THERESE BERTHEAU: Fjellklatrer Therese Bertheau er omtalt som både tindebestiger og språklærerinne. Hun underviste ved Nissens Pikeskole i Oslo, og var så ofte hun kunne på turer i fjellheimen. FOTO: Anderson Homansbyen // Gamle Bergens Bildesamling (t.v.) og Kvinnesakstidsskriftet Urd, 1902 (t.h.)
THERESE BERTHEAU: Fjellklatrer Therese Bertheau er omtalt som både tindebestiger og språklærerinne. Hun underviste ved Nissens Pikeskole i Oslo, og var så ofte hun kunne på turer i fjellheimen. FOTO: Anderson Homansbyen // Gamle Bergens Bildesamling (t.v.) og Kvinnesakstidsskriftet Urd, 1902 (t.h.) Vis mer

Therese Bertheau:

Språklærerinne Therese Bertheau revolusjonerte klatresporten på slutten av 1800-tallet

- Vi vet av turene hun var på at hun var ekstremt sterk, utholdende og modig, sier forfatter Anne-Mette Vibe til KK.

Se for deg at du er på fjellet. Du skal gå opp flere hundre meter i stigning og du har på deg - hold deg fast - et tykt, langt ullskjørt, en hatt og elegante støvletter.

Akkurat nå rister du kanskje på hodet, fordi det å gå i fjellet med skjørt og støvletter høres jo helt absurd ut. Men for rundt 130 år siden, da de første kvinnene begynte å vandre i fjellet, var dette en realitet.

En av kvinnene som var i denne kategorien, og kanskje den aller mest kjente, var Therese Bertheau. Hun ble født i Skjeberg i Østfold en kald novemberdag i 1861. Hun tok guvernanteeksamen på Nissen Pigeskole i 1879, og året etter ble hun hyret inn som språklærer på skolen. Blant annet i tysk, engelsk og fransk, noe som skulle komme godt med i senere år - for det var nemlig fjellet som lokket, og her møtte Therese Bertheau mange utenlandske turgåere på sine fjellvandringer på Norges storslåtte tinder.

«De første norske kvinnene som begynte å klatre, gjorde det i en tid da kvinner ble ansett for å være noen svakelige, skjøre skapninger med en utilstrekkelig fysikk og et sinn som ikke tålte møter med luftige topper og bratte fjellvegger. På tross av dette var det en kvinne som dominerte fremveksten av klatresporten i Norge de første årene. Therese Bertheau var, bokstavelig talt, kjerringa mot strømmen. En av de fremste og ivrigste norske klatrere omkring århundreskiftet», skriver forfatter Arne Larsen, som selv er en ivrig klatrer, i boken Pionerer, kvinnenes klatrehistorie fra dametinder til K2 utgitt på Fri Flyt forlag (2018).

Og det er ingen tvil om at Therese Bertheau var rake motsetningen av svakelig og skjør. I 1894 ble hun den første kvinnen på toppen av Store Skagastølstind (Storen), noe som gjorde at navnet hennes ble viden kjent også utenfor Norges landegrenser.

- Hun klarte å skape seg et navn på den tiden. Nå ville vi kanskje sagt at hun blant annet var god på merkevarebygging, uten at jeg tror hun hadde noen tanker om slikt. Men hun klatret jo mye med utlendinger fordi hun fungerte som tolk, og var en av de første norske som fikk se klatreteknikken som de brakte med seg. Førstebestigningen av en kvinne av Store Skagastølstind gjorde henne nok for alvor berømt. Dessuten klatret hun over en veldig lang periode, og hun fikk klatre i følge med mange av de mest kjente mannlige klatrerne. Hun ble innbudt medlem av Norsk Tindeklubb, som eneste kvinne, og det sier noe om hennes status, forklarer Anne-Mette Vibe til KK. Hun er forfatter av boken Therese Bertheau - Tindestigerske og lærerinde også den utgitt på Fri Flyt forlag (2016) .

Å se kvinner i fjellheimen var på den tiden altså et uvanlig syn, men Thereses styrke og pågangsmot gjorde at hun høstet massiv støtte og beundring blant de mannlige fjellklatrerne.

- Hva var det med Therese som gjorde at mennene hun omkranset seg med hadde så respekt for henne?

- Hun må ha vært en god klatrer, rett og slett. Og vi vet av turene hun var på at hun var ekstremt sterk, utholdende og modig. Dermed var hun vel en klatrepartner på like fot med mennene. Tror hun må ha vært et hyggelig og muntert klatrefølge også, sier Vibe.

LES OGSÅ: Fjellklatrer Cecilie Skog til KK: - Jeg må gå noen runder med seg selv om datteren min ønsker å klatre K2 i fremtiden

Skjørt med bukser under ble vanlig for kvinnelige turgåere mot slutten av 1800-tallet

Som nevnt var kvinnenes fjellantrekk på denne tiden lange skjørt og hatter, og bar preg av den viktorianske kleskoden som regjerte fra midten til slutten av 1800-tallet. På et bilde av Therese Bertheau publisert i det norske kvinnemagasinet Urd (som eksisterte fra 1879 til 1958) ser man at hun er ikledd et knelangt skjørt med bukser under. Bildet ble publisert på kvinnedagen i 1902, og ble tatt under en tur til Store Skagastølstind i juli 1900.

KVINNE MOT TOPPEN: Therese Bertheau med turkameratene Ole Berge (øverst) og William Cecil Slingsby (bakerst) på vei opp Skagastøltind i 1900. FOTO: Norsk Folkemuseum
KVINNE MOT TOPPEN: Therese Bertheau med turkameratene Ole Berge (øverst) og William Cecil Slingsby (bakerst) på vei opp Skagastøltind i 1900. FOTO: Norsk Folkemuseum Vis mer

- I 1886 kom forslaget til et sportsantrekk for damer fra Kvinnesaksforeningen, og det var jo blant annet skjørt med bukser under. Jeg ville tro at Therese tok det i bruk ganske fort, men vi vet ikke om hun begynte allerede I 1885. Jeg har ikke sett noen bilder av henne bare ikledd bukser, dette ble jo vanlig fra rundt 1912, men da var vel Therese på hell som klatrer, forklarer Vibe videre.

I boken Therese Bertheau - Tindestigerske og lærerinde refererer Vibe til et brev Therese skrev til engelskmannen og fjellkompisen George Percival Baker i forbindelse med bildet Baker tok av Therese og turkameratene Ole Berge og William Cecil Slingsby i 1900. Bildet sto først på trykk i magasinet The Grapic (utgitt første gang i 1869).

«Thanks very much also for the number of the number of the Graphic. We were sitting all of us in the big room at Turtegrö, deeply absorbed in our letters which had just come in when a Bergen gentleman, who had got a hold of the Graphic you sent Ole Berge, crossed over to me and asked me to look at the fine illustrations. I did so, and my first exclamation was: «Oh look - here is a lady who wears just such a short skirt as I myself do.» It was not till the others began to laugh that I looked more closely, as soon as I got sight of Mr. Slingsby's back, I knew him, and then of course it didn't take me long to recognize myself. It was great fun. The picture is an admirable one, and Ole proudly showed it to any new guest who arrived.».

I boken Pionerer, kvinnenes klatrehistorie fra dametinder til K2, er det (naturlig nok) viet et eget kapittel til Therese Bertheau. Her kommer det blant annet frem at Therese ikke bare var Norges første kvinnelige klatrer, hun var også en av de aller første nordmenn - uavhengig av kjønn - som var på klatreturer i norske fjell over lengre tid.

LES OGSÅ: - Historisk sett så har kvinner både spart mindre, og tatt mindre risiko enn menn

- Det var ingen selvfølge at Therese skulle bli den første kvinnen på Storen

Men Therese var ikke den eneste kvinnen som vandret i fjellet på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. I begge bøkene blir også Fanny Paulsen nevnt. Hun var bare 11 timer unna å «slå» Therese i jakten på å nå toppen av Store Skagastølstind i juli 1894.

«Det var ingen selvfølge at Therese skulle bli den første kvinnen på Storen. Da hun nådde toppunktet, var Fanny Paulsen på vei opp Skagadalen sammen med to norske førere, Ola Berge fra Turtagrø Hotell og Carl Halls faste fjellfører, romsdalingen Mathias Soggemoen. Dagen etter, 31. juli, ble hun andre kvinne på toppen og 1. august var det ytterligere en kvinne som besteg Storen: Miss Evelyn Spence Watson fra Storbritannia. I løpet av tre dager, sommeren 1894, var Norges kanskje aller flotteste tind blitt besteget av tre kvinner». (Utdrag fra boken Pionerer, kvinnenes klatrehistorie fra dametinder til K2)

Forfatter Anne-Mette Vibe omtaler også Thekla Resvoll og Antoinette Kamstrup, to mindre kjente turgåere på samme tid, i sin bok.

- Hva var det som gjorde at Therese skilte seg ut fra disse kvinnene, annet enn at hun var den første til å bestige Store Skagastølstind?

- Hun fortsatte jo å klatre, i motsetning til for eksempel Antoinette. Dersom Fanny Paulsen hadde vært først på Storen, hvem vet om hun ville satt Therese mer i skyggen? Historien viser jo at noen blir legendariske, andre ikke. De andre kvinnelige klatrerne kunne fortjent mer oppmerksomhet, etter min mening. Therese besteg omtrent 50 topper i Jotunheimen, og hun var i det første følget som begynte å klatre på Kolsås. Som nevnt hadde hun mye kontakt med utlendinger og lærte klatreteknikker som kom derfra. Om hun har vært noen rollemodell for kvinner som klatret senere, det vet jeg ikke, sier Vibe til KK.

UNGE THERESE: Therese Bertheau begynte på Nissen Pikeskole da hun var barn, og fullførte etter hvert både middleeksamen og guvernanteeksamen ved skolen. Foto: Fredrik Klem // Gamle Bergens Bildesamling
UNGE THERESE: Therese Bertheau begynte på Nissen Pikeskole da hun var barn, og fullførte etter hvert både middleeksamen og guvernanteeksamen ved skolen. Foto: Fredrik Klem // Gamle Bergens Bildesamling Vis mer

Men det var ikke bare på fjellet Therese Bertheau gjorde suksess. Som nevnt tok hun guvernanteeksamen på Nissen Pigeskole i 1879, og da hadde hun allerede gått flere år på skolen som barn og fullførte også middelskoleeksamen ved skolen som i dag kanskje er mest kjent som «Skam-skolen» etter den populære NRK-serien.

I boken Nissens pikeskole 1849-1924, som ble utgitt i anledning av skolen 75-årsjubileum i 1924, bidro Therese med sine erindringer fra sine mange år ved skolen - og det er tydelig at hun allerede som liten trivdes med utendørsaktiviteter:

«Og skolelandturene, - ja de var festlige. Det var som regel ikke lange utflugter i de dage. En landtur til Riis gaard, med fremmøte ved det gamle Majorstuen, fant vi især vellykket. Gaardsrummet og laaven og skogen omkring var stillet til vor disposisjon, og fryden var stor, da vi fikk Lassen aldeles begravet i hødyngen paa laaven. Og alle bestyrerne og lærerindene var med og lekte og lot sig traktere med alle de lækkerbiskener vi hadde med. Om vinteren, naar det var is paa Bjørviken, var vi næsten efter hver eftermiddag dernede og gik paa skøiter. Jeg husker endu hvor Akershus tok seg prægtig ut i den nedgaaende sol, og der indfandt ogsaa Pauss sig temmelig regelmæssig, og tok sig taalmodig av os smaapiker som endu ikke var utlært i kunsten».

LES OGSÅ: 25 år gamle Freddie hadde aldri hatt sex - likevel ble hun hånet, mistrodd og forsøkt stemplet som tyskertøs

- Flere kvinner forble jo ugifte. Det ga dem ofte mer frihet, og Therese var jo selvforsørgende

Therese forble ugift, og i boken Therese Bertheau - Tindestigerske og lærerinde beskriver Anne-Mette en søt historie fra da Therese varguvernante på Island i 1890.

- I boken skriver du om at det var snakk om et mulig giftemål mellom en onkel Marcus og Therese – som ikke ble noe av. Hvorfor ble ikke dette giftemålet noe av, og hvorfor tror du hun forble ugift hele livet, under en tid der normen var at de fleste kvinner av hennes klasse giftet seg og fikk familie?

- Jeg brukte eksemplet med onkel Marcus fordi et av barna skrev om det i dagboken sin senere. Jeg tror aldri det var noe mellom dem. Barna har vel bare kokt sammen en fantasi-romanse slik barn ofte gjør når det er snakk om en ugift dame og en ugift mann. Ja, å gifte seg var normen, men flere kvinner forble jo ugifte. Det ga dem ofte mer frihet, og Therese var jo selvforsørgende, forklarer Vibe til KK.

BLE 74 ÅR: Therese Bertheau levde et svært aktiv liv og var en foregangskvinne innen fjellsporten. FOTO: Gustav Borgen Christiania // Gamle Bergens Bildesamling
BLE 74 ÅR: Therese Bertheau levde et svært aktiv liv og var en foregangskvinne innen fjellsporten. FOTO: Gustav Borgen Christiania // Gamle Bergens Bildesamling Vis mer

I 1915, i en alder av 50 år, la Therese klatreutstyret på hylla, og i 1916 kjøpte hun et hus i Drøbak sammen med sin søster Elisabeth - som også var ugift.

«I Drøbak levde Therese et stille og rolig liv. Før hun flyttet dit, hadde hun begynt å oversette bøker fra engelsk til norsk. (...) Rollen som forfatter og oversetter erstattet altså mer og mer rollen som fjellklatrer. Allerede i 1914 hadde hun skrevet en lang artikkel om kvinner i den høyere skoles tjeneste i samleverket Norske kvinder. (...) Å komme med bidrag til lærerinnenes historie syntes å være viktigere for henne enn å skrive om klatrebragdene.» (Utdrag fra boken Therese Bertheau - Tindestigerske og lærerinde).

Therese Bertheau gikk bort i mars 1936, 74 år gammel. Hun ble blant annet hedret av Villa Tharp Wahl, en av sine tidligere elever, med en nær og beskrivende skildring av en høyt beundret kvinne. Minneordene sto på trykk i kvinnesakstidsskriftet Urd:

«Hun stillet store krav - til oss som til seg selv. Strengt rettferdig, og samtidig mykt kvinnelig i en slags generthet - om jeg som gammel hengiven elev kan driste meg til å bruke det uttrykket. En så forunderlig blanding av styrke og svakhet kan bare en sann personlighet spenne over. Hun var en ildsjel, og det hendte at ilden slo ut i flammer. Hun kunne bli så hissig at den lange søljen med alle de ringlende dobbene nedover den storrutete blusen formelig skalv, og sprogets sterkeste gloser skyllet over oss. Det kunne gå så galt at vi lo, og da kunne hun plutselig stoppe op og gi oss sol for skjenn - i et alt beseirende smil, nesten unnskyldende. Og da lyste de sterke øinene i det mørke ansiktet og gjorde henne uforglemmelig for oss». (Utdrag fra boken Pionerer, kvinnenes klatrehistorie fra dametinder til K2)

30. juli 2019 er det 125 år siden Therese Bertheau besteg Store Skagastølstind, som aller første kvinne på toppen, og som på den måten revolusjonerte fjellklatrersporten.

LES OGSÅ: Norske Brynhild emigrerte til Amerika i 1881 - så drepte hun rundt 40 menn og flere barn

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: