Som barn var jeg alltid tynn og veldig aktiv, sier Stine Sandum Mondal.

– Da jeg var 15 år og fikk kjæreste som kjørte bil, begynte jeg å legge på meg. Med en kombinasjon av mer kosemat og mindre aktivitet, måtte jo vekten øke.

Da Stine var 18 år, flyttet hun sammen med kjæresten, som hun senere giftet seg med. Da hun fant ut at hun ville slanke seg, «lærte» Stine av en tynn venninne. Resultatet ble at Stine utviklet spiseforstyrrelser og anoreksi, hun var syk i to år. Stine vet nå at både eksmannen og moren var svært bekymret.

– Jeg kunne spise én kjøttpølse i løpet av en hel dag, og ble selvfølgelig underernært, sier Stine.

– Heldigvis ble jeg gravid, og da jeg sto med den positive testen i hånden, forsto jeg alvoret. Da begynte jeg å spise igjen.

Kom tidlig i puberteten

Stine forteller KKs journalist om sin berg- og dalbanereise på telefonen på vei til hytta en fredag ettermiddag. Hun er oppvokst på Lørenskog, med mamma, pappa og to yngre brødre. En helt vanlig familie med et helt normalt kosthold.

Nå bor hun på Eidsvoll med ny mann, sammen med ham har hun fått sitt femte barn.

– Jeg vokste fort og kom tidlig i puberteten, sier Stine.

– Da jeg gikk i femte klasse og var elleve år, var jeg allerede 173 cm høy og veide 50 kilo. Jeg var naturlig slank og sterk, syklet til venner og aktiviteter og sparket fotball flere dager i uka. Min vekthistorie har altså ingenting med å døyve vonde følelser å gjøre, jeg hadde en trygg og god oppvekst og har ikke slitt psykisk.

Stine var sammen med sin første mann i 20 år, 14 år som gift, og fikk fire barn i løpet av seks år. Hverdagslivet var hektisk, men Stine fortsatte å tenke «hvis bare» hun ble tynn, ville hun være fornøyd med alt.

Hun slanket seg alle årene hun var sammen med eksmannen. Stine forteller at han kastet badevekta hennes, uten at det hjalp. Stine kjøpte ny. Da hun lovet å veie seg bare én gang i måneden, godtok daværende mann badevekt i huset. Stine har kommet ut av tellinga når det gjelder slanking og dietter. Siden lavkarbo sendte henne raskt ned i vekt, var det stort sett en variant av dette hun valgte.

– Jeg klarte heller ikke å slutte med kaloritelling, noe som skremte mine nærmeste. Det var den metoden som tidligere hadde gitt meg spiseforstyrrelser, sier Stine.

– Heldigvis fikk jeg ikke tilbakefall, men det er ikke lett å hjelpe noen som ikke selv forstår og vil ta imot hjelp.

Ikke gjør det for innviklet

– Det trenger verken å være komplisert eller koste mange penger å gå ned i vekt, sier Tine Sundfør, klinisk ernæringsfysiolog med doktorgrad i ernæring.

– Du kan komme langt med «enkle grep», som å kutte ned på sukkerinntaket og justere porsjonsstørrelser. Og for å få varige resultater må man foreta varige endringer.

Ernæringsfysiologen sier at målet må være å bevare helsegevinsten over tid. Det er vanskelig å følge ekstreme dietter og heller ikke nødvendig. Man trenger ikke å slutte helt å spise enkelte matvarer eller mat fra noen matvaregrupper, slik man for eksempel gjør ved ekstreme lavkarbodietter.

Det er en hårfin balanse mellom sunne, balanserte kostholdsråd og et diettfokus som kan gå ut over livskvalitet, selvbilde og helse. Det er mulig å kombinere sunnhet og nytelse.

– Det å unne seg noe kos er viktig, i alle fall om planen er å klare å holde på endringene over tid. Ikke glem at små endringer gir store helsegevinster og at her som ellers i livet gjelder 80 prosent regelen - godt nok, sier Sundfør.

– Hverdagskostholdet er viktig. Fyller man halve tallerkenen med grønnsaker, er det supert om den andre fylles med torskefilet, men det går helt greit med pizza i ny og ne. Og etter en lett lunsj som består av knekkebrød og magert pålegg, kan det også være plass til en is i sommervarmen.

Det gikk jo til helvete likevel

Mellom de fire svangerskapene forsøkte Stine å trene og spise sunt. Hver gang hun var fornøyd med både kropp og vekt, ble hun gravid. I tillegg til fire tette barn, var Stine også gjennom spontanaborter.

– Jeg fulgte med på alt jeg kom over av lavkarbodietter og prøvde også ketokur, sier Stine.

– Jeg startet å følge den amerikanske Atkins-dietten, så kom Fedon Lindberg på banen her i Norge. Jeg klarte flere ganger ganske stor vektnedgang med disse diettene. På keto-dietten raste jeg ned 30 kilo på fem måneder. Problemet var bare at da jeg sluttet med diettene, gikk jeg opp de samme 30 kiloene pluss fem til.

Stine vet at hun er familiært disponert for høyt kolesterol og høyt blodtrykk. Faren fikk hjerteproblemer i 40 årene, og fikk etter hvert stent, derfor er det ekstra viktig for Stine å holde seg normalvektig.

Det ble imidlertid etter hvert ugjennomførbart å leve strikt på lavkarbodietter; Stine har stor familie, jobber turnus med 12 timers vakter som ambulansearbeider, liker å reise og kunne ikke velge bort alt av brød, pasta, poteter og andre ting med karbohydrater. Av og til hadde hun også behov for en lettvint løsning, som å slenge en Grandis i ovnen.

– Det gikk en stund, så sprakk jeg. Og ved hver sprekk tenkte jeg at nå var det bare å fortsette å spise, alt gikk jo til helvete likevel, sier Stine, som var et lett bytte for tilbud som «tre for to» boller og sjokolader i butikker og på bensinstasjoner.

– Jeg fikk sistemann i 2017 og min nåværende mann og jeg giftet oss i august 2018. Før bryllupet ble det lavkarbo igjen, og jeg greide å gå ned 23 kilo. Da bryllupet var overstått, hadde jeg lavkarbo langt oppi halsen.

- Jeg trodde at de to små barna mine ville ha det bedre uten meg

Løsnet da hun begynte å spise vanlig

Stine er glad i tradisjoner, og før jul 2018 ble det julebakst. Hun hadde null kontroll på inntaket og følte seg mislykket som feilet gang på gang. Etter dette lå vekten stabilt høyt, til Stine nådde sin maksvekt i juli 2021. Hun veide da 104 kilo og ville igjen prøve seg med lavkarbo, med én planlagt sprekk i måneden, frem til desember. Heller ikke dette ga den mestringsfølelsen Stine higet etter.

– Etter en rutinekontroll hos fastlegen i januar 2022, fikk jeg streng beskjed om å slutte med jojoslankingen. Blodprøvene viste at kolesterolnivået var alt for høyt, det samme var blodtrykket, sier Stine.

– Vi avtalte at jeg skulle gjøre en skikkelig innsats for å gå ned i vekt på en sunn måte, ved å spise mindre og bevege meg mer. Men da jeg kom tilbake én måned senere, hadde jeg ikke gått ned et gram.

Maria (38) er bekymret for datterens vekt: - Vil at hun skal slippe det jeg måtte gjennom

I mars takket Stine ja til legemidlet Mysimba, som hun brukte i tre måneder. Det hjalp henne over den første kneika, spesielt fordi søtsuget forsvant. 1. april 2022 bestemte Stine seg for ikke å spise sukker på et halvt år. Hun ante ikke selv hvor sukkeravhengig hun var blitt. Hun leste og lastet inn alt av kostholdsråd, og det ble dyrt å kjøpe alle ingrediensene hun trenge for å følge de ulike kostholdsplanene. Først da Stine kuttet ut dietter, og begynte å spise det samme som resten av familien, med noen unntak og i mindre porsjoner, kjente hun at hun endelig var på rett vei.

Stine fortsatte å gå til kontroller hos fastlegen, og prøvene ble bedre etter hvert som kroppen ble lettere.

– Nå veier jeg 71 kilo og får ikke panikk om vekten en dag viser et par kilo mer. Jeg har erfart hvordan jeg skal håndtere de utfordringene som dukker opp, uten verken å slutte å spise eller å leve på egg og bacon, sier Stine.

– Jeg fikk innvilget bukplastikk, og ble operert i vinter. Det gjorde også mye med selvfølelsen. Som 18 åring skjønte jeg ikke hvor farlig det er å sulte seg. Nå er jeg voksen og på en fornuftig måte bevisst på hva jeg putter i munnen. Og det finnes jo så utrolig mye god mat som også er sunn.

En mental prosess

Tine Sundfør poengterer at trivsel og sosialt samvær, også rundt matbordet, er svært viktig for vår mentale helse. Rutiner er bra, men kan bli dritkjedelige, hvis de aldri brytes.

Det å myke opp reglene og sette seg mer moderate mål, gjør det enklere å endre noen vaner. Et vekttap på 10-15 prosent av kroppsvekten, gir stor helsegevinst.

– Det finnes lite studier på jojoslanking, men vi ser at hyppige slankekurer gir økt risiko for benskjørhet. Dessuten skrur kroppen ned forbrenningen, som en overlevelsesmekanisme, når den igjen opplever store kutt i energitilførselen, altså streng diett, sier ernæringsfysiologen.

Etter uttalige slankekurer fant Madelén løsningen: Gikk ned 40 kilo på ett år

– Et kosthold som fører til at man går ned i vekt, er ikke nødvendigvis helsebringende. Det er viktig å få i seg passe mengde av blant annet mineraler og vitaminer.

Tine Sundfør minner oss også på at vektnedgang uten fysisk trening, ofte fører til tapt muskelmasse. Spiser man normalt og trener, kan vekten være den samme, men muskelmassen er større, noe som også fører til bedre forbrenning.

– Det er fort gjort å komplisere dette med å spise sunt, eller gå ned i vekt. I virkeligheten er det store helsegevinster både for samfunnet og ikke minste den enkelte, ved å gjøre ganske små justeringer som for eksempel kutte ned på sukkerinntaket og spise mer grønnsaker, sier Tine Sundfør.

Stines foreldre, hennes eksmann og nåværende mann har godkjent at de nevnes i artikkelen.

Oppdag mer mote, livsstil og historier fra virkeligheten på KK.no