Kroppspress:

– Som mor til en syvåring er det skremmende

Sjokktall: Norske tiåringer redigerer bilder av lår, mage og hud

REAGERER: Influenser Janka Polliani reagerer på sjokktallene som viser at norske barn og unge ned til tiårsalderen redigerer bilder av seg selv før de poster på sosiale medier. FOTO: INSTAGRAM @POLLIANI
REAGERER: Influenser Janka Polliani reagerer på sjokktallene som viser at norske barn og unge ned til tiårsalderen redigerer bilder av seg selv før de poster på sosiale medier. FOTO: INSTAGRAM @POLLIANI Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Unge jenter helt ned i tiårsalderen redigerer bilder av lår og mage på sosiale medier. Trist, mener eksperter.

Nesten en fjerdedel av norske jenter i alderen 10-13 år redigerer mellomrommet mellom lårene, såkalt thigh gap, mage eller bryster før de laster opp bilder av seg selv på sosiale medier. Andelen er enda høyere i aldersgruppen 14-17 år. Sjokktallene kommer frem i en fersk undersøkelse utført av analysebyrået Syno på vegne av Dove hvor over 500 jenter i alderen 10-17 år er spurt om deres selvbilde og medievaner.

– Problematisk

En av de som reagerer på funnene i undersøkelsen er blogger og samfunnsdebattant Martine Halvorsen.

– Dagens skjønnhetsideal er basert på en standard og en virkelighet som ikke eksisterer, og det er problematisk at barn og unge sammenligner seg med en retusjert virkelighet, sier Halvorsen.

REAGERER: Blogger og samfunnsdebattant Martine Halvorsen reagerer på at barn og unge redigerer bilder av seg selv før de poster på sosiale medier. FOTO: INSTAGRAM @MARTINE.HALVS
REAGERER: Blogger og samfunnsdebattant Martine Halvorsen reagerer på at barn og unge redigerer bilder av seg selv før de poster på sosiale medier. FOTO: INSTAGRAM @MARTINE.HALVS Vis mer

I undersøkelsen oppgir svært mange av de spurte at de har opplevd bekymring knyttet til hva de selv har lagt ut og hva andre mener om dem på sosiale medier.

Det er TikTok som ifølge undersøkelsen er det mest populære sosiale mediet. Ifølge Medietilsynet bruker 65 prosent av norske barn mellom ni og 18 år appen. Det til tross for at den kinesiske videodelingsplattformen flere ganger har måttet tåle massiv kritikk blant annet for å sensurere innhold og lagre brukeres data.

– Det at så mange føler at de må redigere og retusjere seg selv er skikkelig trist. Internett er fullt av retusjerte kropper, og jeg skjønner at det er vanskelig å vite hva som er ekte og ikke. Jeg er redd mange sammenligner seg med en virkelighet som ikke eksisterer. Det er skummelt når vår virkelighet, vår selvfølelse og vår verdi blir basert på andre sine redigeringsevner og på en virkelighet som ikke er ekte, sier Halvorsen.

– Skremmende

Over halvparten av jentene i alderen 14-17 år redigerer huden hver gang de legger ut bilder. En fjerdedel er lei seg for at de ikke ser ut som de gjør på nett, og nesten en tredjedel er misfornøyd med egen kropp. Mer enn en fjerdedel synes de har et mer interessant liv på nett enn i virkeligheten.

– Dette blir jeg så vanvittig lei meg for å lese. Som mor til en syvåring er det skremmende, sier Janka Polliani til KK.

SKREMT: – Som mor til en syvåring er det skremmende, mener influenser og moteprofil Janka Polliani. FOTO: INSTAGRAM @POLLIANI
SKREMT: – Som mor til en syvåring er det skremmende, mener influenser og moteprofil Janka Polliani. FOTO: INSTAGRAM @POLLIANI Vis mer

Influenseren er en av Norges største moteprofiler. Hun har lenge advokert for strengere regler for influensere, og har tatt et kraftig oppgjør med redigeringsapper hun mener bidrar til å skape et urealistisk og usunt skjønnhetsideal.

– Her er vi flere som må ta ansvar. Først og fremst oss foreldre: Vi må ha mer kontroll på hva barna laster ned på mobilen sin og vi må ha dialog med ungene våre om denne problematikken. Videre så må politikerne på banen her!

Mener politikerne må på banen

I juni i år vedtok et flertall på Stortinget å endre loven, slik at reklame og sponsede innlegg på sosiale medier nå må merkes dersom de er retusjert eller bruker filtre.

Polliani var en av de som hyllet lovendringen, men uttrykte også bekymring for at den ikke gjelder alle.

– Som jeg fryktet, og også nevnte under høringen i Stortinget, faller privatpersoner utenfor denne loven. Dette er hva som skjer om offentlige personer ikke tar seg sammen og slutter å vise et urealistisk bilde av virkeligheten, sier Polliani.

Hun kommer med en sterk oppfordring til barne- og familieministeren:

– Ropstad, her må du virkelig på banen!

Barnevakten: – Bør tas på alvorπ

Kjellaug Tonheim Tønnesen, faglig leder i Barnevakten mener det er triste tall.

– Dette er triste tall, og det er på høy tid at både bransjen og myndighetene tar dette på alvor. Det har til nå vært mye kommersielt trøkk i sosiale medier, og algoritmer som ikke er særlig barnevennlige. Barn og unge har kanskje vært litt prøvekaniner til nå, men slike forskningsresultater bør tas på største alvor av myndighetene, sier hun.

SJOKKTALL: Nesten en fjerdedel av norske jenter i alderen 10-13 år redigerer bilder av seg selv på sosiale medier. FOTO: SHUTTERSTOCK/NTB
SJOKKTALL: Nesten en fjerdedel av norske jenter i alderen 10-13 år redigerer bilder av seg selv på sosiale medier. FOTO: SHUTTERSTOCK/NTB Vis mer

Hun understreker at det også er skjedd det hun mener er «en del positivt» slik som at retusjert reklame nå må merkes.

– Vi som er foreldre og jobber med barn må hjelpe dem å realitetsorientere seg og tenke kritisk både om hva man mottar og hva man selv deler. Men det aller aller viktigste er at vi bygger trygge barn som har troen på seg selv. Barn og unge må få fred til å utvikle seg naturlig og frihet til å være seg selv. Vi voksne må være en motvekt og gjøre alt vi kan for at barn og unge vokser opp og er trygge og glade i seg selv. En god selvfølelse i bunnen er viktigere enn noen gang.

Ungdomsorganisasjon: – Forferdelig trist

Også leder i Press - Redd Barna Ungdom, Lea Mariero, reagerer på sjokktallene.

– Det er svært problematisk og forferdelig trist, fordi skjønnhetsidealene de ser opp til er ikke virkelige. Barn og unge blir eksponert for skjønnhetsidealer som er uoppnåelige med mindre man tar kosmetiske inngrep eller tar i bruk ulike produkter. Det er på høy tid å gå bort fra dette, fordi vi ser klart og tydelig at kroppspress fører til psykiske plager og dette må ta slutt, sier Mariero til KK.

TRIST: Leder i Press - Redd Barna Ungdom, Lea Mariero mener funnene i undersøkelsen er svært problematisk. FOTO: PRESS - REDD BARNA UNGDOM
TRIST: Leder i Press - Redd Barna Ungdom, Lea Mariero mener funnene i undersøkelsen er svært problematisk. FOTO: PRESS - REDD BARNA UNGDOM Vis mer

– I undersøkelsen kommer det også frem at 1 av 4 unge jenter har hørt voksne kommentere andres utseende negativt. Kan voksne bidra til å motvirke kropps- og skjønnhetspress?

– Dette er kanskje noe av det verste, at voksne bidrar til at barn og unge er misfornøyde med egen kropp og utseende. Vi har alltid og stiller oss fortsatt veldig kritiske til reklamebransjen som pådriver i dette, men kommentarfelt med stygge kommentarer fra voksne er grusomt. Voksne kan bidra til å motvirke dette ved å ta avstand fra dagens skjønnhetsidealer, og stå opp for barn og unge og si at de ønsker en endring.

Barne- og familiedepartementet: – Tar kroppspress på alvor

Til KK sier statssekretær Jorunn Hallaråker Heggelund (KrF) i Barne- og familiedepartementet at funnene fra undersøkelsen er «skremmende».

Hun mener det viser at arbeidet mot kroppspress er nødvendig.

– Det bekymrer meg at unge jenter helt ned i tiårsalderen utsettes for kroppspress i sosiale medier, og at så mange tenåringsjenter er misfornøyd med kroppen. Vi vet at kroppspress kan påvirke selvtillit, selvfølelse og psykisk helse.

– SKREMMENDE: statssekretær Jorunn Hallaråker Heggelund (KrF) i Barne- og familiedepartementet mener funnene i undersøkelsen er skremmende. FOTO: ASTRID WALLER
– SKREMMENDE: statssekretær Jorunn Hallaråker Heggelund (KrF) i Barne- og familiedepartementet mener funnene i undersøkelsen er skremmende. FOTO: ASTRID WALLER Vis mer

Heggelund mener det er er mange grunner til at barn og unge kan kjenne på et press om å forandre kroppen sin, og sier det er flere ting som må gjøres for å motvirke nettopp kropps- og utseendepress.

– Noe av det viktigste vi gjør er å styrke barn og unges trygghet og følelsen av å være god nok som man er. Jeg vil at barn og unge skal få vokse opp uten å oppleve press om å forandre kroppen sin for å bli «bra nok» eller ligne på mennesker de ser i reklamer eller på sosiale medier.

Hegglund forsikrer om at de tar kroppspress på stort alvor, og sier hun er glad for at loven om merking av retusjert reklame ble vedtatt før sommeren.

– Vi håper loven kan bidra til en holdningsendring blant de unge, ved å gjøre dem mer oppmerksom på at mennesker de ser i reklamer ofte er fikset på. Målet med merkekravet er også at annonsører lar være å retusjere menneskene i reklamen sin.

Oppdag mer mote, livsstil og historier fra virkeligheten på KK.no

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer