«Alle er jo redde for å spy». «Ingen liker vel å kaste opp». Influencer Linnea Løtvedt (22) er vant til at hun ikke alltid blir møtt med forståelse når hun forklarer at hun har emetofobi, en intens frykt for å kaste opp.
For selv om det å kaste opp er noe ubehagelig for de fleste av oss, er det for mange vanskelig å forstå hvordan en slik type angst kan påvirke og dominere livet til dem som er rammet.
Linnea forteller at hun alltid har vært et urolig og litt nervøst barn, og det første store angstanfallet fikk hun allerede som syvåring. Hun var på biltur med onkelen og tanten sin som skulle hente en valp de hadde kjøpt. På vei hjem med valpen i baksetet, kastet den opp på henne.
– Det var første gang jeg fikk en ukontrollerbar følelse i kroppen, forteller hun.
– Jeg fikk ikke puste og hadde total panikk. Jeg følte at jeg måtte ut av bilen og hadde ikke dørene vært låst, ville jeg nok hoppet av i fart. Da de stoppet og jeg kom meg ut av bilen, skjønte jeg ikke selv hvorfor jeg reagerte slik jeg gjorde. Jeg ble skremt av min egen kropp.
Det hele forverret seg da hun to år senere fikk lillesøster nummer to. Søsteren slet nemlig med bilsyke og kunne som babyer flest ofte gulpe etter at hun hadde spist. Linnea beskriver angsten som veldig vanskelig i denne perioden, spesielt på bilturer hvor hun ikke kunne rømme fra situasjonen.
– Jeg har alltid vært litt dramatisk av meg, så foreldrene mine tenke lenge at jeg overdrev og at jeg bare ville ha oppmerksomheten fremfor søsteren min. De mente ikke noe vondt med det, men de ba meg skjerpe meg fordi det viktigste var å ta seg av henne som hadde spydd.
– Men etter hvert, da jeg nektet å sette meg i bilen når vi skulle på biltur, begynte de å skjønne at det var noe som plaget meg. De begynte derfor med små tiltak som å la meg få sitte fremme og da gikk det greit.
Sølvi er livredd små hull og mønstre: - Det gjør meg uvel
Forsøkte å skulke skolen
Emetofobi innebærer ifølge Healthline en ekstrem frykt for å kaste opp, se oppkast, se andre mennesker kaste opp eller å føle seg kvalm. Angsten kan føre til at man unngår situasjoner hvor dette kan skje.
For Linnea betød det blant annet at hun ville skulke skolen når det gikk rykter om omgangssyke.
– Jeg prøvde å late som om jeg var syk, men ble tvunget til å gå på skolen. Det endte ofte med at jeg ikke hadde lyst til å være i kontakt med venner og holdt meg vekke fra folk på skolen. Jeg var livredd for at noen skulle smitte meg.
– Selv i dag unngår jeg enkelte situasjoner. Jeg drikker meg ikke full, fordi jeg er redd for å bli kvalm. Jeg er heller ikke fan av offentlige toaletter og tar ikke i dørhåndtak utenfor mitt eget hjem, uten å beskytte dem med genseren min. Jeg unngår også til en viss grad barn, da de har så mange sykdommer. Det er veldig kjipt fordi jeg elsker barn, spesielt tanteungene mine, men det er skummelt når de går i barnehagen hvor det er så mye smitte.
Burde snakke mer om mental helse på skolen
Alt dette er opplevelser den unge influenceren forteller om i boken «Den usynlige angsten», hvor hun setter ord på utfordringer rundt mental helse som svært mange kan kjenne seg igjen i.
Psykolog Maria Abrahamsen, kjent som TikTok psykologen @psyktdeg, er medforfatter og gir nyttige fakta og praktiske tips rundt psykisk helse og livsmestring.
Psykisk helse er et tema Linnea brenner for og som hun ofte tar opp på TikTok og Snapchat. Da hun fikk muligheten til å dele sine erfaringer i bokform, grep hun sjansen.
– Da jeg var liten hadde jeg ingen forbilder å se opp til som snakket om mental helse. Jeg visste ikke engang at man kunne ha slike problemer før jeg var 15 år. Det å ha et forbilde som snakker om slike utfordringer gjør det lettere å finne informasjon om det i tidlig alder, noe jeg tror er veldig viktig, sier hun.
– Mental helse er et tema som ofte glemmes bort i hverdagen og det kan føles unaturlig for foreldre å snakke med barna sine om det. Jeg synes derfor skolene burde snakke mye mer om det. Det er ekstremt rart at man lærer masse om fysisk helse og nesten ingenting om den psykiske biten.
Takket nei til innleggelse
Fordi hun hadde så mye fravær på videregående på grunn av emetofobi, ble hun som 17-åring henvist til psykolog. Hun følte imidlertid ikke at hun ble møtt med forståelse for det hun slet med. I denne perioden fikk hun også tilbud om frivillig innleggelse i psykisk helsevern, noe hun takket nei til.
– Jeg turte ikke. Det er trist, men når man hører om innleggelse tenker mange galehus. I ettertid har jeg møtt mange som har lagt seg inn og fått ekstremt god hjelp. Hadde jeg takket ja, hadde jeg kanskje vært mye bedre i dag, sier hun.
De neste årene lærte hun seg å leve med angsten, hun hadde sine faste rutiner og tenkte at det kanskje ikke var så ille allikevel, men i 2020 skulle alt endre seg.
Linnea hadde trosset frykten for å omgås små barn og hadde fått seg jobb i barnehage. Noe som fungerte fint, helt til hun fikk omgangssyke.
– Da smalt det skikkelig. Jeg møtte veggen og måtte ha hjelp, da hadde jeg ikke lenger et valg. Det at jeg kastet opp i seg selv var ikke så ille, det verste var at jeg ble så redd for at det skulle skje igjen. Jeg stoppet derfor å spise og gikk rundt supersulten. Noe som bare gjorde ting verre, da sulten kan minne om kvalmefølelse.
– Til slutt måtte jeg sykemeldes, fordi jeg ikke hadde noe energi. Jeg var sikker på at jeg var alvorlig syk, da jeg ikke skjønte at det gikk an å være så syk psykisk.
Er du redd for speil eller padder?
Ikke helt kurert
Gjennom BUP (Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk) fikk hun tilbud om et fire dagers behandlingsopplegg, som på grunn av koronapandemien foregikk delvis digitalt.
I ettertid føler hun at hun har hatt utbytte av programmet, men at restriksjonene førte til at hun ikke klarte å utfordre seg i så stor grad som hun burde.
– Jeg lærte mye og skjønte hvorfor jeg reagerer slik jeg gjør, noe som har gjort det lettere for meg i hverdagen. Jeg har skjønt hvordan jeg må reagere mot angsten min, men jeg er veldig redd for å havne i den onde sirkelen igjen, sier hun ærlig.
Men selv om hun fortsatt sliter med emetofobi og ikke anser seg for å være fullstendig kurert, har hun ingen planer om å slutte å dele sine opp- og nedturer med følgerne i sosiale medier. Åpenhet er ifølge Linnea en av nøklene for å få bedre mental helse.
– Jeg hører ofte at folk mener det ikke er bra for helsen min å dele så mye på nett, men for meg har det vært en kjempefin måte å hjelpe meg selv. Jeg snakker om alt jeg føler på, og ofte kan det være lettere å fortelle det til følgerne mine enn til kjæresten og mamma.
– Jeg får stadig meldinger fra folk som opplever det samme og som gir meg tips om hvordan de håndterer det. Gjennom å åpne meg hjelper jeg både meg selv og andre, noe som gir meg en veldig god følelse.
Knyttes til livshendelser
I en spørreundersøkelser blant den generelle befolkningen rapporterte syv prosent av kvinner og 1,8 prosent av menn om frykt for oppkast.
Ifølge psykolog Gaute Lier Guldahl hos Lian & Fjell Psykologtjenester vil en andel av disse fylle kriterier for en diagnose.
– Emetofobi er klassifisert under de spesifikke fobiene, sammen med andre vanlige fobier som edderkoppfobi og høydeskrekk. Mange av trekkene ved emetofobi kan imidlertid overlappe med OCD-tilstander, slik som overdreven håndvask, å unngå å ta på overflater eller tvangsmessig sjekking av matvarer av frykt for matforgiftning. Slik overlapp gjør det også vanskelig å avgjøre forekomsten presist, forklarer han.
Fobier knyttes ifølge psykologen ofte til spesifikke livshendelser, det vil si skremmende, ekle eller vanskelige opplevelser som er relatert til fobien.
Det er ikke uvanlig at det starter i barndommen og i spørreundersøkelser begynner gjerne barn og unge å rapportere om frykt for å kaste opp sent i puberteten. I mange tilfeller har det da pågått noen år.
– Som med flere andre lidelser kan emetofobi være utfordrende å oppdage hos små barn, siden de ofte ikke har de nødvendige verbale evnene til å sette ord på det. Samtidig vil man alltid ha muligheten til å observere unngåelsesatferd og annet som kan peke i retning av en angstlidelse. Når barnet blir ungdom er det vanlig å kjenne på skam rundt egne vansker, og dermed begynne å holde ting skjult, sier Guldahl.
Lill (50) var så redd tannlegen at hun aldri gikk dit
Stor variasjon
En redsel for å kaste opp kan være svært plagsom, men den trenger ikke styre livet eller stå i veien for å fungere i viktige roller eller livsoppgaver.
Dersom angsten begynner å føre til mer enn forbigående frafall fra skolegang, arbeid, sosialt liv eller normal boevne, er det ifølge psykologen sannsynligvis en fobi.
– Det er stor variasjon i hvor mye angstlidelser som emetofobi preger hverdagen til de som er rammet. Noen kan få milde plager hvor de for eksempel bekymrer seg for enkeltsituasjoner hvor de kan bli eksponert for smitte, sykdom eller noe ekkelt som kan føre til oppkast. Eksempler her kan være sykehus eller barnehager. Angsten og bekymringen gjør at de helst unngår et par situasjoner, men ellers klarer å leve et tilnærmet normalt liv.
– Andre med emetofobi kan oppleve at angsten tar overhånd. De unngår både mennesker, samt alle situasjoner hvor de kan komme til å måtte kaste opp, som buss, tog, kino, offentlige toaletter eller folkemengder. Et lite stimulerende liv kan føre med seg depressive plager i tillegg, og de kan utvikle et problematisk forhold til mat og slite med feil- og/eller underernæring.
Gode behandlingsmetoder
Men selv for de som er svært rammet, finnes det heldigvis hjelp å få. Guldahl trekker spesielt frem metakognitiv terapi eller kognitiv atferdsterapi med eksponeringsbehandling, som to effektive og gode behandlingsmetoder.
– Eksponeringsbehandling av emetofobi vil innebære at vi trener kroppen til å håndtere kvalmefornemmelser og bekymringer på en mer konstruktiv måte, at vi faktisk kan være kvalme uten å måtte regulere det ned, og stole at det går over av seg selv. Dette gjør man ved å aktivt gjennomføre planlagte og strukturerte øvelser med risiko for å bli kvalm, som er tilpasset hver enkelt og i samråd med en behandler, forklarer han.
– Når man slutter å unngå kvalmen, reduseres frykten for kvalmen, og da reduseres også kvalmen, nettopp fordi man er mindre engstelig. Gir man seg selv slike erfaringer, vil man automatisk slutte å være overopptatt av å redusere kvalme, slutte å engste seg for den, fordi man har nok erfaringer av at man håndterer det.
Om fobien: - Det er vanskelig for meg å prate om det
