Liverpoolgruppa The Coral ble raskt populære med indiepophiten «Dreaming of You» i 2002. Etter at suksessen tilsynelatende gikk dem litt til hodet og ga seg utslag i en rekke tøysete plater, har de nå levert et solid album med «Roots and Echoes», deres femte i rekken.

60-tallsinspirasjon
Inspirasjonen er som tidligere amerikansk 60-tall, de er ikke nevneverdig preget av merseybeaten fra hjembyen, og det funker bra. Platen består av mindre eksentriske eksperimenter enn tidligere, og The Coral kjører sikkert med melodisk pop, fine harmonier og underfundige tekster.

Litt lite hjertebank
Her er lite å reagere negativt på - The Coral følger en velprøvd formel for klassisk pop, og det blir aldri dårlig. Aberet er at det aldri vekker det helt store engasjementet heller. Vi får ikke hjertebank, men «Roots and Echoes» er absolutt en trivelig plate. En god dose retropop har vi alltid plass til.

Plate som vokser
Låter som «Jaqueline», «Rebecca You» og «She's Got a Reason» er høydepunktene. På sitt beste gir The Coral assosiasjoner til fantastiske Magnetic Fields eller singer/songwriteren badly Drawn Boy, mens andre spor mest påkaller en vennlig likegyldighet. Imidlertid vokser platen ved flere gjennomhøringer, og etter en stund har vi absolutt fått sansen.

Småpen helhet
«Roots and Echoes» er en ikke altfor original utgivelse fra et band som har hatt sin gullalder for noen år siden. Men det er like fullt en plate over middels, godt egnet til en indian summer, sene kvelder og lange lugger.