MILJØVENNLIG: Stine Friis Hals gikk inn i 2017 med mål om å bli en mer miljøvennlig og etisk forbruker. FOTO: Privat
MILJØVENNLIG: Stine Friis Hals gikk inn i 2017 med mål om å bli en mer miljøvennlig og etisk forbruker. FOTO: Privat
Miljøvennlig:

Stine (24) får plass til en ukes søppel i et syltetøyglass

Stine Friis Hals gikk inn i 2017 med mål om å bli en mer miljøvennlig og etisk forbruker. Derfor ble hun en del av Zero Waste-bevegelsen.

Se for deg en tur til matbutikken. Du legger epler i en pose. Chilli i en annen. Og tomatene må selvsagt få egen pose, de også. Hver eneste sminkefjerner-serviett skal brukes én gang og deretter kastes. Alle husholdningsartikler som går tomme, må pælmes og erstattes med noe nytt. Så hvordan i all verden kan folk få plass til en ukes søppel i et syltetøyglass?

Stine Friis Hals gikk inn i 2017 med mål om å bli mer etisk og miljøvennlig. Etter jul i fjor skjønte hun at det var dissonans mellom hvordan hun var og hvem hun ønsket å være.

- Jeg innså at jeg var mer opptatt av merket på sminken og klærne mine, enn hvem som har laget dem og hvilke arbeidsforhold de jobba under. Jeg ville bli en mer etisk forbruker, samtidig som jeg ønsket å ta noen grep på klimafronten. Etter ei romjul med høyt forbruk begynte jeg å lure på hvilke klimakonsekvenser det kunne ha.

Siden den gang har hun gjort en drastisk forandring i livsstilen.

LES OGSÅ: Bærekraftig mote er på moten

Hva er Zero Waste?

Stine er en del av Zero Waste-bevegelsen, hvor målet er å forsøple minst mulig. Filosofien går ut på at alle produkter skal kunne brukes om igjen. De vil redusere avfall som ikke er resirkulerbart, helst til null. Dessuten mener «nullkasterne» at gjenvinning ikke heller er bra for miljøet. De vil det skal være mindre avfall i verden.

Stine falt for hvordan bevegelsen dekker flere områder rundt etisk forbruk og bærekraftighet med de fem R-ene.

- De fem R-ene bygger på pioneren Bea Johnsons metode og står for Refuse - ta avstand fra det du ikke trenger, Reduce - reduser det du trenger, Reuse - bruk det du kan om igjen, Recycle - resirkuler og Rot - komposter. Rekkefølgen er ikke tilfeldig, de tre første: Refuse, Reduce og Reuse er de viktigste. Ved å ta utgangspunkt i dette kan en utfordre seg selv til å se hvilke endringer man ønsker å ta i sin egen hverdag, forteller sosialantropolog og CEO av Zero Waste Norge, Kristine Ullaland, som også driver bloggen gronarekvardag.no.

ZERO WASTE: Kristine Ullaland er CEO av Zero Waste Norge. Foto: Mads Maurstad
ZERO WASTE: Kristine Ullaland er CEO av Zero Waste Norge. Foto: Mads Maurstad Vis mer

Fransk-amerikanske Bea Johnson er småbarnsmoren som fikk bevegelsen opp og frem og som førte til spredning på sosiale medier. Hun viste at man kan leve et tilsynelatende normalt og glamorøst liv, og samtidig kaste så lite at hun faktisk får plass til et helt års restavfall i et syltetøyglass. Syltetøyglasset har blitt et slags ideal og en klisjé i miljøet.

- Hvordan klarer man egentlig å få plass til alt søppelet sitt i et syltetøyglass?

- Det handler om å redusere det man faktisk trenger, ikke kjøpe ting man ikke har behov for, og å kjøpe mat så emballasjefritt som mulig. Resirkulere det som kan resirkuleres, og sortere riktig. Når du har gjort alt dette sitter du ikke igjen med så veldig mye restavfall –og da får det fint plass på et glass.

Det første Stine gjorde var å finne ut av hvor søpla kom fra.

– Mesteparten bestod av emballasje fra mat og produkter. Jeg er også storforbruker av take away-kaffe. Så jeg startet med å bytte ut plastposer med handlenett, ha en gjenbrukbar kaffekopp i sekken og å handle i butikker som er tilrettelagt for Zero Waste. De har vi ganske mange av i Oslo, i tillegg til grønnsaksbutikker som i stor grad er emballasjefrie.

At emballasje fra matvarer utgjør en stor del av plast og restavfallsdunken kan nok mange kjenne seg igjen i.

Ifølge Marit Kvalvåg Pettersen, seniorforsker i Nofima, reduserer det matsvinnet:

– Frukt og grønnsaker inneholder mye vann og emballasjen beholder fuktigheten og hindrer uttørking. Uemballerte grønnsaker kan bli slappe og dvaske, noe som gjør dem lite attraktive i butikken. I tillegg er emballering viktig under transport for endel produkter. Ifølge Bama har de betydelig redusert svinnet frem til butikk ved å emballere druer hos produsenten, fremfor å frakte dem uemballert.

For Stines del har livsstilen minsket hennes eget matsvinn, fordi hun ikke kjøper så mye som før.

- Jeg kjøper mindre mat av gangen og har egen oppbevaring hjemme. For eksempel har jeg gulrøtter i en glassbolle med vann i kjøleskapet. Det dumme med ferdig-emballert mat er at små husholdninger må kjøpe like mye som store. Trenger du gulrot må du kjøpe en kilo, men det rekker en kanskje ikke å spise opp. I stedet kjøper jeg akkurat det jeg trenger.

LES OGSÅ: Triksene som gjør at du unngår å kaste så mye mat

Handler i spesialbutikker

I Zero Waste-butikkene selges alle varer i løsvekt. Stine har med seg bomullsposer hjemmefra, som hun fyller med mel, sukker og brød.

- Det vanskelige er å finne ut hvor man får kjøpt alt man må ha, og å tørre å spørre folk i vanlige butikker om jeg får bruke mine egne tøyposer eller matbokser til å frakte maten i. Så langt er folk veldig positive, og det blir mange spennende samtaler med butikkeiere. Tror de fleste husker meg, for å si det sånn.

Utover maten passer hun også på at andre husholdningsartikler er så miljøvennlige som mulig. Både tannbørsten av bambus og tanntråden i silke kan komposteres. Hun velger sminke i emballasje som kan fylles opp på nytt, i tillegg til andre bærekraftige løsninger på både kjøkken og bad.

- Jeg har gjenbrukbart kaffefilter, en erstatning for plastfolie som heter Bee’s wrap og så bruker jeg menskopp.

LES OGSÅ: Her er dommen over menstruasjonskoppen

MILJØVENNLIG: Stine passer på at husholdningsartikler er så miljøvennlige som mulig. FOTO: Privat
MILJØVENNLIG: Stine passer på at husholdningsartikler er så miljøvennlige som mulig. FOTO: Privat Vis mer

Avfall i Norge

Ifølge Statistisk Sentralbyrås rapport om avfall fra husholdninger, kastet vi nærmere 2,3 millioner tonn i 2016. Det tilsvarer 433 kilo per person.

Kjartan Steen-Olsen, postdoktor ved program for industriell økologi på NTNU i Trondheim, sier at husholdningsavfall utgjør en betydelig del av den totale avfallsmengden.

- Forbrukere kan redusere mengden ved å tenke gjennom og planlegge sitt eget forbruk. Etter hvert følger produsentene opp, slik at en kan få rettet fokus på avfall og forbruk over hele leverandørkjeden. Forandring starter ofte i det små.

Han mener vi har gode ordninger for å bearbeide avfall i Norge, og at avfallet i seg selv ikke er den største miljøtrusselen. Når det kommer til forurensing som privatpersoner kan ta grep om, nevner han klimagasser.

- Miljøpåvirkningen vi privatpersoner har størst direkte kontroll over i vårt dagligliv, er utslipp av klimagasser. For å redusere disse, er reduksjon av reisekilometer med fly og bil eksempler på effektive tiltak. For dem som er veldig glad i å reise kan det for eksempel være et bra steg å heller ta færre og mer langvarige feriereiser med fly enn flere korte reiser.

LES OGSÅ: Disse matvarene kan du trygt spise selv om de har gått ut på dato

Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre litt

- Det er klart at jeg som enkeltperson ikke kan bidra like mye som om vi legger ned en oljeplattform eller forbyr bensinbiler, men jeg kan fortsatt gjøre en del, forteller Stine.

Hun håper hun kan inspirere andre via bloggen sin og har stor tro på at Zero Waste-trenden kan få større fotfeste i Norge. Hun mener estetikken kan hjelpe til.

- Jeg tror mange ønsker å redusere utslippene sine og ivrer etter gode løsninger. Zero Waste er ofte ganske Instagram-vennlig, som er en fordel. Det er lett å bli betatt av estetikken. Jeg merker folk fort blir bitt av basillen. Jeg får meldinger fra både venner og følgere hver dag som har adoptert en eller flere Zero Waste-vaner.

Kristine Ullaland i Zero Waste Norge er enig:

- Bevegelsen tiltrekker seg mange trendsettere og den visuelle tilnærmingen tror jeg er veldig viktig. Mange ønsker en grønnere hverdag, men blir overveldet av all informasjonen man må sette seg inn i. Gode visuelle inntrykk kan være en god måte å enkelt formidle et budskap.

LES OGSÅ: «Dumpster diving» blir stadig mer utbredt. Men hvor ekkelt er det, egentlig?

undefined
Til forsiden