken Vis mer

– Jeg kan ikke endre det faktum at jeg jobber ganske mye. Jeg liker å jobbe. Jeg har barn og familie og hus og mye ansvar som tar mye tid. Dette ansvaret må vi lære oss å like, for alt dette er jo saker som vi egentlig har jobbet for å få. Jobben bidrar til å skaffe oss en trygghet for at vi kan klare oss selv. I stedet for å ønske å endre alt dette, må vi heller se på hvordan vi bruker resten av tiden vår. Jeg så for eksempel at jeg brukte en del tid på tulleting, som uinteressante tv-programmer, sosiale medier, altfor mange apper og mennesker jeg henger sammen med av plikt. Det var lett å se hva jeg kunne kutte ut, sier Sølvi fornøyd, som også noterte følgende på arket sitt: Hvem savner jeg å være sammen med? Hva savner jeg å gjøre? 

– Plutselig fikk jeg masse tid. Det viste seg jo at jeg hadde tid til å treffe de viktigste menneskene i livet mitt, i tillegg til de jeg bor sammen med, naturligvis. Dessuten har jeg mer tid til å være til stede når jeg er hjemme. Jeg har ikke lenger alltid hodet nedi telefonen eller øynene vendt mot tv-en. Det er så avgjørende, for de viktigste hverdagshendelsene dukker opp når du er opptatt med noe annet. Problemet er jo at du alltid er opptatt med noe annet. 

LES OGSÅ: Slik kan du tenke deg lykkeligere

Filosof Kaja Melsom påpeker at lykken kommer når vi minst venter det, kanskje nettopp når vi ikke følger noen oppskrift på et bedre liv. 

– Lykken kommer i hvert fall ikke når vi leter etter den. Ved å fokusere på én oppskrift på lykken, risikerer vi å lukke oss for veldig mange andre former for lykke. Lever man som om hver dag er en fest, har man det kanskje moro en liten stund. Men man får garantert ikke utrettet stort. Livets smerte er at vi ikke kan få i både pose og sekk.

Jeg har sett det. Blikket fra dem som har oppdaget det. De som har gjennomskuet at de ikke er i sentrum. Lillesøster som tar hendene opp til ansiktet mitt for å styre blikket over på henne. En tenåring som himler med øynene når jeg svarer «jaha» eller sier at han bare skal vente litt til. En mann som går sint opp trappa. 

– Hva er det jeg har prioritert foran dem?

Hvis svaret hadde vært at det er andre saker som er viktigere, så hadde det kanskje vært greit. Realiteten er at det ofte er uvesentlige saker som stjeler oppmerksomheten. Tullete nyheter, bilder av fjerne bekjentskaper, rare videosnutter eller bilder av noen som vi ikke kjenner. Jeg forsvinner ofte inn i tidstyver, og jeg vet at jeg i løpet av en dag kaster bort mye tid på det som egentlig er helt ubetydelig. Men jeg har lært noe nå. Jeg vil ikke si at jeg er konsekvent og jeg klarer ikke å leve opp til det hele tiden. Men jeg prøver å oppdage øyeblikkene. På forrige skoleforestilling droppet jeg å finne frem telefonen for å ta bilder da barna kom gående i tog. Jeg ville heller se datteren min inn i øynene, og gi henne en «tommel opp». 
Utdrag fra «Ekte hverdag» 

Sølvis råd for en bedre hverdag

 

Denne artikkelen har også stått på trykk i KK nr. 8/2016. 

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer