Stalking

- Stalkeren tatoverte ansiktet mitt på armen sin

Da en av følgerne til Jeanett Bersås Brudeseth flyttet fra USA til den lille hjembyen hennes, turte hun ikke gå ut alene.

HOBBY: - Det var yoga eller fisking, men yoga har jeg ikke tålmodighet til, sier Jeanette. FOTO: Heidi Løland-Andersen
HOBBY: - Det var yoga eller fisking, men yoga har jeg ikke tålmodighet til, sier Jeanette. FOTO: Heidi Løland-Andersen Vis mer
Publisert

- Det var dette eller yoga. Og yoga er jeg ikke tålmodig nok til. Jeg trenger spenningen, og at det skjer noe, sier Jeanett Bersås Brudeseth.

Det napper, og 36-åringen vet allerede lenge før fisken bryter vannoverflaten at det er en torsk hun har fått på kroken. Det var den hun ville ha, og hun visste akkurat hvordan hun skulle hekte den.

- Halvannen kilo, anslår hun rutinert.

LES OGSÅ: - Den vanligste formen for stalking er også den farligste

- Da er middagen i boks.

Mens andre tar yogamatta under armen, stikker Jeanett ut med fiskestanga for å hente seg inn. En liten spasertur unna hjemmet i Odda, finner hun seg en bryggekant eller et lite nes, og lar timene fly forbi. Sammen med tankene, bekymringene og stresset.

- Det er ingenting som gir meg ro på samme måte som dette. Jeg kan ha full konsentrasjon på stangtuppen, og få med meg det første, lille nappet, samtidig som jeg kobler ut alt annet og bare er tilstede. For meg er det meditasjon, sier Jeanett.

Jeanett Brudeseth Bersås (36)

  • Bor i Odda
  • Mor til en 17 år gammel gutt
  • Ble bitt av fiskebasillen i voksen alder. Har vunnet norgesmesterskap i havfiske og står bak Norges største instagramkonto innen fiske, jeanett_fishing

For ikke lenge siden var det imidlertid ren terapi. En helt nødvendig avkobling fra en tilværelse preget av uro, frykt og uvirkelighet. Jeanett hadde bare hatt positive erfaringer med instagramkontoen siden hun i 2015 delte det første bildet av egenfanget fisk. Siden ble det utallige flere instamoments. Både fangsten, vestlandsnaturen og den flotte, blonde jenta ble lagt merke til, og jeanette_fishing fikk raskt titusenvis av følgere fra alle verdenshjørner.

Jeanett brukte Instagram til å spre fiskeglede og kommunisere med andre med samme interesse, og alt var bare gøy. Helt til hun en dag ble kontaktet av en amerikaner.

FISKEKJENNER: - Jeanette visste at det var en torsk allerede før fisken var dratt på land. FOTO: Heidi Løland-Andersen
FISKEKJENNER: - Jeanette visste at det var en torsk allerede før fisken var dratt på land. FOTO: Heidi Løland-Andersen Vis mer

- Det begynte med noen uskyldige meldinger, som ikke skilte seg særlig ut fra andre meldinger jeg får. Han skrev at han likte bildene mine, og lurte på om det var greit at han malte noen av motivene på keramiske fliser, som var hobbyen hans. Jeg stusset litt, men tenkte at det ikke kunne gjøre noe. Da han fortalte at han skulle besøke slektninger i Norge, og gjerne ville stoppe i Odda for å gi meg noen fliser, fikk jeg meg ikke til å si nei. Men jeg kjente ham jo ikke, og han virket litt spesiell, så jeg hadde ikke lyst til å treffe ham alene. Derfor foreslo jeg å treffes et sted i sentrum, blant folk, forteller Jeanett.

Det første hun reagerte på da de møttes, var at mannen var tydelig nervøs. Han ville ta bilde sammen med henne, og Jeanett syntes det hele var litt ubehagelig. Hun småpratet og fortalte om hjembygda, men etter tjue minutter løy hun og sa at hun var nødt til å dra hjem.

Samme ettermiddag tok mannen kontakt igjen. Jeanett hadde glemt å få med seg flisene, og han ville gjerne levere dem til henne.

- Jeg var opptatt av å sende et tydelig signal på at jeg ikke hadde lyst til å treffe ham igjen, og ba ham sette det utenfor døra, sier hun.

Da Jeanett så hva mannen hadde satt igjen til henne, ble hun brydd og kjente seg uvel.

- Det var en hel sekk full av hjemmelaget kunst, forskjellige gaver og kjærlighetsbrev. Da forsto jeg at han ikke hadde en normal interesse for meg, men at det var altfor mye. Jeg svarte at jeg ikke kunne ta imot gavene, og at han kunne hente dem i garasjen, sier Jeanett.

ANGST: - Å bli stalket satte seg i kroppen, på et tidspunkt turte jeg nesten ikke gå ut, sier Jeanette. FOTO: Heidi Løland-Andersen
ANGST: - Å bli stalket satte seg i kroppen, på et tidspunkt turte jeg nesten ikke gå ut, sier Jeanette. FOTO: Heidi Løland-Andersen Vis mer

Den samme dagen la mannen ut bildet han hadde tatt av de to som både profilbilde og forsidebilde på Facebook. Han skrev dessuten statusoppdateringer som hintet om at det var noe mellom dem.

- Jeg ble sint, forklarte ham at det ikke var greit, og at han måtte slette bildene øyeblikkelig. Så dro jeg på fisketur i noen dager, og prøvde å glemme hele ham, forteller hun. Men så enkelt skulle det ikke være.

Hjemme igjen fikk Jeanett høre at amerikaneren hadde blitt i Odda, da hun dro. Her hadde han tatt kontakt med Jeanetts venner og familie, og gitt seg ut for å være kjæresten hennes. I postkassa fant hun en hentelapp, som viste seg å være nok en bunke med kjærlighetsbrev.

- På dette tidspunktet hadde jeg blokkert ham på sosiale medier, men fikk vite av venner at han fortsatte å skrive om meg. Når jeg var et sted, og la ut bilde, oppsøkte han det samme stedet og tok tilsvarende bilde. Han kjøpte like klær som jeg hadde på meg på bildene, og gjorde alt for å fange oppmerksomheten min og for å fremstå som kjæresten min.

- Han gikk så langt som å kjøpe seg en eiendom i Odda, og skrev på sosiale medier at han skulle flytte til Norge. Jeg var så frustrert, og det bygde seg opp et veldig sinne, men jeg tror ikke jeg ble skikkelig redd før jeg fikk høre at han hadde tatovert ansiktet mitt på armen. Først da gikk det opp for meg hvor ille dette var, og at jeg faktisk hadde fått en stalker. Da gikk jeg til politiet, sier Jeanett.

Hun tok det tungt, og klandret seg selv for å ikke ha skjønt alvoret i situasjonen.

- Jeg gikk veldig i meg selv, og tenkte mye på om jeg kunne ha gjort noe annerledes. Burde jeg ha sett tegnene og forstått det tidligere? Det falt meg ikke inn at det kunne være så galt. Stalkere var noe jeg forbandt med kjendiser, og ikke noe jeg i min villeste fantasi tenkte at kunne skje med ei vanlig jente fra lille Odda. Det eneste jeg gjør er jo å fiske, sier Jeanett.

LES OGSÅ: I flere år stalket Emilie en mann på sosiale medier

- Skammet meg

Da Jeanette fikk høre at amerikaneren fikk tatovert ansiktet hennes på armen, fikk hun panikk. FOTO: Heidi Løland-Andersen
Da Jeanette fikk høre at amerikaneren fikk tatovert ansiktet hennes på armen, fikk hun panikk. FOTO: Heidi Løland-Andersen Vis mer

Og nettopp fiskingen skulle vise seg å bli redningen. Den aktive 36-åringen, som bestandig hadde sett på seg selv som sterk og selvstendig, var plutselig redd for å gå utenfor døra. Hun dro på jobb, gikk butikken - og så seg over skuldra. Dro rett hjem, og ble der. Turte såvidt våge seg bort til vinduet, og holdt seg unna folk.

- Det verste var nok at jeg følte på en skam, som gjorde at jeg ikke klarte å involvere andre i det som skjedde. Jeg kjente meg så dum, som hadde vakt interessen hans, og ikke forstått alvoret. Ikke engang alle de nærmeste visste hva jeg gikk gjennom den første tiden. Jeg bar på det lenge, før jeg klarte å sette ord på hvordan jeg hadde det, forteller Jeanett.

Hadde det ikke vært for fisketurene, ville hun knapt gått utenfor døra. Med noen få, nære venner på tur, og med fiskestanga i hånda, kjente Jeanett seg som seg selv igjen.

- De vonde tankene var aldri langt unna, men jeg klarte å senke skuldrene litt og fokusere på noe annet. De opplevelsene holdt meg oppe i den mørkeste tida, forteller hun.

- Jeg gikk så lenge i full beredskap at kroppen reagerte. Da jeg begynte å få panikkangst, ble jeg omsider nødt til å åpne meg litt, og fortelle dem rundt meg hva som foregikk. Jeg ble sykemeldt fra jobb en periode, og brukte tiden på å fiske og å komme meg tilbake til hektene. Jeg måtte bestemme meg for at dette ikke skulle få knekke meg. Jeg ville ikke ende opp med sosial angst på grunn av en sannsynligvis syk mann.

- Den dagen jeg fikk vite at han ikke hadde fått forlenget oppholdstillatelsen sin, og var tilbake i USA, gråt jeg av lettelse. Men det var likevel ikke over. Angsten satt lenge i, og først nå, to år seinere, kan jeg si at jeg kjenner meg trygg og helt som meg selv igjen, forteller Jeanett.

Hun bestemte seg også for at instagramkontoen skulle på beina igjen, etter en lang pause når ting stod på som verst.

- I starten kviet jeg meg veldig for å legge ut bilder. Jeg eksponerer meg jo, og jeg er nok blitt mer bevisst på hva jeg deler og ikke deler på sosiale medier. Men det er hobbyen min, fisking er noe som gir meg så mye, og jeg brenner for å dele interessen med andre. Dessuten har det et sosialt aspekt som er mye verd for meg. Men jeg er blitt mer kritisk til hvem jeg svarer og hva jeg ikke svarer på.

- Samtidig må jeg minne meg selv på at jeg bare hadde skikkelig, skikkelig uflaks, og at de fleste som tar kontakt er som deg og meg. Og for noen få gjør det en stor forskjell at man faktisk tar seg bry med å svare. Jeg vil ikke la frykten styre livet mitt, sier Jeanett.

FINNER ROEN: - Helst ville jeg fisket hver dag, sier Jeanette som er bosatt i naturskjønne Odda.
FINNER ROEN: - Helst ville jeg fisket hver dag, sier Jeanette som er bosatt i naturskjønne Odda. Vis mer

Hun både fisker og deler fremdeles, rett og slett fordi hun ikke vet noe hun heller vil bruke tiden sin på.

- Det går sjelden to dager mellom hver gang jeg er ute på fisketur. Da måtte det være fordi jeg har lange vakter på jobb og ikke får anledning. Det er det kjekkeste jeg vet, og jeg ville selvsagt helst ha fisket hver eneste dag, sier Jeanett.

Deltar i konkurranser

Slik har det imidlertid ikke alltid vært. Jeanett vokste opp i en friluftsfamilie, med både en far og en stefar som fisket mye. Likevel var det ikke før i voksen alder at hun for alvor fikk øynene opp for fisking som hobby.

- Som barn var jeg stadig med på tur, mer eller mindre under tvang. Men i ungdomsårene tok jeg omtrent ikke i en fiskestang, forteller Jeanett.

Hun ble mor allerede som 18-åring, og i mange år dreide livet seg først og fremst om nettopp det.

- Det var først da sønnen min ble større at jeg begynte å bruke naturen mer for min egen del, og etterhvert ble det også naturlig å hente fram fiskestanga igjen. Jeg har alltid vært veldig aktiv og glad i idrett, og spilte volleyball i mange år. Jeg trente mye og hardt, og til slutt ble det for mange skader, slik at jeg måtte slutte med ballspill. Det vakuumet måtte jeg fylle med noe. Dessuten har jeg et konkurranseinstinkt av en annen verden, så å kunne kombinere friluftsliv med fiske, som også har konkurranseelementet i seg, var helt perfekt for meg, sier Jeanett.

De siste årene har hun deltatt, og gjort seg bemerket, i en rekke konkurranser, og blant annet vunnet norgesmesterskap i havfiske. Hun har reist land og strand rundt for å prøve fiskelykken, og for å lære av de beste.

- Jeg elsker å lære nye ting, og å utfordre meg selv til å bli bedre. Jeg blir aldri supergod på noe, fordi jeg synes det er så gøy å prøve forskjellige måter å fiske på, men det er akkurat sånn jeg vil ha det. Det gir meg utrolig mye glede, og så mange spennende opplevelser. Og bekjentskaper, ikke minst, sier hobbyfiskeren, som gjerne skulle sett at det var flere som henne i fiskemiljøet.

- Det hender jo jeg får med meg en av venninnene ut for å fiske, men det blir lenge mellom hver gang. Blant fiskevennene mine er jeg den eneste jenta, sier Jeanett.

Som ikke ser noen grunn til at hobbyfisket skal være så til de grader mannsdominert.

- Det er naturopplevelser, rekreasjon og spenning. Å fiske krever minimalt av utstyr, man kommer langt med en helt alminnelig stang. Det er lett tilgjengelig for de aller fleste, og det koster ingenting om man fisker i sjøen. Dessuten kan man fange sin egen middag. Kjøttfri, til og med. Og miljøvennlig. Hva mer skal til for å overbevise, ler Jeanett.

I sommer tar hun den store lidenskapen et hakk videre, og er med i teamet som i juni lanserer en egen app for fritidsfiskere og alle oss andre som såvidt har tatt i en fiskestang. Ifølge Statistisk sentralbyrå er det ingen andre land som kan vise til like stor sportsfiskerandel som Norge. Hele 1,8 millioner nordmenn over 15 år fisker én eller flere ganger i året. De ivrigste fiskerne er de som bor i bygder og på mindre tettsteder, og som Jeanett allerede har påpekt, langt de fleste er menn. Gjerne godt voksne. Men den tendensen tror fiskeentusiasten fra Odda at appen kan bidra til å gjøre noe med.

- Den skal gjøre det lettere, og gøyere, å fiske, fordi den forteller deg hvor du har størst sjanse til å få fisk, hva slags fisk du kan få der du er, og hvordan du skal fiske for å fange den. FiskHer er litt som Pokemon Go, bare med levende fisk, forteller Jeanett.

- Den hjelper deg å mestre, og mestring er viktig. Men det viktigste når man fisker er likevel håpet, sier Jeanett.

LES OGSÅ: - Alle drittkjærestene gjør at jeg setter ekstra pris på Lasse.

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer