I 2017 hadde Stine Valjord Hofsøy (42) hatt noen tøffe år med mange endringer. Hun hadde blant annet vært gjennom et samlivsbrudd, byttet jobb og flyttet. Hverdagen var hektisk med mye jobbing og delt omsorg for sine to barn.
Hun kjente at kroppen ikke hadde det bra, men tenkte at en lengre juleferie ville gjøre susen.
Lillejulaften, i bilen på vei hjem etter et julebesøk, oppdager hun plutselig at hun ikke klarer å snakke. Det er som at tunga sliter med å si ordene riktig og hun får ikke frem et eneste forståelig ord.
– Ungene satt i baksetet og skravlet, de var så julespente, men da jeg skulle si noe fikk jeg ikke stokket ordene i det hele tatt. Det var ikke forbindelse mellom det jeg ville si og det jeg faktisk fikk ut, det kom bare lyder, forteller hun.
Barna i baksetet merker ikke hva som skjer, men Stine blir livredd. Vel hjemme setter hun seg rolig ned og fokuserer på å puste. Ordene sitter fortsatt fast og hun må konsentrere seg med alle krefter for å si det hun vil si, men hun føler seg ellers i fin form og bestemmer seg for å ikke ringe legevakten.
Mente det kunne skyldes stress
Etter litt hvile og søvn føler hun seg bedre, men hun forteller om hendelsen til en venninne som er sykepleier. Venninnen mener det kan være stressrelatert og Stine bestemmer seg for å oppsøke fastlegen.
Her blir det tatt masse tester som alle er fine, legen er derfor enig i at episoden nok skyldes stress og Stine sykemeldes for utbrenthet. I ettertid ser hun at tegnene på utbrenthet hadde vært tilstede lenge.
– Da jeg gikk på denne smellen hadde jeg i minst to år slitt med kronisk hodepine. Jeg sov elendig og måtte bruke medisiner for å sove. Jeg hadde mye innvendig uro, hjertebank, skjelvinger og hadde ofte følelsen av at jeg kom til å svime av. Alt dette, i tillegg til at jeg hadde mye vondt i kroppen og lav energi, førte til at jeg var under utredning for ME. Bare noen uker før episoden hadde jeg besvimt på badet, uten at jeg gikk til legen med det.
– Den atferdsmessige delen ble også verre og verre. Egentlig er jeg en veldig glad og munter person, men jeg følte meg nedstemt og sur. Tålmodigheten min var lav, og jeg hadde stadige utblåsninger.
Slet med lav selvfølelse
Stresset hadde over flere år gradvis sneket seg på. Stine tror det har sammenheng med at hun lenge slet med lav selvfølelse.
– Folk sa at jeg var en person som fikk til alt. «Skulle ønske jeg hadde den energien du har» hørte jeg ofte, men sannheten var at jeg i mange år har vært en people pleaser. Jeg var en typisk flink pike som tok mye initiativ, både privat og i jobbsammenheng.
– Men da jeg ble mamma følte jeg at jeg mistet noe av kontrollen. Det var en brutal overgang, fordi jeg var vant til å ha kontroll på alt jeg holdt på med. I årene som fulgte kjente jeg ekstremt mye på tomhet og ensomhet, og jeg følte på manglende mestring i hverdagen.
Stine forsøkte å lufte disse tankene med andre, men følte at hun ikke ble møtt med forståelse. Burde hun ikke bare takknemlig over at hun hadde barn, en bra jobb og et godt hjem?
– Det endte med at jeg sluttet å snakke om det, da det jeg følte var feil. Da jeg til slutt ble utbrent var det summen av et samlivsbrudd, en jobb som slukte meg hel og at jeg i lang tid hadde skjøvet følelsene mine unna, sier hun.
Alenemamma Marit ble syk av stress: - Jeg klarte ikke å lage middag
Valgte å være åpen
Etter den skremmende hendelsen på lillejulaften, var Stine sykemeldt i over ett år. I denne perioden valgte hun å ha en veldig åpen tone og inviterte arbeidsgiveren inn i møtene med NAV og legen.
– Før møtene skrev jeg flere sider om hvor krevende jeg hadde opplevd arbeidssituasjonen på den tiden og om hvordan jeg hadde det. I ettertid fikk jeg gode tilbakemeldinger på at det gjorde det enkelt å hjelpe meg videre.
– Etter at jeg hadde vært sykemeldt i ett år, kom vi i fellesskap frem til at det var riktig og viktig for meg å ikke gå tilbake til den jobben jeg hadde. Noe som gjør at jeg i dag har et godt forhold til den tidligere arbeidsgiveren min. Det ble aldri en konflikt og jeg bærer heller ingen skam over at jeg ikke taklet jobben min. Jeg pleier å si at når man slår på lyset, forsvinner trollene.
Denne åpenheten tok Stine også med seg inn i sosiale medier, hvor hun reflekterte rundt hvordan vi lever livene våre og om det bidrar til å styrke den psykiske helsen. En tidligere sjef ser innleggene og tipser henne om en sertifisering som stressleder.
Med støtte fra kommunens næringsfond utdanner hun seg til stresscoach og i dag holder hun blant annet kurs og foredrag om stressmestring for bedrifter.
– Jeg gjennomførte sertifiseringen samtidig som jeg restituerte meg selv fra å være utbrent. Nå forstod jeg hva som fører til utbrenthet og hvorfor jeg hadde blitt det. Når jeg snakker med mennesker om dette, viser det seg at veldig mange i samme situasjon ikke får veiledning om hvordan de skal ta tak i livet sitt for å bli friske. Man blir bare bedt om å ta tiden til hjelp.
Roet ned hverdagen
Stine skjønte at hun for å bli frisk måtte skru ned hverdagstempoet. Hun fokuserte på å leve mye roligere og unngikk å legge for mange planer.
– Barna måtte også finne seg i at det ikke skulle skje noe hele tiden. De får ha en fritidsaktivitet hver, men vi skal ha ledig tid hver ettermiddag. Jeg bestemte meg også for at jeg skulle skape meg en jobb hvor jeg kunne ha det litt fritt i forhold til arbeidstider.
– Det mest radikale var kanskje at jeg ikke lenger er tilgjengelig for alle. Jeg er ganske utilgjengelig om det går på bekostning av det jeg trenger i hverdagen for å kjenne at jeg er i vater. Dette har jeg måttet øve på å stå i, da noen kan bli litt irriterte.
Stine er også opptatt av å skape små hverdagsøyeblikk hvor hun kjenner glimt av lykkefølelse og fravær av stress.
– I starten kom de veldig glimtvis, fordi de hadde vært borte så lenge, men etter hvert ble jeg nærmest avhengig av de stundene. Det kunne for eksempel være enkle ting som å gå tur i fjæra og ta opp steiner som jeg kjente på i hånda mi, eller at jeg bare satte meg ned og hørte på bølgelydene. Jeg ble opptatt av tilstedeværelse og i de stundene begynte jeg å få tilbake følelsen av glede.
Kan fortsatt slite med taleevnen
Stine kan på ekstra krevende dager fortsatt oppleve at tunga krøller seg og at hun sliter med å snakke. Hun har imidlertid skapt seg en helt annen hverdag, med stort fokus på selvomsorg og sine nærmeste relasjoner.
– Mye har forandret seg på de fem årene som har gått og det livet jeg lever nå er for mange et kjedelig liv. Men når jeg møter folk på kursene og foredragene mine, og spør dem om hva de drømmer om, svarer de fleste at de vil ha mer tid med sine nærmeste. De vil ha mer tid til å oppleve naturen, lese bøker eller spille på den gitaren som har stått nedstøvet i hjørnet.
– På grunn av mye krav fra omgivelsene, opplever jeg at mange ikke tillater seg å bruke tid på disse tingene. Ønsket mitt er at folk skal gjøre mer av det de faktisk har lyst til, sier hun.
- Noen ganger klarte jeg ikke stå oppreist og pusse tenner
Bør undersøkes av lege
Tonje Oord er lege i spesialisering i psykiatri og hjelper mennesker med stressmestring gjennom Samtalelegen, ved siden av en deltidsstilling på angstavdelingen på Modum Bad.
Hun erfarer at det å miste taleevnen helt er et nokså uvanlig symptom på stress og noe som bør undersøkes av lege umiddelbart for å utelukke sykdom som trenger akutt behandling.
– Derimot er det ikke så uvanlig man kan slite med å finne riktig ord eller uttrykk når man er under mye stress og press. Mange beskriver det som en slags «hjernetåke» og vi vet at konsentrasjonen, oppmerksomheten og hukommelsen vår reduseres ved mye og langvarig stress, sier hun.
Fysiske symptomer på stress kan være så mangt, noen av de mest vanlige er hjertebank, svimmelhet, smerter, fordøyelsesplager, hyppige infeksjoner og søvnvansker.
– Når, hvor og hva vi opplever som stressende er svært individuelt. Stress er kroppens naturlige respons på belastning hvis funksjon er å mobilisere krefter og ressurser når vi utsettes for indre og ytre belastninger. Kortvarig, akutt stress, er positivt fordi det stimulerer oss til å prestere og fokusere når vi trenger det. I tillegg er det en livsviktig overlevelsesmekanisme når vi er i reell fare eller truende situasjoner, sier hun.
– Men når stresset vedvarer over tid, uten mulighet for å hvile og hente seg igjen, begynner vi å snakke om kronisk og negativt stress og dette kan ha svært negative konsekvenser for helsa vår. Konsekvensene av å ikke ta stress på alvor kan ifølge legen være flere og påvirke mange systemer i kroppen. Det kan være medvirkende eller utløsende faktor for sykdommer som utbrenthet, angst og depresjon.
Stress kan endre hjernen
Kronisk stress øker ikke bare risikoen for sykdom, det reduserer også livskvaliteten vår.
– Studier viser at stress over tid kan medføre strukturelle endringer av hjernen vår i form av atrofi, det vil si tap av hjernemasse, og tap av nerveceller og forgreninger, samt endringer i signaloverføringen. I tillegg kan kronisk stress medføre funksjonelle endringer av hjernen som for eksempel evnen til å løse oppgaver, legge puslespill, orientere seg geografisk, sier Tonje.
– Ytterligere kan vi se redusert hukommelse, oppmerksomhet og konsentrasjon, samt redusert evne til tolkning av sanseinntrykk, problemløsning og til å ta avgjørelser. Når det kommer til hjerte-karsystemet vårt øker det risikoen for høyt blodtrykk, hjerteinfarkt, hjertearytmier, blodpropp og blødning. Stress påvirker også immunforsvaret vårt og kan gi økt sårbarhet ovenfor ulike sykdommer, blant annet kreft. Ser vi på fordøyelsessystemet vårt kan stress redusere fordøyelsesevnen og dermed opptaket av næring, samt gi økt risiko for betennelse i tarmen.
4 råd for å bekjempe stress:
Dersom du kjenner deg igjen i dette, at hverdagen oppleves som en evig spurt eller at du løper i et hamsterhjul uten mål eller mening, er det ifølge lege Tonje Oord viktig å gjøre noen grep:
Husk at du kan klare alt, men ikke alt på en gang. Sorter og prioriter, både på hjemmebane og på jobb, slik at du bruker tiden og hverdagen din på en mer meningsfull og bærekraftig måte.
Lag et mentalt regnskap. Om du har stått i mye stress over tid, er det gjerne røde tall på «kontoen». Målet ditt er å fjerne unødvendige mentale utgiftsposter, samt sørge for flere mentale inntektskilder. Hensikten er å komme i mer balanse, samt bygge opp en mental buffer-kapasitet.
Prioriter selvomsorg. Øv på å sette grenser og sin nei, gi deg selv god selvomsorg ved å prioritere hvile, pauser og logge av. Fokuser på tilstedeværelse og på å bare være «her og nå». Sørg for at du får nok søvn, næringsrik mat, regelmessig bevegelse, gode relasjoner og positiv egentid.
Sett ord på det og be om hjelp. Det er ikke meningen at vi skal klare alt alene. Snakk om hvordan du har det, enten det er med en venninne, leder eller fastlegen din.
Slik henger immunforsvaret og psyken sammen
